Blabla

Nyyyyyy bloooog

2010-04-27T02:30:00.000-07:00

Det har seg sånn at jeg har en nyyy blogg. Den er egentlig ikke så fin, men etter en lang rekke iritasjoner over det ene og det andre tekninske, endte jeg opp med å ha en blogg som sto til mailen min. Google eier sjela mi nå. Hotmail er så ut.

Here it is: Yellowish

MJ forlater skriverier!

2010-02-02T03:51:00.000-08:00

Jeg har blitt med i Radio Revolt, Trondheims egen studentradio og skal der få utløp for mine meninger om mangt og ingenting. Mellom kl 10 og 12 kan du tirsdag til fredag nyte hverdagen sammen med programmet Brønsj og meg, online live på Radiorevolt.no!

O jubel og glede, her blir det jul og bursdag HVER dag.

Sko og skolering

2010-01-20T05:00:00.000-08:00

Både skolen og salget er godt, eller i alle fall akseptabelt, i gang. Bøker er handlet og åpnet på gløtt og jeg har kjøpt meg lilla sko på Bianco for 200 kr. Supernice.

Ingen vil leke med meg

2010-01-06T10:01:00.000-08:00

Reisa er herved oppbrukt.

Alle små fugler har flydd sørover og de arme forblåste som fremdeles holder stand har begynt på jobb. Det er en skam.

Jeg vil til Mexico.

Men mest av alt i hele verden håper jeg at leiligheten i Trondheim er fikset slik at jeg og Heidi kan se frem til et fungerende toalett og elektrisk system.

Gamle synder

2010-01-05T15:23:00.001-08:00

Det er 2010 og jeg spiser fortsatt sjokolade.

A brand new year

2010-01-03T04:22:00.000-08:00

Jeg har vært så snill pike i jula, at om vi hadde feiret jul en gang til med en gang, hadde jeg fått sykt mange pakker.

Takk gud skal vi ikke det.

Neida, for nå er det godt nytt år med masse hvite ark og skitne til og 12 freshe måndter å gjøre det på. Jeg ramler fremdeles rundt i pysjboksa hjemme hos min mor i det, svært, kalde nord og pleier mitt arme legeme.

Sickest thing: Jeg blir aldri syk, bank i bordet. Men 2009 viste seg å være et år helt for seg selv. Til tross for min gjennomførte sunne livsstil, klarte jeg å havne på sykehuset TO gangen. Hver gang for nesten en uke!

Det første var jo den kjente og meget omtalte kyssesyka, som tronet lenge over ubehagelige ting jeg har opplevd. Men så, regelrett i sluttsprinten av året, kom et stjerneskudd av en nykommer og tok hele verden min med storm.

Blindtarmbetennelse.

Au.

Siste eksamensdag. Dagen før jeg skulle sette meg på flyet, klar for en jul i nord med jobbing, spising, og utragerende festing.

Smerte.

Jeg våknet altså tidlig en morgen, noe var galt. Jeg var kvalm og hadde svært ondt i magen. MEN jeg hadde også eksamen og dro dermed på skolen for å gjøre min plikt som ydmyk student. (så handlet jeg litt julegaver, dårlig dårlig ide) Så gikk jeg hjem og la meg.

Igjen, jeg kan ikke få presset sakens kjerne nok: Au.

Følgende kom en natt med spying, ynking, akking og forbanning, før jeg neste morgen ikke klarte å stå oppreist og ringte legen. Inn til fastlege, vidre til sykehus, på med finsjorta og frem med morfinen.

Skolebokeksempel på blindtarmbetennelse sa lege 1. Jada, sa lege 2, MEN la oss sende henne rundt over hele sykehuset og ta smertefulle tester på absolutt alt, sånn rent i tilfelle.

Så jeg ble sendt til observasjon, så til gynekolog, så til ultralyd, og så til kirugen. En fastlege, en turnuslege, et par studenter og en overlege, hamret alle ivrig ivei på min nå sprengte blindtarm og spurte om det gjorde ondt.

Kvinne, se på meg. Du la en fingen på magen min og jeg begynte å gråte. JA FOR VILLE FAEN, det gjør ondt.

(jeg sa ikke faen til legen mamma)

Joda. Så når de fant ut at jeg ikke var gravid, eller hadde betennelse i egglederene, og at jeg forsåvidt hadde noen glimrende eggstokker, og når de etter fem forsøk klarte å finne en blodåre brukbar til kanyle, skulle jeg altså operere bort blindtarmen.

Klippklipp. Ut med sprukket blindtarm, ut med masse gørr.

Jeg våknet til mye den samme følelsen som før egentlig? Å ha ondt før operasjon, visa etter operasjon utgjor ingen stor forskjell for meg. På sykehuset måtte jeg jo bli uansett.

De nesten dagene var preget av min salige mor, som trosset julebakst, vasking, og min iskalde leilighet for å kommer ned å få meg til å le, hvilket var både enormt hyggelig og ganske smertefult, magebevegelser var enda ikke på tale.

Og Sjur da. Som den engelen han er valgte han å dele min smerte ved å være min høyt gledelige høyt fyllesyke gjest. Det er kjærlighet det ass.

Jeg fikk noe betennelse. I bukhulen. Det var noe med det gørret som kom ut av blindtarmen. Udigg lizm.

Antibiotika er no dritt. Jeg blir helt ubrukelig av det. Men frisk, joda.

21 desember fikk jeg lov å dra. Ikke sånn helt egentlig, men mamma fikk overtalt legen siden vi hadde et fly. Jeg har aldri vært så stygg før. Det var en skam.

1. Jeg så ut som en gammel hippi på håret. 2 Jeg hadde flere sprøytestikk enn en junky. 3. Jeg var lutrygget, og magen var enda så håven etter operasjonen at jeg så ut som jeg var gravid i 4 måndte. (no shit)

En gravid 70år gammel narkoman...au.

Men så kom jeg hjem. Det var fint. Her har jeg gjort lite og ingenting i 2 uker. Det er først nå jeg beynner å bli helt frisk, antibiotikaen ga noen litt ukoselige biefekter, supplert med omgangsjuka, men man kommer seg.

Så var det nye året. Tatt i betrakning av det gamle kjører jeg på med høye ambisjoner:

Ofesielle nyttårsforsett

1. Jeg skal ikke bli syk.

2. Jeg skal kjøpe gardiner til kjøkkenet.

3. Jeg skal spille Gitar Hero 5.

Halleluja.

Communication breakdown

2009-12-07T08:02:00.000-08:00

På fredag skjedde det to ting: Telefonen min ble sperret grunnet manglende betaling. Kjedelig. Og, internettet i leiligheta forsvant grunnet en ødelagt dings. Katastrofe!

Jeg har med andre ord vært utilgjenngelig i helga. Det var fælt. Neida. Joda. Litt så.

Men jeg overlevde og her er jeg, på skolen med bena godt plantet i eksamensdritt.

Eksamen er teit.

Takk for i dag.

Sosiale do's and dont's

2009-11-25T08:28:00.000-08:00

Sosiale regler skremmer meg vettlaust.

Jeg skjønner de ikke, eller; jeg er redd for å ta feil av hvilke regler som passer til hvilke tilfeller. Hvordan å oppføre seg rett og slett.

Jeg prøver å være høffelig. Det er viktig.

Jeg prøver å være ærlig. Da er det viktig å se ann sittuasjon og person, ikke alle vil egentlig vite.

Jeg prøver å innrette meg, uten å forfalske meg. Det er en vanskelig grense, for om man ser på sittuasjonen at man ikke kan være ærlig, eller at det bare passer bedre for alle å lempe litt på krava, hvordan være høffelig uten å være falsk?

Det er et problem. Jeg, i likhet med mange andre, liker ikke falske folk. De er ikke folk de er falsk. Falsk finnes ikke, og om man derfor skal jatte med en falsk person om hytt&gevær kunne man like gjerne snakket til veggen. Det er ikke givende.

Men av og til møter man noen man ikke kjenner, eller som man kjenner men som man rett og slett ikke har noe forhold til. Dette er en helt kurrant sittuasjon, jeg kjennner mange tilfeldige personer som jeg på ingen måte har noe imot, som jeg kan annse som aldeles morsomme og smarte og hyggelige, men som jeg ikke nødvendigvis liker kjempegodt. Jeg bare kjenner dem. Hadde jeg tilbragt mer tid med dem hadde jeg sikker forgudet dem, men hele saken er nettopp at det har jeg ikke, og det er mest sannsynelig fordi vi ikke finner hverandre spesielt interessange.

Obs, viktig: Jeg liker alle vennene mine.

MEN i en slik sittuasjon, men en person du ikke har noe forhold til men som du ikke har noe imot, hvor går grensa mellom høffelig og hyggelig shittchat og falskt og irriterende smaltalk?

Vanskelig.

Jeg har ikke noe konkluderende svar. Jeg skulle bare fortelle at jeg har tenkt på saken og stiller meg tvilende, men støtter vidre forskning.

Utenom det hysjet søster på meg under en familiemiddag. Hun mente tydeligvis at jeg oppførte meg uakseptabelt, hvilket hun løste ved å hysje ganske høyt på meg, hvilket jeg mener er totalt uforskammet. Det er en hengende problemstilling. Vi får se til jula.

Ønskeliste 2 # Jul. 2

2009-11-19T11:53:00.000-08:00

MJ ønsker seg:

- Pysjbukse fra Moods of Norway! s. M

- Kjøkkenkniv, type kokk, type allbruks midtstørlelse.

- Bibelen.

-Grønne fingre.

-Kunstneriske evner.

Ønskeliste 2 # Jul

2009-11-15T09:54:00.000-08:00

1. Rivjern. Type gulerotrasper.

2. Blondegardiner til kjøkkenet.

3. Votta. Type varm og helst hjemmestrikket.

4. Bukse.

5. Leselampe

6. Bok: "Getting stoned with savages", og: "The sex lives of cannibals", begge av J Maarten Troost (www.amazon.co.uk)

7. Læsta, type supertykke.

8. Headset, til å høre på musikk, type hodetelefoner.

9. Vinterjakke. Anykind?

10. Ullcardigan fra Gina Tricot.

11. Denne! http://www.pax.no/index.php?ID=Bok&ID2=Vis&counter=1674

TATA.

Utenom det ønsker jeg meg snille barn og fred på jord. Bestått eksamen og en overbatalt jobb som gir meg mulighet til å reise overalt så mye jeg vil, men bare når jeg selv vil. God helse og aldri diabetes. Og en liten hvalp. Eller pus.

ønskeliste

2009-11-01T05:53:00.000-08:00

Mest av alt i verden ønsker jeg meg sommer. Nest etter det telepatiske evner så jeg kunnet knipset meg til Mexico. Nest etter det hadde det smakt med en skikkelig god kopp kaffe.

Jeg har ikke fätt meg en hemmelig blogg altsä

2009-09-27T05:04:00.000-07:00

Jeg har bare mista litt gnisten. Den litteraere stjerne i meg skinner ikke like sterkt som för. Det kommer vel rundt eksamenstiden, som vanelig. Ass for now er jeg i Paris. Det er to dager igjen av min to ukers tur og jeg chiller uten piller (joda därlige ordspill mä med) og leser som en idiot.

Intensivkurs. Per definisjon, et svaert intensivt kurs. Opp kl 8, skole til 12, litt byvandring, and then: Lekse. Masse lekser. När man har to timer hver dag i stede for en gang i uka fär man merkbart mindre tid til andre ting. Gresken stakkars. uff, jeg vil ikke tenke pä det en gang. Nä leser jeg historie. I teorien.

Egentlig ser jeg en film. Det er jo söndag.

Så nært men akk så fjernt

2009-08-19T03:57:00.000-07:00

Forskjellen på å bo i en avsides kjeller med pittesmå vinduer, og å bo i en lyst leilighet i 2. etasje er en liten detalje kaldt innsyn.

Eller et helt nytt forhold til ordet "nabo" om du vil.

Våre naboer er unge, velltrente menn, med sans for høy musikk, øl og lite klær. Svært lite klær. Mens jeg laffer rundt om morgenen med ullsokker, hettegenser og baggybokse, spasere våre akk så frigjorte naboer nydusjet rundt med vaskekluter rundt livet.

De om det. JEG for min del liker å holde varmen. Joda..

Lørdag på bygda

2009-08-10T13:40:00.000-07:00

Jeg shotta vodka med sylteagurk til, dansa swing til den store gullmedalje, og sovna på stuegulvet. Fordi jeg liker gulv.

Vin og vann

2009-08-07T03:22:00.000-07:00

Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der. 2 Også Jesus og disiplene hans var innbudt. 3 Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.» 4 «Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.» 5 Men hans mor sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»
6 Det sto seks vannkar av stein der, slike som brukes i jødenes renselsesskikker. Hvert av dem rommet to eller tre anker. 7 «Fyll karene med vann,» sa Jesus til tjenerne. De fylte dem til randen. 8 «Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren,» sa han. Det gjorde de. 9 Kjøkemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin.

Anker (mål)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Anker er et gammelt hulmål for flytende varer. Et anker tilsvarer 38,6038 liter, men volumet kan har variert gjennom historien.

Altså:

6 fat á 2 anker x 38,6 = 463.2

6 fat á 3 anker x 38,6 = 694,8

Jesus forvandlet altså mellom 5- og 6-hundre liter vann til vin, på nachspil, der har du en kis værd å invitere på fest.

Jeg venter

2009-08-05T13:40:00.000-07:00

Nå tenker jeg fremover folkens. Dette er for det første litt utenfor min "comfortsone", men jeg prøver da. Normalt sett liker jeg å bare la ting gå. Flyte forbi og slikt. Det pleier og ordne seg sånn nogenlunde bra, og om man bare firer litt på kravene, eller i beste fall; ikke krever i det hele tatt, funker det utmerked.

Men nå snur jeg altså på flisa. Jeg skal bli student. Igjen. Denne gangen forplikter dette til mer enn sist, for det innebærer ikke bare at jeg må ta annsvar for egen utdanning og melde meg på kurs i hytt og gevær, men jeg må og skrape og bukke med undskyldninger til halve lærerstaben for forsinkede og fraværende svar på mailer fra juni. Ikke bra.

Jeg tenker altså fremover, jeg kjøper ting på nett og fikser flybiletter og snakker med sjefer både her og der. Ting, om de gjør som de skal, faller på plass.

Men det er nettopp dette fallet som bekymrer meg. Ingen saker = ingen fall. Ting kan falle bittelitt feil, og så raser alt sammen. Jo høyere innsats jo hardere knusing. Krasjbombay - ute med meg.

Jeg vet ikke helt hva det er jeg frykter kan rase sammen og knuse hele min eksistens, men det er noe, et noe som lusker i bakgrunnen og får meg til å ikke besvare mailer eller betale regninger med en gang de kommer.

Dette noe burde skytes med kaldt blod og det snarest.

Uten noen egentlig slutt på dette innlegget vil jeg legge ved en liste over mine kanskje mest enerverende karaktertrekk:

1. Åpner ikke brev uten handskrift på. Jeg har utvilket en slags frykt for maskinskrevene brev. Jeg bare samler dem sammen og gjemmer de bort langt langt unna tankene mine, til jeg pluttselig finner dem og ikke tør åpne dem fordi alle frister sansyneligvis har gått ut.

2. Jeg svarer ikke på telefoner fra fremmede nummre, ganske enkelt fordi jeg alltid tror det er noen som skal kjefte på meg.

3. Jeg har en tidens til og la absolutt ALLE jeg møter få vite at jeg har dysleksi, det irriterer meg at jeg gjør det til en så stor del av livet mitt men there you go.

4. Jeg detter ofte ut av samtaler men flere mennesker og ender med å avbryte noen når de forteller noe personelig om seg selv, slik at det høres ut som de kjeder meg.

5. Jeg har en blogg som er full av meningsløse lister om megselv.

Jeg vokser og lærer

2009-08-02T03:54:00.000-07:00

Jeg liker å tro at jeg får hjulene til å gå rundt. Jovist, telefonregninger kan vært kjipe og mer enn et inkassokrav har falt i min arme mors favn, men som regel, sett i det veldig store perspektivet, flyter jeg ganske bra. Jeg spiser mat og sover under tak og alt slikt.

Livets mange harde lekser hamres inn, om enn litt sakte så i alle fall svært sikkert. Det er mye man skal kunne, rødvinsflekker forsvinner ikke av seg selv og oppvaksen skal stå leenge før den får ben å gå på.

Men noe har jeg da lært.

Helga som var hadde jeg et noe uforberedt annsvar for hus, barn og bikkje. Akkurat det i seg selv gikk ganske fint, helt til jeg på mandags formiddag sitter å ser tilfeldig ut i rommet. Blikket falt lenge på blomstene i vinduet. Kvastene i vinduet. Og tanken slo meg: "De dær kunne no trengtest å byttes ut.."

Eller evt vannes. Blomster - vann - liv. Nøkkel lå veldig nært, men likevel akk så fjernt. Tanken på å gå å hente vannkanna slo meg ikke en gang. Tørre blomster dør, thats it, i hode mitt.

Jeg vannet blomsterene til slutt, jeg knekte koden so to say. Men da jeg fortalte min mor om mitt lille tankespill lo hun og kommenterte at det var nettopp slike småting som unslapp oppdragelsen min, at jeg enda hadde noe å lære.

"Feil," svarte jeg, "jeg har lært: Jeg har ingen blomster hjemme."

Jeg har mye på hjerte

2009-07-28T14:59:00.000-07:00

Jeg har det. No shit. Klarer ikke styre meg for her kommer det:

NordNorge er dritfett. Ur lizm. Men nå begynner det å trekke sørover i meg. Trondheims calling. On me. Jeg jobber hardt for å tjene meg opp gyldne kroner, som i følge planen skal holde hode over vannet i høsten som kommer. Men planen begynner å svikte. Min frie sjel roper høyt og hardt at middag til en 10'er og pils til 8.90 is good enøf 4 me. Penger feies av min mentale bane, som den sunne norske ungdommen jeg er vil jeg ikke sperres inne under cafearbeidets evige slit, jeg vil ut, puste, late meg, danse naken i blomsterhavet og slikt.

Men altså ja.

Jeg vil ligge i gresset å lese og fundere og KOSE meg, og spise grillpølse og høre på rockandroll. Hvilket jeg skal i morgen. For da har jeg fri. HURRA.

Jeg trenger en hemmelig blogg

2009-07-18T18:33:00.001-07:00

Det er helt klart.

Krakylet og handymans

2009-07-11T04:30:00.000-07:00

Krakylet satt bak meg på flyet. Et lite barn på ca året utstyrt med moder naturs mest livskraftige lunger. Å hyle uavbrutt fra Bodø til Tromsø krever sin mann. Og sine nerver.. Nok sagt om det.

Jeg er på tur nordover. Jeg er kommet et stykke på vei alt, kun sjarmørettappen gjenstår i morgen; bussturen heimatt te reisa. Natten skal tilbringes hos Trine, og planer om pizza er alt i boks.

Ny sak: Jeg forfølges av kjekkaser. Eller, for og være på den pinelig nøyaktige siden kan det jo godt mulig være motsatt, poenget er i alle fall at siden solen tittet frem i mai har jeg ikke sett annet en hunks og brede rygger uansett hvor jeg snur meg. Jeg føler på mange måter at dette gir meg et skremmende godt innblikk i meg selv. Fins det muligens en liten, men sterk, relativt desperat stemme i meg som sier: ”Nok er nok, nå tar jeg hva som helst!”

Jeg vil jo helst tro øynene mine. Det skjer jo om ikke aldri så svært sjeldent at jeg ombestemmer meg den negative veien. Det skal sies at jeg er ganske fordømmende ved førsteinntrykk, og da ikke etter det rent estetisk utseende vel og merke! Det kan være smil, bevegelser, øyne, høflighet, you name it ill bry meg.

Men nå er plutselig alle slik. Innbydende er ordet. De bare sitter der og ser sympatiske ut og byr seg frem som gatetøser. Skamme seg. Også plutselig reiser de seg og går. Uten og si et ord. Skammelig.

Ved et sekunds dypere granskning innser jeg at uka som har gått kan være en av de utløsende faktorene for dette innlegget. Jeg har innsett at jeg trenger en mann. Ikke en hvilken som helst slas mann, neida, jeg trenger en snekker. Eller i alle fall en skinnsykt handy altmuligmann. Mitt bidrag til framtidig hytterenovering. For familie: Hør godt etter nå: Når jeg har dratt inn denne hønken av en supermann er det DET jeg har tenkt å legge i potten. Utenom det kan torva klare seg selv.

Og til alle hylende feminister der ute: Jeg har gjort mitt. Jeg roper og svinger hammeren i hytt og gever, men en snekker skal jeg ha og det er mitt siste ord i dan saken.

Jeg er forresten i skrivende øyeblikk nettopp sviktet av enda en kokk. Vi hadde 20% av en kaffedate avtalt for i kveld, og nå er han plutselig syk. Kokk strykes herved av lista, kaker kan jeg bake selv.

Sjit Helvedes Kåken (2)

2009-07-10T06:51:00.000-07:00

Noen som har sett Sjit Helvedes Kåken i Kåfjord? Google it.

Flytting kan trampe hardt på alles nerver. Spesielt mine. Forrige ukes dråpe i det berømte begeret som fløt over gjaldt seng. Etter tre netter på en sofa jeg nå i ren vranglære ikke en gang sitter i var jeg og Heidi på Ikea. Jeg hadde fått lønn og var eggeklar til å kjøpe meg en kongeseng. En billig kongeseng, men en stor en. Kingsize lizm. Valget falt på en Sultan rammemadrass på 2 x 1.40. Heidi – som foreløbi sover på det lille rommet - hadde ikke plass til en cm mer enn 1.20 og gikk til innkjøp av følgende. Med stort pågangsmot og små bankkontoer ble vi enige om å leie gratis henger av Ikea og gjøre flyttejobben selv. Vi kom oss så langt som til å feste hengeren før vi ombestemte oss og gravde frem nok penger til å få sengene fraktet hjem og bært opp den litt for bratte litt for smale trappen. Godt fornøyd med valget dro vi hjem og ventet. Guttaboys kom dagen etter og hev Heidis seng inn. Ikke min. Neida. For den egentlige forskjellen mellom en 120 og en 140 seng er at en 140 seng akkurat IKKE er mulig å få opp trappa. Det manglet 2 cm vegg. Vinduet manglet akkurat 5 cm.

Smerte, sinne, raseri. Tunge nordnorske gloser lå nært mitt hjerte når vi kjørte tilbake ut til Ikea, som jeg nå hater utover alle fornuftige grenser. Med kviteringen. Trodde jeg.

For i returdisken viser jeg frem Heidis kvitering. Til liten nytte.

Takket være noen gudegaver av noen mennesker som virkelig sto opp på riktig side av senga fikk vi likevel ordnet det. Etter nesten 2 timer på Ikea bandt vi min nye Sultan 120 fast på biltaket og suste hjem. Vi hev senga inn på rommet mitt, skrudde den sammen og satt den mot hjørne. Når jeg da oppdager at ikke en vegg på rommet, eller i hele huset for den sak, holder noe i nærheten av vater eller 90gradersvinkler, noe som vises svært godt her senga mi glipper 10 cm fra den ene veggen, ble Sjarmkåken 5 øyeblikkelig omdøpt til Skjit Hælvetes Kåken. 2.

Livmor von Helvete

2009-07-03T00:19:00.000-07:00

Jeg er i smerter.

Livmoren min er djevelens tyggeleke. Jeg er kvalm, trøtt, sint, våken og emosjonell.

When drugs dont work: Play Bob dylan and put your warface on.

Pakking

2009-06-24T10:16:00.001-07:00

Jeg har nevnt at jeg ikke liker å pakke ikke sant?

Hater å pakke. Så jeg utsetter det. Til aller, aller, aller siste stund. Det er nå. I morgen kl 900 ruller faderen og undertegnede avgårde, vi trekker sørover kan man si.

Pulverkaffe og termos med vann. Sjekk.

Brødskiver med kokt egg og ost. Sjekk.

Vann i bøtter og spann. Sjekk and sjekk.

Mariannes Klær: Pent assortert utover alle husets gulv.

Og når vi snakker om klær så skinner sola, for her kommer vinnerspørsmålet: Hva har man på seg for en 1 til 2 dagers biltur?

Komfort er selvfølgelig første stikkord, MEN, med tanke på at man uungåelig vil ende opp med å se ut som et hyppig visitert bensinstajsontoalett, trenger men jo ikke kle seg i samme stil. Jeg trenger med andre ord noe som ser bra ut i seg selv, slik at jeg slipper det, og som tåler sitting, krølling, sikkling og søling.

Anyone?

Altså, normalt sett hadde jeg gått for stor hettegenser, type svart, men det er sommer dit vi skal og jeg aner intens hete. Kjole har slått meg men then agan, det kan bli kaldt uttpå kvella.

Akk meg.

Men nok om det! Trondheim venter, so long middnattsol, jobb, og familie!

Blogg har blitt vanskelig

2009-06-23T16:33:00.000-07:00

Jeg jobber, jeg ser film, jeg spiser ca 3 middager hver dag, jeg drikker øl, og vin, noget brennevin, jeg smiler, jeg banner, jeg kjører bil.

Nå har jeg vært hjemme nesten tre uker. Det gikk alvorlig fort.

I dag har bofelleskpapet kåken 4 pakket kopper, glass, fat, wokpanne, og dekor i kanskje 500 kg avispapir, klappet og klart til forflyttning.

NÅ suser det nedover folkens! MJ og far skal ta bilen fatt og kjøre hund og hus til Røros og Tronheim. Den fremtidige sagnomsuste bilturen skal finne sted fra torsdag 25 rundt kl 4-5-6, og 18-20 timer effektiv bilkjøring fremover.

Etter annkomst på Røros natt til fredag (?) drar jeg fredag vidre til Trondheim. (Med bil.) Det skal det flyttes og vaskes og ringes og nøkler skal finnes til den nye KÅKEN (5).

Søndag annkommer theLady og etter mer vasking og mindre panikk blir det utover neste uke

SOL

SOMMER

UTEPILS

Finn frem ping-pong og kjølebag, nu skal det ferieres.

Litt nasjonalromantikk

2009-06-17T16:58:00.000-07:00

Nordnorge på sitt beste. Rett utenfor vinduet mitt.

Det er fiskevær. Egentlig. Jeg er dog ikke ute å fisker, jeg sitter i senga mi og ser lengselsfult ut vinduet. Jeg skal på jobb i morgen og prøver og forholde meg til nogenlunde anstendige leggetider. Hvilket er fulstendig uanstendig, slike netter skal tilbringes ute. Natten er noe ikke å gå glipp av for tiden.

Nettene nå er slike man må oppleve om man skal forstå hvorfor ellers oppegående fornuftige mennesker ikke bare bor her, men flytter tilbake om de på forskjellige tidspunkt fyker rundt i verden. Man skulle tro det var like enkelt å glemme disse nettene som det er å glemme alle dagene med regn, snø, sludd og motvind, men nei. Disse tider sitter så brent inne i enhver som har opplevd og oppvokst i dem at ingenting på jord vil gi samme følelsen.

Det er så strålende gloriøst enkelt vakkert at å beskrive det er fåtatt. Og poengløst. Kom opp, bli med ut, fisk og drikk og nyt og le og bruk solbriller midtnatts og fest og elsk og lukt. Komkom. Mamma er så snill at sofaplass er her til alle.

Jeg har et behov og desutten avgjørlelsesvegring

2009-06-15T11:19:00.000-07:00

Det er ikke et umiddelbart behov. Men det kan komme til å bli det en gang de nærmeste ukene. Jeg trenger en barbermaskin. En justerbar sådann. En som barberer 4 eller 8 millimeter fra hodebunnen for å være nøyaktig. Undercuten min begynner å bli buskete.

I Trondheim er ikke det noen problem, jeg vet hvor jeg skal gå to make the deed done, jeg vet når og hvor mye. På bygda er sakenes tilstand litt anderledes. Her må man stå i kø. Ofte i dager, uker, år. Nesten. Drop-in hos frisøren ble prøvd og forkastet da ventekøen ble uholdbar. 1 Frisør + masse masse bønder på trendjakt = bissybissy bee.

Det kan jo ordnes, det kan jo det. Men det er dette med planlegging som jeg liker så fryktelig lite. Dette med å måtte være akkurat der akkurat da. Desuten er jeg en noe vanskelig kunde: "Kan du da?" "ee.. vet ikke enda, må sjekke med jobb."

Det kan jo ordnes. Men det hadde vært mye lettere om jeg hadde en barbermaskin. En justerbar en. Og en klippekyndig venn. Eller mamma.

Det ordner seg nok. Jeg skal jo til Trondheim snart. Jeg kan jo legge luggen på andre siden.

Tid for ostesmørbrød. Måltid nr 50 i dag, enkelt nok grunnet at jeg ikke har klart å bestemme meg for bare èn stor middag.

Opprett en blogg

2009-06-14T14:09:00.000-07:00

Det er så såre enkelt, men akk så lett å synde. Blogging er vår tids grafitti.

Så mye søppel, så lite kunst.

Tagging, altså veggmaling, er en flere tusen år gammel kunst. Romerene tagget, "kidza" tagger, mangemilionærer tagger. På 80-tallet kunne man kalle det søppel, men ikke i dag, neida, det er streetart og det er trendy.

Dagens søppel er blogging. Foraktet og skamgjort. Slå deg løs sier internett; vær vår gjest. Som gatepushere drar de en arm sjel inn i et forlokkende nett av offentlighet. Bare litt til, og litt til, "jeg lover jeg kan slutte når jeg vil". Nei. Avhenigheten er fort et faktum.

But here I go. Talking of nada.

Blogging: Just say no.

MJ med grenser

2009-06-10T10:28:00.000-07:00

Jeg er verken lege eller grenseløs. Jeg har mine prinsipper.

I dag mens jeg var på jobb, jeg har foresten nå annkommet hjemmet og er i full sving på Bios - min oppveksts cafe, tikket det inn en melding fra Malin.

"Være med å trene i dag?"

Aiai, ugler i mosen og ulyd i sjarken alle veier. Den aller første bjella som burde ha ringt var at jeg allerede hadde lovet meg selv dypt og hellig at jeg, i mitt forsøk på å komme tilbake til treningslyst og glede, IKKE skulle tvinge meg selv ut i blodslit de dagene jeg alt har vært på jobb. Da får heller samvittigheten min ta sin tørn og lure meg ut av sofaen de dagene jeg faktisk kan velge å ligge der.

Et svakt motargument ble svart.

"Trening etter jobb? Du e jo vill jente. Kor da? Eg har ikke no meldlemskap."

..Og knus:

"Jeg ordner gratis."

Ja hva skal man si? Jeg ga etter. Jeg var ung, jeg var på jobb, jeg hadde akkurat spis kake, og jeg tenkte: Hvor farlig kan det være?

Knusende. Etter hvert som arbeidsdagen gikk lå kveldens vekt hard i bena. Mitt første forsøk på fjelltur for kun få dager siden ble friskere å friskere i minne. Smerte. Pust. Oppoverbakker så langt øye kan se. Det var et helvete mann.

Nå: Jeg skal være det første til å innrømme at jeg er i dårlig form og burde gjøre noe med det, men jeg kan og forsikre enhver som leser dette om at INGENTING kommer til å være i nærheten av å bli gjort om det er snakk om tvang og glad-kristne-helsefreaker. Da blir jeg heller hjemme.

Slik jeg gjør i dag. Når jeg kom hjem og falt om på sofaen stirret jeg mine prinsipper i hvitøyet og meldte Malin. "Jeg baker kake, du trener, vi spiser." (Omtrent, det ble også skrevet en del om bønn og nåde.)

Jeg tror hun tilgir meg. Jeg har allerede gjort det. Kaka står i ovnen.

Dagens moral: Jeg er lat og eier ikke treningslyst akkuat nå, jeg vil heller ikke få treninglyst av å omgås topptrente middelaldrene alenebarnsødre i fulltidsjobb, så før jeg setter min fot i en joggesko skal jeg ta meg et stykke digg, lese en god bok, og løpe ut på fjellet å lete etter formen min på fridagene mine.

Det er kaldt

2009-06-07T08:39:00.000-07:00

Det regner ikke, men det er omtrent det beste man kan si om været i nordnorge for tiden.

Det er kaldt.

Det er greit at det er kaldt, men det er kaldt.

Dette resulterer i flere ting:

1. Jeg skiller meg ikke ut som det hviteste kniven i skuffen. Til stor forandring har jeg takket være pils på Marinen en kledelig farge i panna og endatil noen fregner.

2. Lite mygg. Takkgud.

3. Jeg misstenker at om været ikke snur snart vil det gå svært trått med forskjellige bær. At dette engasjerer meg har nok mer med min strenge plukke-oppdragelse enn ektefølt kjærlighet til naturens gang, men det er like fult noe av det første jeg tenker på når sommern ikke kommer.

Bær.

Multebær - Til syltetøy og multekrem - uummm.

Tyttebær - Syltetøy

Jordbær - Med sløte og sukker - SOMMER.

Bringebær - Syltetøy eller fløte eller bare som de helt fantastisk er.

Blåbær - Til pannekake eller pai. Kongebær.

Krekling - Saft. Brennevin.

Rips - Gele eller syltetøy.

Syltetøy er et tøy du sylter.

(En liten innrømmelse:)

Jeg driter i hvordan det går med de nordnorske bærene. HAHA. Jeg bor i Trondheim, jeg hiver meg på en buss og vips er jeg på Røros - alias - Bærparadis. You name it ill plukk it. Håper nye kåken har en fryser.

The be my life- rock the roll.

Et perfekt egg kokes i 5.5 min.

2009-06-06T10:07:00.000-07:00

Tidenes lokalnyhet:

"Titanic-Bjørn åpner bar"

Husker dere svensken som slo ned han andre svensken men det så ut som han skulle slå til Leonardo Dicaprio (gud forby!) da Leo vant i poker? Det er naboen min.

Ohje, party like it's Hollywood.

Anyways: Han har re-åpnet en av bygdas 3 barer; den tidligere Lillebar1, nå Minibar1. Dette bestemte Troms fylkes største regionalavis seg ikke bare for å påspandere en dobbelside m/bilde, men også førstesideplass. Good go my man.

Ellers kan man i artikkelen lese alt om Hollywood-heltens nestenkariere som stuntmann, og ikke minst annonsering av kveldens store åpning av Minibar1, med kaffe og vaffelservering. (At baren var åpen i går, jeg var der jeg vet, har tydelivis ingen ting med vaffler å gjøre.) Kjendis er og personelig trener og er åpen for forslag til event-kvelder som vin- og tapaskvelder.

Dette er hva jeg personelig har klart å samle av uavhengige rykter om den igjennkommede kjendisen:

- Pappa tror han bestemte seg for å flytte tilbake på grunn av en jente, begrunnet i at man trenger en grunn.

- En kompis informerer om han hans mor hadde en "thing" med kjendis i sin ungdom.

- En liten mulgens imaginær fugl hvisket meg i øret at den nye eieren er avholdsmann. Unstated.

- Jeg var faktisk innom i dag for å prøve å finne skjerfet mitt (Mette, min gud, hadde tatt vare på det men det viste jeg ikke), og Nygutten slo øyeblikkelig av en rekke dårlige vitser som jeg på en måte respekterer. Word.

- Jeg har nå viet et helt innlegg til å rakke ned på hva avisen kun brukte to sider på. Skitt au.

Div.

2009-06-01T15:11:00.000-07:00

Her en dag gikk jeg hjem fra fest. Fra sentrum. Til Ranheim. Godt over 10 km that is, i strålende solskinn.

Utenom hverdagens mange lignende flauser går det ellers rolig. Jeg har danset offentlig igjen. Overlever.

Pakkedapperier

2009-06-01T02:55:00.000-07:00

Jeg pakker. Rydder. Gjennoppliver. Whatewa.

Rommet mitt er så vraka! Akk meg.

Planen er som følgende:

1. Finne mobilen, jeg har fått en melding og har begynt å bli litt nyskjerrig.

2. Høre på The botten is nådd av Timbuktu og velte meg i selvmedlidenhet.

3. Rydde og pakke.

Har jeg foresten fortalt om 17 mai?

Værsågod:

Mat and pils på Pair-a-dice med totalt oppegående medsammensvorne.

Best burgen in history of mankind.

Hoppende glad ungfole i finstasen. Best på landet!

KONTROLL

2009-05-29T08:02:00.000-07:00

It's call digg!

JadA, feriens første dag og det er solskinn i mitt hjerte. Ferien, selv om den ikke vil inneholde store og glamorøse reiser, er planlagt. For første gang setter jeg virkelig pris på å ha planlagt hele sommern, and here goes:

3. Juni: Konsert med søster i Tromsø.

4. Juni: Reisa

5. Juni: Bios. :)

25. juni: Trondheim - flytting og bytting av kåk til KÅKEN. (Innflyttningsfest)

4. Juli: Røros

14. Juli: Reisa - Bios

15. August: Trondheim - HEIDI sin bursdag.

Lykke lykkeli, ikke bare har jeg bestilt bilett nordover i dag, men jeg har og kjøpt ikke mindre enn TO sommerkjoler, prebursdagsgave fra min mor. Hurrahurrahurra. :

Og ikke nok med det: I kveld er det utdrikkningsfest i gammel-kåken, dvs: Fire jenter og resten av Ingvilds disco-vodka, etterfult av gratisk inngang på Blæst med DJ-something.

OG I MORRA BLIR DET SOL.

Snart ferdi

2009-05-27T14:37:00.000-07:00

Nå er jeg snart ferdi. Med eksamen, stress, dårlig vær, værre humør, bussing, tørt brød og trasig vann. Kjennes det som i alle fall. Siste eksmen er i morgen den dag og eksamensnerver er ikke-eksisterende. Alt som fantes av spenning i kroppen min forsvant for uker siden, da en traktor, lastebil og tjue velvoksene elefanter med fult hornorkester trampet ned alt spor av nervøsitet, til fordel for deres gode venn kjedsomheten. En total og lammende kjedsomhet som ikke bare er ute etter dårlig steming neida, den fyrer regelmessig opp ektefølt hat ovenfor mitt ellers så høyt elskede fag.

Jeg hater latin. I alle fall i noen timer til. To eksamner er nede, one to go, det er som om den sier som Heidi: "Jeg skal bare..." Henge igjen noen dager til og drive fanden til gråt på flatmark.

Etter eksamen skal alt bli solskinn. Bokstavelig talt, det er meldt stålende sol til helga og jeg har FRI.

Ikke jobb, ikke skole, ikke så mye som en eneste liten grammatikregel skal få plass. Sol sol sol, slaaapppe avv, drikke opp Ingvilds vodka, rydde litt kåk. Det blir fantastisk.

En liten liste:

Siste helga i mai skal inneholde:

Sol

Solsiden

solbolle

solkrem

solo

solhatt

solbriller

solsmil

solstol

sol-kaffe

sol-øl

sol-ikke-pensum-relatert-bok

Sol er digg. <3

Toppen av kransekaka

2009-05-25T10:47:00.001-07:00

Gullfisken min er død.

Den tok sitt siste svømmetak i natt og i morrest når jeg skulle gi den frokost servert med kjærlighet lå den der i all sin dødhet. Dette er toppen på den herlige kransekaka, det absolutte lavmål er å gråte på bussplassen over en død fisk.

Det var riktignok ikke stakkars fisk alene som tvang frem noen tårer gjennom min rådløse latter. Jeg er litt stressa for tia. I dag er bladt annet siste dag før eksamen og det får virkelig går som det går men får jeg noe annet enn eventyret Tres Filiae går det til helvete.

Jeg går en økonomisk katastrofe med stormskritt i møte, og har med tung hjerte innsett at det meste av ferieplaner må gruslegges brutalt.

Grunnet min helt egen feil og noen sputane bestemmelser som jeg foresten ikke har fortalt mine håpefulle foreldre om, har jeg omtrent bestemt meg for å ikke fortsette studie til neste år, men heller jobbe og reise.

For to uker siden spise jeg pølse til middag 5 dager på rad, etterfulgt av to uker med fiskegrateng til ti kroner, kneipbrød, ferdipizza på tilbud, og suppe i bøtter og spann. Needless to say har jeg ikke penger til øl.

Også regner det.

Den aller ytterste toppen, selve flagget på kransekake, må likevel være at det er HEIDI sin svartsyke svartfisk som har sunget på siste verset. Den har svømt en tynn linje på frafallets kant i over en uke, mens min elskelige skinnende fisk har svømt lykkelig og lekent ved min side gjennom eksamenstiden.

Også skjer dette.

Buuu. Nå bør sommer komme, med feriepenger, gull, og titusen grønne skoger.

GUD FOR ET KJIPT INNLEGG

2009-05-22T13:50:00.000-07:00

Jeg er et stk dårlig blogger.

Men det går bra det altså, overlever. Det gjør derimot ikke kisen i zombifilmen jeg ser på akkurat nå, neida han dør hardt og brutalt. Død snø, om noen lurer.

Hverdagen min har i det siste vært preget av veldig mye hverdag. Mye eksamensrelatert, 17 mai feirende, skandaleaktig hverdag. Jeg er ikke så vant med hverdager sånn helt egentlig, jeg har aldri hatt noe stort forbruk. Med unntak av korte perioder, og siste år på vidregående, har jeg egentlig alltid hatt noe på gang. Something liksom.

Det var da helt vilt mange zombityskere? Nekter å tro at så mange holdt til i lille øksfjord på slutten av krigen?

Det er denne studeringen. Det er vanskelig å komme unna en viss rutine når man liksom skal bruke så himmla lang tid på å lære noe. De fleksibile arbeidstidene gir meg riktignok plentum av muligheter til å variere klokkeslettene på når jeg står opp, spiser, legger meg, leser, ser på tv, går på byen, sitter i parken, men gir meg desto mindre spillerom for forskjeller som virkelig betyr noe. Klokka blir veldig uviktig.

Datoer blir fryktelig viktige. Kalendern bestemmer mye mer enn før og tvinger meg inn i avgjørelser jeg fint kunne vært foruten. Den datoen der, den datoen dit. Jeg har aldri vært flink til å forholde meg til datoer, det er en svakhet jeg har, som har lagt grunnlag for flere av mine store redsler i livet: Regninger, flybiletter, tannleger.

De siste årene har vært noe rotete. Hverdagen nå er svært ordinert. Jeg er helt håpløst forvirret. Jeg liker rot, jeg liker år uten datoer, jeg liker store forandringer og rotløshet. Men hei, jeg liker Trondheim og. Jeg liker latin, solsiden, kåken, folka, rolige dager og kontroll.

Neijoja. Gleder meg til sommern kommer og datoer blir satt litt på hylla. Så får vi se.

Only way to learn

2009-05-18T14:55:00.000-07:00

Man skal vistnok lære av å feie. Jeg liker uvitenhet. Eller, la meg omformulere meg: Om jeg stryker på eksamen vil ikke bare jeg, men alle rundt meg, gå en frådende sommer i møte.

For det skal være sagt, sommern er på vei! Og med sol, lys og pensum forsvant alt av skrivelyst som iste i sahara.

So long suckers, neida. Joda.

Norges styggeste russebuss

2009-05-11T11:38:00.000-07:00

Idioti. Jaja, tv 3 må da få bruke pengene sine på hva de vil.

Eksamen kom ti dager for tidlig i år. Den 18, for å være nøyaktig. Hvilket er noe upassende, siden jeg skal jobbe den 15, gå ut den 16, og feire nasjonaldagen på 17. Effektivitet må igangsettes.

AU, Tv3 er pinelig politisk korrekt!

Kåken 5

2009-05-08T11:41:00.000-07:00

MJ og TheLady skal flytte. Sammen. Neste måndte. JUUUHUU!! Vi gikk på EN visning, EN, sammen med mist 15 andre i en 70 kvadrats midt i sentrum til 3300 i måndten, og vi sjarmerte vette ut av utleieren, BANG, tre timer etter ringer han og tilbyr oss kåken!

Seier!

Altså: 70 kvadrat på en og en halv etasje, badekar, vaksemaskin, dører i minst fem forskjellige størlelser, 1 minutt til nærmeste butikk, en park som hage, beliggenhet midt mellom solsiden, Bakkelandet og torget. Wow.

Den er litt shabby. Eller som jeg vil si: Sjarm. Det er et gammelt trehus med svært bratte trapper og en gårdsplass. Hønene tripper og vi flytter inn den 15 neste måndte.

Jeg-gleder-meg.

Jeg har i all beskjedenhet døpt leiligheta for Kåken 5. Sist jeg bodde i et "hjem med sjarm", var i Tromsø og døra kunne ikke låses. Den het Kåken 4, fordi den fulgte i rekken etter Kåken 3, døpt av de som overga herligheten til oss. De hadde etter sigende KUN steget i standard på husrom, så Kåk1 må ha vært et salig syn.

Andre god forslag til navn er selvfølgelig "Uuur", "Urbra", "Fettnok", "Slottet", eller "Party-pimp-ur-fet-kåken-palasset".

Nå er det Nytt på Nytt!

Spander-noe-dagen!

2009-05-07T01:26:00.000-07:00

Først og fremst: Søskenbarn Mr. Strand har bursdag: Gratulere til deg.

SÅ: I dag mine frender er det Spander-noe-dagen! Selvfølgelig med et tilhørlig event på facebook, hvor intreserte kan melde sin interesse. Spander-noe-dagen er en tilfeldig arrangert festdag i regi av MJ og HeiditheLady. Den sprang ut at den tidligere suksessen: "Hvor gøy kan man ha det i Trondheim uten sol eller penger", og ventes og være banebrytende i studentmiljøet. Spander-noe-dagen gå ut på at hvem som helst som har noe, en brødskive, en PC, en kaffe, en klem, en god vits, anything you got egentlig, skal finne hygge i å spandere det på noen som ikke har det, dvs: Heidi og Marianne. Dette vil bli en festdag uten ende, her snakker vi god stemning og masse smil. MJ and Heidi stiller med underholdning og masse kjærlighet, DU stiller med fulle eller tomme lommer. En viktig del av Spander-noe-dagen er selvfølgelig at du ikke trenger å spandere noe, du kan være omså like blakk som oss, det viktigste er å grave litt i fantasien og finne frem noe som vil glede omgivelsene.

Vi er lei eksamenslesing og slutten på stipendet, i dag vil vi smile og le og aller helst heise flagg, men der gjennstår en liten detalje med de som lager kalenderene. Appropo: Til alle der ute som insisterer på å heise Det Norske Flagg i hutt og gever:

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Flaggbruk i Norge tilsier at fra og med mars til og med oktober skal det norske flagget heises kl. 08.00, og fra og med november til og medfebruar skal det heises kl. 09.00. Flagget fires ved solnedgang, men senest kl. 21.00.

I Nordland, Troms og Finnmark gjelder det egne regler for månedene november til og med februar. Da skal flagget heises kl. 10.00 og fires kl. 15.00.

Flagget skal aldri berøre bakken.

Ved dødsfall skal flagget heises til halv stang dødsdagen og bisettelsesdagen. Flagget må alltid først heises helt til topps og deretter fires ned til halv stang. Halv stang betyr at flagget fires ned en tredel av stangens lengde. Etter bisettelsen heises flagget til topps.

Et falmet og slitt flagg bør fornyes, da det ikke lenger er verdig som nasjonalsymbol. Når det kasseres skal flagget enten brennes eller sprettes opp i sømmene slik at fargene skilles.

Så vet dere det. Flagget skal altså ikke henge ute 2. mai kl svært svært tidlig på morgenen. Det er fy.

Ha en trivelig Spander-noe-dag alle sammen!

Dagen blir så lang når man står opp tidlig

2009-05-06T06:58:00.000-07:00

Jeg er kake.

Her er "jeg" subjektet, "er" verbet, og "kake" substantivet?

Dette kan jeg, for her har du jenta si som han annalysert settninger opp og ned og ihjæl siden kl 9 i morrest. Nå er det riktignok ikke så mange av settningene som ligner på "jeg er en kake". But still. Jeg liker kaker og hadde absolutt foretrukket om flere av settningene mine handlet om kaker men de handler som regel heller om krig og kristendom. Ikke like hyggelig som kake, de prøver faktsik ikke en gang. En av settingene i dag ble: "I det lysende lyset som strålte sanset de at de luktet en luktende lukt." Det var svært poetisk på latin, men dikteren satt ikke så langt fremme i meg i dag.

Været begynner å komme seg da.

Jeg har tenkt på en ting. Det er dette med mote igjen. Det grunner helt sikkert i at jeg flere ganger i det siste har blitt konfrontert i en sak jeg syns er rent svada. Noe trastisk kleskifte har jeg ikke hatt i det siste, men for noen måndter sider fant jeg ut at det ville være en god ide og kortklippe, type barbere, meg en undercut på høyre side. Jeg har ellers langt hår, bare så det er nevnt. Dette valget trives jeg godt med, og er etter hvert blitt ganske blind på det. Mange i Trondheim har undercut og de fleste er større og villere enn min lille flekk. Men likefult viser det seg at mange tydeligvis lar seg provosere av håret mitt.

Dette i seg selv syns jeg er ganske uintresangt, jeg klippet meg for fashion and fashion only, fordi jeg syns det var litt tøft. Men det er folk argumenter som begynner å sliten på mine akk så eksamensnervøse nerver.

Idiot: Hvorfor har du et behov for å skille deg ut?

MJ: Jeg skiller meg vel strengt tatt ikke ut. Mange har undercut, det er trendy.

Idiot: Men du prøver jo helt klart å gjøre opprør. Stygge klær, masse sminke..

MJ: Takk.. Nei, jeg syns ikke jeg gjør opprør. Jeg er ikke 12.

Idiot: Men du VIL jo at folk skal syntes at du er spesiell.

MJ: JA OK DET ENESTE JEG VIL I LIVET ER Å BLI SETT PÅ SOM EN FJORTEN ÅR GAMMEL SELVKUTTER SOM SYNS MAMMA OG PAPPA BARE ER SOOOO LAST YEAR.

Idiot: Å herregud hvor aggresiv du er, er du liksom for spesiell for å ha en diskusjon med en vanelig gutt som bare vil annalysere hele personeligheten din på bakgrunn av at du går med Convers.

Alle går med Convers, det er IN!

Jeg angrer ikke på hårklippen. Jeg angrer på valg av smaltalker.

No more miss nice girl

2009-05-05T14:27:00.000-07:00

Ja folkens, da var boligjaktsessongen i gang og utstyret er pusset og klart. Neglene er vasket og klippet, håret er nyvasket, og presten sjæl hadde ikke hatt en ondt ord om påkledninga. Tatoveringene er, om ikke gjemt, så i alle fall diskre. Alt er lov. Det handler ikke om å ikke være seg selv, det handler om å få drømmekåken, det handler om spillet.

For selv om man vet at man søker på en shabby leilighet, i en shabby gate, hvor du faktisk en gang har vært på en ganske shabby fest, så er ikke utleiers mål å finne noen som står i stil. Neida. Utleier vil ha pene, velstelte, ikkerøykende og høfelige piker som betaler husleia si presist hver måndte. Og jeg skjønner dem! Det er greit! Jeg godtar reglene, og er ikke så værst flink i spillet. Jeg kommer tross alt fra et meget møblert hjem, og har endatil flere vellykede jobbintervjuer på baken.

Man smiler, man snakker, man nikker, man handhilser og er så enig at det er en skam.

Jeg vil virkelig ha den kåken.

Vi har et telefonnommer. Vi skal ringe i morgen. "Ja halllo, dette er Marianne Bilden. Jeg ringer angående din annonse på Hybel.no? Ja det er riktig, Kirkegata ja."

Jeg er så klar.

Jeg har en bukse uten hull og den skal på i morgen!

Været er ikke hva det en gang var

2009-05-05T01:57:00.000-07:00

Solen har mistet sin glans, or so it may seem, det kan ha noe med en sterkt overskyet himmel.

Til tross for min endeløse kjærlighet til det enkle og bekymringsfrie vårliv, kommer disse skyene ikke hunder prosent upassende. I dag er dagen for gode tiltak, det vil si skippertak, da spesielt når det kommer til skolering og studering. Men jeg er lei. Leileilei. Jeg er så lei at jeg ikke orker å mase mer. Your dead to me now latin, I had a blast babe, but now I gotta go, I have plasces to be and people to see. Bye babe.

Om jeg kunne velge hva som helst, akkurat nå, ville jeg helst sluppet alt jeg har i hendende og reist med første og beste billigbilett langt, langt avgårde. Prøve å få meg arbeidsvisum, loffe litt, jobbe litt. Kanskje til Karibien, jo det hadde vært fett. Hoppe litt på øyer, chille i sola, leva live på 30 kr dagen. Ris, bønner, og frukt. Besk kaffe og surfing. Eller Australia, plukke frukt og leie bil. Se litt rundt, møte folk. USA for den saks skyld. Oppleve litt, get lost in the crovd og alt slikt.

Og Asia. Tyske turister og billig morro for hele familien. Funker sikkert til sitt bruk det og.

Men først Sør-Amerika. Spansk og Portugisisk. Sì! Hosteller og strender og båter og venner og a traveler never arrives.

Det trekker hardt i meg nå ass.

Kanon

2009-05-01T16:26:00.000-07:00

I annledning sol og sommer har jeg laget to lister. Værsågod:

Randoms in the sun. En cirkaplan for bøker jeg tilfeldigvis kanskje leser i sommer:

- Getting stoned whit savages, Maartin Troost.

- Post Office, Charles Bukowski.

- Trbngr - Sagaen om deminfolket, Håkon Moslet.

- Fortellerens marked, Gert Nygårshaug.

Utepils. Lest og digget sommerlitteratur:

- The sex life of cannibals, Maartin Troost.

- Harry Potter, you-know-who.

- The hitchhikers guide to the Galaxy, Duglas Adams. GENIAL.

- Uten en tråd, Jens Bjørneboe.

- Up and down the streets of Paris and London, George Orwell.

4 u'r plesure.

Finn frem engangsgrillen og ballerinaskoene, det er vår!

2009-04-27T03:17:00.000-07:00

Mai du skjønne milde kom i April i år. Hurra for global oppvarming. Neida, jo litt så, neida.

Helgen og siste del av forrige uke har derfor i stor grad vært preget av akking og uffing bladt studenter på lesesal, og stor jubel og endeløs glede for oss som valgte å pakke oss ut i finværet. Solbrillingz and grillingz, fett nok!

Personelig blir jeg så glad av sola at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg er et vårbarn uten like, jeg TRIVES på grønne enger med bøker og druer og sol sol sol. For det er noe med gress, grønt, fruktig men tørt gress hvor jeg kan ligge i timer og timer uten å måtte kle meg opp og ned med kjeledress og støvler og appeelsiin.

Vinteren ser pen ut, but it just aint my cup. Våren derrimot er minminmin, glede og juble og lykke. Thats right.

Nok sagt: Her kommer bildebevisene med spesiell omtanke for de hjemme i nord. Snøstorm fortsatt?

Sol i vårt sinn

2009-04-24T01:32:00.000-07:00

P3 suger kl 10.33. Virkelig.

Men utenom det går det bra. En typisk fin dag er i gang med passe lang soving, passe fint være og en sinnsykt korrekt kaffekopp ved min side.

Jeg er i disse dager i full sving med eksamener og oppgaveskriving, og for den intreserte leser lyder disse som så:

Middelalderlatin1002 Skriftelig 26 mai

Antikk Prosa1003 Skriftelig 28 mai

Nylatin1004 Skriftelig (?)

And the semesteroppgave: 1100-tallest Vagantpoesi og folkespråkets inntog i litteraturen. Leveres neste uke - ich.

Dette skal gå bra. NEIDA JEG KOMMER TIL Å DØ OG MINE BEN SMULDRE OPP TIL HUNDEMAT OG MITT HÅR VIL BLI TIL MAKKREIR.

Så ja. Slik er det. See you in hell bitches.

Svindel

2009-04-20T04:03:00.000-07:00

"Hvilken forsikring har du?" Var det en mann som spurte meg på vei til nachspill. "Forsikring." Sa jeg og følte at det var mer enn nok til svar.

Det var egentlig ikke slik den historien startet, men det er en god oppsumering. Jeg og to venninner hadde vært ute på by´n og hatt det riktig så koselig. Vi møtte og noen riktig koselige og særdeles skamtatoverte menn som vi sånn omtrent kjente, og det ble i det hele en riktig koselig kveld. Etter stengetid og nattmattbespising fant vi ut at vi skulle gå på nachspill, like you do, aldeles usnuskete og bare for hygg. På veien blir jeg gående og prate med en jeg ikke helt huskr hva heter, men kompisen hans het Finn. "Per" og jeg pratet om forbrukersammfunnet og jeg tok som vanlig en smule av når vi kom inn på temaet kjøp. Jeg har som kjent jobbet å Bohus og tar sterk avstand fra bruk&kast orgien det Norske Folk velter seg i.

MJ:"Jeg er en elendig selger, jeg hater å selge ting folk ikke trenger til gudogenhvermann som ikke har bedre ting å bruke lønna si på."

Per: Nja..

MJ: Mens du foreksempel. Jeg kan lett se deg som selger, ikke et ondt ord sagt om selgere de gjør bare jobben sin, det er husmorshopperene jeg missliker, men jeg kan altså se for meg deg i en overtalende rolle.

Per: Jeg jobber som selger.

MJ: HAHA. Jaja. You got the look. Så lenge du ikke er forsikringsselger.

Per: HAHA! Jaha? Jeg selger faktisk forsikringer, hva er så spesielt med det?

MJ: Her kunne jeg kommet med et langt politisk budskap om at if ødelegger norsk helsesystem, men neinei, ok. Jeg har faktisk nettopp kjøpt meg studentforsikring for Macen min, så jeg skal vel bare holde min munn.

Per: .. Hvilken forsikring har du?

MJ: Forsikring.

Per: Om du holder Macen din i handa og bare slipper den i gulvet, vil du få den dekt da?

MJ: ...

Per: Jeg kan selge deg en perfekt forsikring!

MJ: HEIDIIII??

Senere den kvelden snakket jeg samisk med overbevisning og ble kalt Sandra Lyng Haugen.

Da vet men at det er på tide å gå hjem.

Fordømt!

2009-04-18T02:11:00.000-07:00

I dag så jeg en feit flyvertinne. Det er kanskje litt frekt å si, men det er altså sant. Hun var godt over lubben. Jeg har alltid vært en særdeles politisk korrekt person, men her kommer altså fordommen frem. Det er ikke det at jeg betviler at denne kvinnen gjør en aldeles utmerked flyvertinne, tvert imot, utenom det spesielt sure fjeset hennes så hun riktig kapabel ut, og om for eksempel en kaprer skulle prøve seg, hadde jeg vært spesielt glad for å ha henne i nærheten for hun så virkelig ikke ut som en som ville la seg prikke på nesen.

Men det i min verden, helt siden jeg var et lite og uskyldig barn, har det vært en uomtvistelig fakta at man må være tynn for å være flyvertinne. Av den enkle grunn at man skal ha plass til å gå gjennom den smale korridoren. Det er selvfølgelig et svikt i denne teorien, for korridoren er jo absolutt ikke så trang at selv et ganske stort menneske, og desuttene en vogn fylt med alt i verden fra Bloody Mary til tørrfisk, fint kommer seg både opp og ned. Problemet må derfor tydeligvis være at jeg aldri før har blitt utsatt for noen inntrykk som skulle motbevise at flyvertinner kan være tykke. Alle hester er like, fordi de utfyller formen til en hest. For meg har hittil formen på en flyvertinne vært høy og tynn, og derav fordommen min.

Men nå har jeg alstå lært. På samme måte som når vi var barn og hoppet utfor garasjetaket for å se om vi kunne fly, har jeg nå opplevd at flyvertinner kan ta alle former. Det kom seint, men det kom godt. Ingen brukkne ben i alle fall.

Påskekrim

2009-04-16T01:35:00.001-07:00

Er de ingen andre enn meg som reagerer på tidenes værste påskekrim på Tinemelkkartongen?

Det er en skam!

Jeg var på Tine.no i dag og sjekket svaret, i håp om at en finurlig løsning som jeg ikke hadde sett ville løfte hele driten noen underholdende hakk, men NEIDA, selvfølgelig var det han det var, og selvfølgelig var det ingen finurlig løsning, kun de banale hundre prosent åpenbare tullesporene.

Nå liker ikke jeg krim generelt, men det får da være grenser for makkverk.

Presenting: Love of my life

2009-04-14T03:59:00.000-07:00

Bellissima!

Le presskanne-termoskopp!

Denne genialt geniale termoskoppen holder ikke bare kaffen varm i timesvis, den har og en innebygd presskannefunksjon. Det vil si at jeg kun trenger å fylle på et par skjeer kaffe hjemme, så kan jeg når som helst fylle opp med korrekt temperet vann, vente et par minutter, trykke det innebygde filteret ned, og vips! Nytraktet kaffe ANYWHERE!

Koppen rommer tre vanelige kopper (ca 5 dl), og er av upåklagelig kvalitet. Den er lekketett rundt lokket, og har en praktisk "tut-kork-luke", som forsegler drikketuten når den ikke er i bruk.

Takk til kjære mor som oppga herligheten til sin kaffetørste, hardt studerende datter. Tusen takk.

Termoskopp, Mac, og tre dager til innlevering. Jeg er så klar.

Knus bang krasj

2009-04-13T11:29:00.000-07:00

Mor: "Jeg tror jeg har gjort noe fryktelig dumt. Mona sa du kom til å bli sint, men jeg har altså kommet til å ødelegge solbrillene dine."

MJ: "Det går helt fint. Billi skrap. Ittno problemt."

Mor: "Ja men jeg er altså veldig lei for det, unskyld."

MJ: "Neinei, seriøst mamma det går helt fint. 60 spenn på H&M."

Mor: "Ok, bra."

MJ: "....Kjære mor? Jeg har knust et av de dyre vinglassene dine. Sorry."

Mor: "Uffda. Jaja. Det får gå bra det og."

Noen bedre løsning på det problemet kunne jeg ikke funnet på selv engang.

Oppdrag utført

2009-04-05T06:44:00.000-07:00

Rølp ble gjennomført i går kveld med stor suksess. Vår alles kjære Bios bø på klassereunion for bortkommene studenter fra alle Norges kroker, øl ble drukket og vill dansing til Summer Of '69 ble bedrevet. Etter den obligatoriske timen med nachspillforhøring ende jeg av ukjente grunner sammen med en ganske kjent og 5-6 ganske ukjente medspillere i en kjeller. Der satt vi fra kl 3 til 5 og spilte et byggespill med treklosser, diskuterte helsevesenet, og lovpriste herren som forsynte oss med kalde Grans Bare pils. (Jeg vant byggespillet alle gangene!) Hyggelig!

Kl 5 trasket jeg hjem i morgenlyset og forbannet meg selv for å ikke ta med solbrillene ut. Det fine med å bo i en liten bygd er at man kan gå til og fra puben, og dermed spare søkkevis med taxipenger. Det ufine med å bo i bygd er at man kan gå til og fra puben, og er derfor ikke nødt til å ta taxi.

ROCK AND ROLL

Er dagens overskrift, altså overskriften til dagen i dag. Som alltid når jeg våkner etter en kveld i Dionysos tegn startet jeg med å åpne øynene forsiktig i en urørlig stilling. Skadekontroll. Fyllesyka tar aldri i før du beveger deg, så ved misstanke om uregelmessigheter i systemet blir jeg liggende et par timer til. Jeg følte dog ingen tegn på ulage, og bedømte at bevegelse kunne godkjennes. Vel oppe hadde Kristian, en drøm av en frokostkokk, ordnet i stand egg og bacon. Hurra!

Litt avis, litt kaffe.

Her er det stopp, pliktene kaller. Telefoner burde utryddes.

Jeg trenger litt rølp i livet mitt

2009-04-04T01:39:00.000-07:00

Den siste uken har i enorm stor grad vært farget av hushold, hudpleie, rene negler og nøytral sminke. Dette har vært mitt valg og ingenting galt skal være sagt om det, men jeg kjenner absolutt en liten vulkan i magen, klar til å bryte ut med all sin ungdommelige ufinhet.

Jeg vil ha høy musikk og fete mennsker, usakelige diskusjoner, røyk i lufta, vin og øl og krøll, jeg vil ha rockefingern og nattmat og flørting. Sminke og trange bukser til folket.

Jeg liker kjøttkaker med brunsaus. Hjemmelaget mat og boller med vaniljekrem. Jeg liker å gå inn i en husmorsrolle og suse rundt og oppta megselv med småsaker, jeg har endatil planer om å lære meg å hekle. Jeg ELSKER kaffe og aviser på morgenen, ferske rundstykker og hjemmelagd syltetøy

Men hør meg bror, det har sin sjarm og spise rester til frokost og rester til lunsj, sove på nach og ta første buss hjem. Hente kaffe på cafe og trå over klær og skolebøker på vei til sofaen. Helt fra roten i mitt hjerte; jeg liker øl og pocketbøker. Jeg liker at håret mitt er bustete, jeg liker rutete sjorter og converse. Jeg liker brune puber, konserter og utepils.

Hurra for 1 mai, hurra for tirsdags-jam, hurra for vaffelkos og te.

Noe er riv ruskende galt

2009-04-03T12:11:00.000-07:00

Rompa mi ser bra ut fra siden. Omtrent alt annet er det noe feil med. Konklusjon: Mamma har for mange speil i huset.

Et utvalgt knippe komplekser:

Panna mi er altfor høy og skinnende. I dag fant jeg endatil ut at hele hode mitt har form som et egg, et kinderegg, med innebygd blondhet og manglende konsentrasjonevne.

Haka mi er for spiss, som en liten knott, yttert, og derfra går den som en hengekøye helt ned til midt på halsen.

Nakken er av type "tyr", eller pyramideformet, hvilket stjeler mange cm fra hals og gir et mer "plugg" type resultat.

OVERARMENE må på symbolsk vis skrives med store bokstaver. Fluffyheten følger helt naturlig med.

Puppene, heldige meg, aldri store, de ble lange. Takk mor natur, tusen takk.

Midje har jeg aldri hatt så den kan jeg ikke klage vidre på, selv om jeg subtilt nettopp gjorde det.

Magen har en tildens til å vokse rundt meg, som en finfin badering. Riktig type bukse og jeg har en muffin som burde avbildes i SuperMario.

Rompa er takk gud normal så lenge man ikke ser den direkte bakfra, da ser man de noe uhedige muskelhullene og fravær av hoftesving.

Muskuløse, er den hyggeligste beskrivelsen av legger og lår jeg kan komme på. MEN Morgan Kane sier at hans vigtigste krav til en kvinne er at lårene møtes hele veien opp, så take that miss moneypenny.

Stortåa mi er så skev at jeg kan knipse med den. Jeg liker å skylde på mine foreldre. Fysioterapautene lizzm.

Her er det bare en ting å gjøre. Finne frem slegga og la speilene få hva de fortjener, holde på slik når folk prøver å få gjort latin, hva er det egentlig de tror de er? Komme her og komme her..

Rock'n'roll

2009-04-03T10:48:00.000-07:00

Kjære dagbok: I dag har jeg bakt boller med vaniljekrem. Nå skal jeg drikke te og drømme om rosa ponnyer.

Jeg tror jeg trenger en øl.

Ønskeliste(r)

2009-04-02T10:34:00.000-07:00

Jeg er en ganske matrielt fornøyd person med ingen grunn til å klage what so ever. Det skal jeg heller ikke gjøre, jeg skal derimot lage meg en liten dreamstream liste, over ting som ville fått mitt lille pikehjerte til å gå i vill spinn. For å gjøre det litt mer realistisk, type-ich, deler jeg ønskene opp i forskjellige lister.

Overaskende-mye-lønn-lista:

- Ny tattz.

- Blomtrete, perfekt, sommerkjole fra Urban.

- Roskildebilett

- Røde pumps fra Bianco; wow, som i; kickasskule-jeg-har-ikke-ord.

- Bøker fra Amazon - (sinnsyke fraktepriser) - "The sexlife of canibals" og "Getting stoned with savages"

Lotto-lista:

- Ny tattz.

- Roskildebilett

- Nedbetaling av alt av lån, regninger og gjeld.

- Annsettelse av en regningsbetaler.

- Tur rundtomkring hele verden på ubestemt tid.

inkl: Shopping&Champagne i Paris, London og NY.

- Spaopphold på Malidvene m/venner

- Loffing i Alpene

- Seiling mellom de Caribiske øyer.

- Tokyo - En opplevelse i seg selv?

- backpacking overalt ellers.

Ånd-i-lampa-lista:

1. Evig sunn og frisk (og perfekt) kropp, uavhengi av sjokoladeinntak.

2. Sinnsykt-helt-åndesvakt-stor lottogevinst.

3. Eksamenslesemotivasjon. (Med resultat i bestått eksamen og ny tattz som premie)

Akkurat-nå-lista:

- Jeg ønsker at bollene jeg baker blir ok, selv om jeg først hadde for mye melk, så for mye mel. (Gjør-baking Aint my thing, jeg er en kakebaker!)

Karbonader

2009-04-02T05:35:00.000-07:00

Jeg skal stå for middagen i dag, og min personelige signaturrett skal på bordet: Hva-enn-jeg-finner-i-fryser-og-skap.

Dagens fangst etter et dypdykk i mammas fryser er karbonader. Det er her mamma avslører sine sør-norske gener. Hvilken nordlendig med respekt for seg selv spiser karbonader? D ska vær kjøttkaka æller ingenting!

Det er noe med morsslekta mi jeg aldri har fått grepet på. I hver konfirmasjon, ved hvert koldtbord, til hverdags på brødskiva, eller på loffen til fest. Karbonade.

Karbonade med løk og poteter.

Kald karbonade.

Karbonadesmørbrød.

Sistnevnte går foresten i samme forundringsboks som rekesmørbrødet, begge yndede lunsjalternativer for den elde eldregenrasjonen. Det er noe spesielt i blikket deres når de kommer inn i cafeen og skal kose seg med et skikkelig smørbrød. Med egg og erter, full fest for alle penga. Som en unge i en godisbutikk.

Personelig er jeg i tvil. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal bruke kjøttbiten til. Er det e kjøttkake? Er det en hamburger? Kan jeg ha brunsaus til?

Etter litt ettertanke har jeg besluttet og lage en sikkelig supersalat, og muligens bakte poteter, og la det stå til. Kanskje litt stekt løk. Kanskje erter. vi får se.

Hum. Handler mine tre siste innlegg om mat og drikke? Er jeg blitt tjukk? Au. Jeg registrere og at komentarer er fraværende, venligst fiks!

2009-04-01T08:16:00.000-07:00

Dette er hva jeg burde gjøre:

*Sitte med nesa i en skolastisk bok.

Dette er hva jeg ønsker å gjøre:

Men det jeg egentlig gjør er å drikke te.

Det snør og blåser og mamma har tatt bilen. Jeg har allerede trosset alle mine instinkter èn gang i dag, en linsetime lot seg vanskelig overse, selv med mine relativt så svake øyne. Men tilbake til den røde tråd: Jeg har ikke tenkt meg mer ut i dag.

Å underholde meg selv har aldri vært noe særlig problem, spesielt ikke når jeg egentlig har bissniss og skolesaker til langt oppunder armene. I dag har tiden stort sett gått med på å småprate litt med rørleggeren som pusser på badet, se online tv-serier, og drukket liter på liter med te.

Jeg er en kaffeperson. Kaffe. <3

Men noe skjer altså hver gang jeg kommer hjem. Hjem er nordnorge, snø, rene gulv, peis, tre extra kilo rundt magen, og te. Te opp og ned og mente. I dag har jeg eksempelvis drukket en hel kanne, en kanne, helt alene. Grønn te med jordbær og annanas.

De andre dagene har det gått mer i te-poser. Ikke av ymse kvalitet riktignok, neida. Min mor har orden i helsekostbutikken sin. Chai m/vanilje. Grønn blomst, også m/vanilje. Ingefærte. Peppermynte. Comfort - for et behagelig svelg - m/Lakrisrot, fennikel, kanel, appelsinskall, ingefær, timaian, sort pepper, gurkemeie, nellik, tørket sitronjuice og legestokkrose.

Joda. Te er tingen.

Mens jeg er inne på saken kom jeg på at dette faktisk er et språkelig problem for meg når jeg er på jobb. Det skjer av og til at folk foreksempel sier: "En kopp kaffe takk." Og litt etter sier de, "Og en te." ! Dette kan bety to ting. 1. De ønsker en kopp te. 2. De ønsker en til kopp kaffe.

Så går gjerne missforståelsen litt frem og tilbake med tilfeldige utfall.

"Skulle du ha en te eller en kaffe?"

"Æ sku først ha en kaffe, og så en te, te hann der, og betale hver for seg."

"Altså en kaffe og en kopp te?"

"Nei, to kaffe, men den ene er te typen min, eg veit ikke helt kor han er, tror han gikk opp, men han kommer ned med mer peng, eg har bare nok te den ene."

"Kaffen, ja, værsågod."

"Ja, også en te."

"..ok."

En uslepen diamant

2009-03-30T11:13:00.000-07:00

Jeg har et ukjent talent!

Dette er overaskende og gledelig på flere måter. Overaskende fordi det var ukjent for meg selv, jeg pleier normalt sett å blotte alle mine bedre sider via alle kanaler, og trodde strengt tatt jeg alt hadde spilt alle mine beste kort. Men nei da, min svært så behjelpelige søsterTone børstet i dag støv av gamle minner og blåste liv i glemte evner. Mine glemte evner altså.

Diskusjonen gikk som følger: Jeg sto midt i et spesielt plagsomt dilemma. Skulle jeg bake kake, slik at familien og meg selv kunne kose oss med noe godt til kaffe, kvelds, and byond, eller skulle jeg ikke bake kake, og på den måten unngå en tre-fir-tolvtusen kalorier på toppen av rolig-dagen min. Og om jeg bakte kake, la oss innse det, det kom til å skje, hvilken kake skulle bakes?

Det var da søsterTone kom med den lysende ideen: "Du kan jo lage sjokoladekjeksene dine, de er jo åndessvakt gode."

Sjokoladekjeks!

Jeg ER flink til å lage sjokoladekjeks!

Ikke helt kake, men så godt som, perfekt for en mandag. De var gått helt i glemmeboken, eller rettere sagt barndomsboken, jeg har ikke lagd de på mange år. Oppskriften fant jeg i min yrende førstefase innenfor baking, som en god nr 2 etter vaffler. Oppskriftboken het Den Store Kokeboka og hadde bilder for hvert trinn. Det beste med oppskrifta er at det er umulig å få det feil, selv når man gjør feil. (Jeg bommet litt på mel-mengden og måtte improvosere litt, like fult gode som gull.)

Det nest beste med oppskrifta er at den er hemmelig, mohahha.

Jeg skulle lagt ut bilde. Av varme, myke, kjeks med sprø kanter og store sjokoladebiter. Men jeg finner ikke kamera, mal dere et bilde dere.

Se forøverig Heidis blogg om trendy mat - jeg følger opp!

Redekorering

2009-03-29T13:00:00.000-07:00

Jeg ønsker meg et magisk tuch av kunskap og kreativitet i salig forening som nytt design på bloggen min!

Etter hard og insatsvillig prøving og feiling gir jeg opp. Noe nytt og slående design kan dere se lenge etter. Etter å ha mast meg grønn på blogspots tilpass-funkjson, vurderte jeg faktsik og flytte hele rukelet over til iPublish. For å være brutalt ærlig lagde jeg meg faktisk en profil, men skjønte null og mindre der også.

uff.

Og enda var alt jeg ønsket meg til jul litt teknisk innsikt!

Jeg vet veldig godt hva jeg vil ha da. Et litt breiere tekstområde, og et stort, fantastisk frontbilde på toppen.

Akk meg.

Men når vi er inne på temaet vet jeg hva jeg ikke vil ha også! Som tidligere arbeider i interiøravdelingen på et utsalgsted for slikt, har jeg sterke meninger om hva du har i stua di!

Faktisk, og dette har mine siste tre samboere virkelig fått kjenne på kroppen, HATER jeg nteriørdesign. Fra sjela og langt ut i fingerspissene.

Eller, det har roet seg litt nå. Jeg blir ikke sint lenger. Jeg klarer og beherske meg når gardiner skal diskuteres. Jeg har lært og snu meg bort. Trekke pusten. Tenke pene tanker.

For er det noe som noen gang har provosert meg er det følgende:

Hver måndte, hver fuckings arme måndte, kom kaklende vaklende hysteriske husfruer løpende inn med nye lønningskontoer, klar for å blø. HVER måndte, fylte de vogn og lommer med duker og kopper og lys og lamper og puter i GULT til påske, GRØNT til fest, ELG til hytta, og ROSA til hver-en-stakkars-mandag.

Om de gjør det enda, det veit jeg ikke, men de fylte opp stue, bad og garasje i en farge i slengen. Så, etter en måndte, ble de på mirakuløst vis lei av at ALT var gull-og-orange-stripete, fikk den nye katalogen, og byttet ut hver bidige dorull til BLÅ&BEGE-PRIKKETE.

pust inn - pust ut.

Jeg syns ikke dette er greit.

Nr.1 Ikke lek overasket når svipturen din koster tre tusen spenn, den kostet tre tusen i januar, den vil koste tre tusen i april.

Nr.2. Du kan kjøpe så mange plastikbokser du bare vil, du blir fortsatt ikke kvitt kuserviset ditt.

Nr.3. Nei, jeg syns ikke dokosten med mann og mus er lekker, den er stygg!

Jeg er ferdi nå.

Blir nok ikke no nytt design med det første.

Jeg så ut vinduet at det var provoserende pent vær ute i dag

2009-03-29T10:20:00.001-07:00

En skål for deg, min kjekke venn!

og for de norske piker!

og har du en, så skål for den,

og skam få den som sviker!

Ja skam få den som elsker tvang

og hater piker, vin og sang

En skål for deg, min kjekke venn,

og for de norske piker!

- Johan Nordahl Bruun

Forunderlige fenomener

2009-03-28T09:52:00.000-07:00

Til tross for ambasiøse planer om å holde meg inne i hele dag, klarte bikkja og lure meg ut på tur. Those puppy eyes.

Mens jeg da gikk og tenkte på at det å gå tur er akkurat like kjedelig som å jogge, bare mindre smertefult og mer langdrøyt, innså jeg et nytt kroppslig fenomen.Helt siden jeg skjøt hull inni øret, altså den lille flippen forran "øreingangen", har jeg alltid følt at det øret blir kaldere i kaldvær enn det andre. Jeg har skyldt på at det er tre ganger så mye metal i det øret (det venstre), mens i det andre er det bare ett, lite hull. Dette er fremdeles gjellende, inni øret, men det som er nytt nå, etter at jeg barberte bort en del av håret på høyre side, er at det konstant føles som om det blåser mer der. Det er altså kaldest på venstre, men mest trekk på høyre.

Joda.

Jeg hadde på meg lue, det skal nevnes, jeg er da ikke uansvarlig ovenfor min egen helse, men jeg kjente at jeg hengte meg såpass opp i denne tankerekken at det eneste fornuftige var å skynde seg hjem.

Tok en dusj. Så litt på nytt på nytt. Fikk en telefon fra min mor med forespørsel om jeg kunne hanlde bakevarer til kveldens reker.

Joda, det skulle ikke stå på loffen, en kjapp tur til butikken (m/bil) var ikke å forakte, særlig siden fraværet av sukkerfri brus begynte å tære på. (En settning med tre æ'er? Dyskleksi eller morsomt fem´nomen?) På vei ut døra slo en liten tenke meg: På en scala fra en til ti, hvor langt unna trendy og velstelt klarer jeg egentlig å komme meg?

Døm selv:

Røde, pent ihjelslitte Converse.

Lyse dongribukser, 99 spenn på Bikbok. Ekte fryd for øyet.

Sort hettegenser fra H&M herreavdeling.

Rosa skjerf.

Nada sminke, kamuflert bak lilla solbriller.

Ekte rock&rollhår, uvasket på dag 2 - 3 - ich, med floker på størelse med Canada. (Min nye favoritt-metafor.

En stk forvirret og småfortvilet lizzmrocker forran brødhylla på ICA, ringende til sin mor for råd om brødkjøp. Værsågod.

Jeg vedder på på Paris Hilton aldri har hatt det så bra:

2009-03-28T02:28:00.000-07:00

Hell ye.

Slik skal en lørdag se ut. Legg speielt merke til nykvernet kaffe og de famøse læstene (strikket av min mor, men som ble borte i posten og kom ikke til sin rett før siste dag før hjemreise), og desutten, la oss ikke glemme, bamsekoppen. Sjefen selv i obligatorisk stilling hengslengt på sofaen. Den oppvakte leser ser muligens og at blide er tatt med et webcam, hvilket vil si at undertegnede har mac tilstede, og verden kunne derfor ikke være mer perfekt.

Jeg koser meg!

Familien er på heisatur til Tromsø for å se på baderomsinredning, og jeg har derfor kåken for meg selv hele dagen. Og når jeg sier kåken, mener jeg virkelig huset, med tre etasjer, en bil og en bikkje. Diggetidiggdigg.

Jada folkens, slikt slit må en arme student finne seg i.

Extra extra extra volume hairspray

2009-03-26T01:27:00.000-07:00

Dette plager meg!

Jeg forventer at alle som leser dette har enten eid, eller i alle fall sett raklame for en hårspray, hvor det blir reklamert med ekstra ekstra ekstra godt hold. Som vi også alle vet er det aldri godt hold i det hele tatt, og det får meg til å lure: Finnes det noen hårsprayer med vanlig hold? Super sexy helt-ok-hold-volumespray?

For når det fins ekstra ekstra ekstra - hva som helst - bør det jo finnes et utgangspunkt, en norm.

xs - s - m - l - XL. You catch my drift?

Ikke det, jeg skjønner utmerked godt hvorfor produsentene eventuelt har valgt å droppe helt-ok-hold produktene, for siden produktene likevel aldri funker så godt som de skal, kjøper man jo alltid det sterkeste man finner, i håp om at man med sin nye XXX superduperursexyhairspray skal klare å oppnå helt ok hold.

Men som frisøren min sier: Med nok spray går det meste.

Volume mossè derimot, la meg ikke komme i gang, jeg sier bare: Svindel.

Busspuss

2009-03-24T13:11:00.000-07:00

Buss er genialt.

Man kan sove på en buss, man kan spise, man kan ringe, lese, glo, høre på musikk, høre på samtaler, prate med noen man kjenne, ikke prate med noen man kjenner, MAN KAN sminke seg, strikke eller plukke på neglene.

Buss er et fristed. Du kan gjøre ingenting, fordi du gjør noe. Du busser. Det er progressivt og som oftes nødvendig. Det er kjedelig på en behagelig måte, fordi du må gjøre det, men må ikke gjøre noe. I motsettning til om du for eksempel sitter barnevakt for et barn som sover, og tenker: "Dette er unødvendig, jeg kunne ha gått ut og drukket øl". Eller er på jobb, og det er ingen kunder. Ingen tenker vel noen gang, "nå burde jeg virkelig løfte på rompa og vaske klær", i en buss. På en buss tvinges man til å slappe av.

Jeg liker tanken.

Nordnorge ligger foresten fortsatt der det skal. Veien mellom fergene er blitt svært ufin, men man kom seg frem. Kaffebønna er best. <3

Om å heve seg. Evt. Om å prate bare tull

2009-03-19T19:34:00.001-07:00

Jeg føler meg ganske godt plassert i samfunnet. Jeg har bare venner jeg liker, jeg studerer hva jeg vil, og jobber, fordi jeg vil, med ting jeg liker. Stort sett. Jeg sitter alene på Cafè, drikker og spiser og synger og legger på meg, uten tanke på hverken behag eller provokasjon for noen. Det faller meg helt naturlig.

Med andre ord: Jeg har ikke noe større behov for å bevise meg selv. Mange, som av forskjellige grunner kan mene å ha noe med denne utalelsen å gjøre, vil kanskje si seg uenig. Det er deres rett og vær-så-fuckings-god. Men jeg står på krava. Om det er mye jeg er usikker på, som mage, rumpe, og lår, vet jeg i alle fall hvor jeg står. Godt plantet med begge føtter i jorda jeg velger å kalle MJ-land. Innenfor mine riksgrenser fins det som seg hør og bør egene lover å regler.

Man skal være hyggelig og snill.

Man skal respektere andre og aldri snike i køen.

Man skal stå for det man sier, spesielt om man mener det.

Den siste regelen er voldsomt viktig. Ikke at de to andre ikke er, men nr. 3 er liksom avtrekkeren. Et skudd fra hofta kan gå vitalt feil, men mestrer du kunsten kan du vinne prinsessa og halve kongeriket.

En ting jeg har merket i Tondheim er hvor godt jeg passer inn i min gruppe. Alle er så mye mer assortert her enn hvor jeg kommer fra, og det krever så lite før du pluttselig er omringet av folk med de samme verdier og interesser som deg.

Jeg syns liksom ikke det er så kult jeg.

Det er morsomere å henger i gjenger hvor du kan skille deg ut, om du vil, men hvor det ikke er påkrevd for å passe inn. Det er noe med gamet, spillet vi alle syne å ta en del av, såpeserien vi så lett tar roller i, være mor eller hore. Det er noe med reglene som skurrer.

For de uskrevene reglene er klare:

Du skal være noe du ikke skal være.

Du skal skille deg ut, bare ikke fra oss.

Du skal ikke nevne, ikke med ord, det du gjore, for å kunne fortelle oss om det.

Det skal ikke være lett.

Jeg passer ikke inn.

Så jeg passer inn.

Men jeg passer ikke inn.

Så da passer jeg inn.

Bare ikke der jeg passer inn.

Derfor passer jeg inn.

Blæ. Køen ikke på BurgerKing var foresten helt ute å kjøre idag og jeg ble kalt en rocker på Lille London. Verden går av skafte.

Arme karma

2009-03-18T12:49:00.000-07:00

Tror jeg på karma? Nei.

Tror jeg på karma? Ja.

I går må jeg ha vært fryktlig snill, og i natt fryktelig slem. Dagen i dag har i alle fall hatt masse forbedringspotensiale.

Nummer 1: Søvn hadde vært greit!

Nummer 2: Alt-annet-enn-regn-og-snøvær!

Nummer 3: For all ettertid - stryk bakfylla av regninga takk. Mine penger, mine regler: Full - jatakk, Bakfull - står over!

Nummer 4: Kongesagaer på latinsk? Kvifor eg undrar?

Hihihi. Men jeg klager ikke. Jeg har sladder! Deilig, herlig, slagkraftig, sladder jeg skal dele kun med utvalgte.

En venninne av meg tror på sengekarma. Logikken er som følger: Èn dyne = En person i senga. To dyner = (hold deg fast nå) TO personer i senga. God tanke. Samboer Heidi informerer om at i så fall skulle hun til enhver tid hatt tre menn i senga sammen med henne, og hun har enda til nerver til å benekte at dette skjer. Tisktisk.

Personelig har jeg bare en dyne i senga, av den praktiske grunn at da blir det bedre plass til meg. Jeg har dog opptil flere gjestedyner, stort sett forbeholdt Malin eller sofakroken. Men om man skal følge tanken om karma, har jeg etter hvert kommet frem til at en forederisk til-og-fra-type dyne kanskje ikke er det beste forbilde?

Altså: Noe må gjøres. Slutt på gjestedyne, heretter er enten vinn eller forsvinn, ittno tull ittno knussel.

Jeg forblir nok alene med dyna mi en stund til, men frykt ei Malin, sofaen vil bli et yndet gjestested med nye to dyner og fire puter.

Gooo Patty!

2009-03-18T01:29:00.000-07:00

Gratulere med vell overstått og overlevd St. Patrick!

Som den gode irske katolikken jeg er måtte dagen selvfølgelig markeres.

Bofelleskapet, inkludert Malin, feiret med jubel og allsang på Cafe Dublin. Det var grønt, det var høylytt, rett og slett vakkert. Men midt i all festivitasen må vi og huske på hvorfor vi hever våre glass.

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

St. Patricks dag er Irlands nasjonaldag som feires den 17. mars, til minne av landets skytshelgen St. Patrick. I blant annet USA, Storbritannia og Irlander det tradisjon å kle seg i grønt denne dagen. Over hele verden møtes irer og fester med øl og musikk. Dette skjer ofte på irske puber, og mange steder holdes det parader, hvor deltagerne er kledd i grønt og oransje som et symbol på Irland.

St Patrick er også kjent som den som kristnet Irland.

Og Herren talte til Patrick: "Sjekk mann, eg bare pinche en ide her: Ka om vi lar alle matche klær, la oss si grønn, kjøpe gigantiske kløverhatta, og bruke resten av lønna på whisky og øl? Kor fett blir ikke det??"

Slik var Herrens ord og det var godt.

I all ærlighet skal jeg innrømme at jeg er noe preget av sen natt og tidlig morgen, men når man koser seg så grønnjæ** som jeg gjor i går, da SKAL man betale for det. Det er lenge siden jeg har hatt det så gøy, både ute og inne! Jeg mollkoste meg!

Nå skal jeg gå og nyte fire timer Antikk Prosa, jeg er så klar.

Karma altså..

2009-03-16T16:08:00.001-07:00

Mamma har sendt meg lester, ikke regninger slik jeg først trodde, som også er grunnen til at jeg ikke har fått stumpen i gir og hentet pakken.

Regninger er liksom ikke like fristende..

Men lester(læsta) er godt som gull, jeg - gleder - meg.

En helt annen ting: Sikkre rykter visker at det snart er vår. Et av mange sikre vårtegn er småskoenes annkomst, i alle fall for alle de som ikke gjør som meg og kjører helårs-converse. Sol og vellstand er under oppseiling og jeg gleder meg hardt og brutalt.

Flere sikkre kjennetegn:

1. Vårrengjøringsdugnad for jobben. DUGNAD? For jobben? Jeg føler meg lurt.

2. Eksamen. Ny tradisjon. Ikke helt like gøy som jobbdugnad.

3. "Bikinisessonghysteria" - Fuck det! Badedrakter tåler mye og kommer i unisize.

4. Flytting, omtrent som samene. Nomaden i meg rykker i rockefoten og trenger en kåk nærmere sentrum. Ranheim er så ut. Jeg må riktignok bli i Trondheim, jeg har da ikke kjøpt en kontorstol for ingenting.

5. Le forkjølelse. Kom du deg gjennom vinteren kan du brenne en kirke på at du får igjen sometime soon. In a nose near you.

Appropo forkjølelse: Karma is a skitten tøs, be aware.

Joda, sånn for å være helt ærlig

2009-03-15T16:07:00.000-07:00

Om jeg skulle velge en mann, akkurat nå i dette øyeblikk, som jeg måtte gifte meg med i morgen, og som måtte gift seg med meg, så ville jeg valgt Petter Stordalen.

Fra bygda, med kjærleik

2009-03-14T11:05:00.000-07:00

Ut på tur.

Familien Strand har aktivisert seg og dratt på fellesutflukt til Røros. Til hytta. Hytta var besteforeldrene Strands sommerseter, og med slike røtter påroper vi oss høylytt retten til å være lokalkjent. Far Strand er kanskje noe mer berettiget enn datter 1 og 2, men la oss kalle en spade for en spade og en detajl for en detajl. Det fins samer her og vi har samer i nord-troms, same shit.

Nå hadde jeg egentlig tenkt å komme med en liten morsomhet angående samer og Rørosbygdenes skogeierlag, men for det første ble den stjelt av Nytt på Nytt i går, og for det andre har jeg langt viktigere ting å fortelle om.

Her en dag, tirsdag var det faktisk, satt jeg hjemme kl 12 tidlig en morgen og drakk kaffe og la en slagplan over dagens studering. Helgen hadde i sin fulle helhet, fra torsdag til mandag, gått med på å jobbe, og jeg lå derfor noe etter når det gjaldt pensum. Jeg var med andre ord klar for en rolig og effektiv lesedag, helttil kl 12.12 da sjefen min ringte med, noe undrende på hvorfor jeg ikke var på jobb, der jeg skulle vært for nøyaktig 12 minutter siden. Da blei det livat i heimen. Bussen gikk 12.26 og jeg var ikke verdens reneste og peneste.

Hesepesende kom jeg frem kl 12.40 og dagen var dårlig i gang. To knuste glass senere og en spesielt travel lunsjtid gjorde lite godt for hverken humør eller utseende. Nada sminke, praktfult hår (det var en tull), og totalt fravær av frokost gjorde Marianne til en blendende sol av velvære.

Nå er vi kommet til historiens høydepunkt. Det kom kjendiser på besøk. Jada, du lese riktig. Der henger jeg i kassa, "henger" beeing correct, og inn kommer en blond, en mørk og en litt endre gretten mann, og jeg tenker: De, de spiller fottball. Jeg kjente de selfølgelig ikke igjen, med min evne til å huske annsikter har jeg jo prestert og se James Bond og sagt: "han er kjent!". Men Fottball spilte de, noe annet var faktisk ikke mulig. Så bestilte de en kaffe, en kakao, to kopper te og en ciabatta m/serranoskinke, og kaldte meg en "knupp" da jeg sa jeg skulle komme med maten til bordet. Han ene signerte til og med kviteringen, enda jeg sa han ikke behøvde det. Takktakk.

Da jeg leverte bestillingen til kollegaen min som stod på kjøkkenet, hoppet hun litt og spurte med vill glede, "Ble du starstruked nå??". ee.. Av de fottballguttene? "Ja? Per Christian something, og Tetti -lalasomething?"

KJENDISPARTY PÅ CHOCO. Wuhu.

Jaja. Jeg overlevde. Per syns foresten maten smakte utmerked. Den litt eldre grettne mannen kan i følge Søster Tone ha vært Nils Arne Eggen, men det vil forbli et mysterium, blandt annet fordi jeg glemte brillene mine.

Mamma = <3

2009-03-11T15:25:00.000-07:00

Mamma ringte for si en time siden. Lurte på om jeg hadde hentet pakken jeg skulle ha fått. Jeg vil faktsik si maste litt på netopp dette. Hun var nemlig meget spent, men ville ikke fortelle hvorfor. Mystisk. Så jeg spurte: "Hva har du sendt?" "- nei, ingen ting, bare noe, du må hent det i morgen, ingen ting altså." Humm.

Så jeg spør igjen: "Si det, kom igjen, hva har du sendt?" Men mor holder fortet. Jeg legger tanken fra meg, en stund.

I'M ON TO YOU MOMMY!

Jeg tror det er lester! Hjemmestrikkede ulllester med et ekstra lag kjærlighet, de jeg skulle få i julegave men som ikke var hundre prosent ferdi i desember!

Dette er kun en misstanke. Bekreftelse vil komme i morgen.

Jeg gleder meg.

GLEDER MEG.

Morgan Kane people!

2009-03-10T03:22:00.000-07:00

- Hva forlanger du av en kvinne, Morgan?

Hadde Charlie spurt mens de red mellom mesquit og saguaro.

Kane lot til å ta spørsmålet alvorlig.

- At lårene hennes møtes hele veien opp, svarte han omsider.

DONE! This just makes my day. Morgan Kane liksom, han sa det, Morgan Kane er jo bare Wow ikke sant? Han er jo The Man. Our Man.

Jeg har ingen mann, men jeg har en radiovekkeklokke. Noen vil si det er bedre, på sin måte. Jeg er enig, til en viss grad. 1. Mann er lik spam. Gutter kommer med mye ekstramateriale som jeg kanskje ikke er så veldig intresert i akkurat nå, det blir som å kjøpe en skikkelig fin og ny telefom, men med et altfor dyrt abonnement. Men en radiovekkeklokke derimot, vekker deg med en livlig og hyggelig stemme hver dag, holder deg med selskap ved sengen, får deg på jobb i tide.. Beste 98 kr jeg har brukt.

Nå skal det sies at jeg egentlig skulle være på skolen nå, i stede for hjemme, hvor jeg altså er. Der sviktet radiovekkeklokka, men jeg føler likevel ikke jeg kan gi den hele skylden. Som alle i forhold må begge parter gi noe. Og i morrest var det nok meg det sto på, jeg var rett og slett for avvisende, og dette angrer jeg på nå.

Vi har gjort opp nå da, det er atter fryd i heimen. Jeg skal jobbe hjemme, radioen spiller i bakgrunnen, og klokka går men tikker ikke; dette kalles idyll.

Kaffen er klar, ohje, good day.

SLIK skal en mandag være, bare ikke hver mandag

2009-03-02T11:53:00.000-08:00

Kjære mor, om du leser dette innlegget, les først dette: Skolen går fint, jobben går fint, hver mandag er ikke slik.

Kremt.

Altså. En ekte blåmandag verdig våknet jeg med hodepine og verdens minste lyst til å stå opp. Avtalen med Heidi var likevel ubrytelig, og tå etter tå lirket jeg meg ut av senga, og over det spesielt kalde men ikke spesielt rene gulvet, inn på badet. Som tredjekvinne i dusjen var det minimalt med varmtvann igjen, uten klager forøvrig, thats what ju get wen ju hang with hows. Ja..

Trygt ute av dusjen snudde dagen i en gledelig rettning. Mens Samboer Ingvild har vært på vift, har musene danset på badet, og som resultat befinner nå 50% av klærne mine på badegulvet. Luksus! Nakenpiltdansen tilbake til rommet på det fortsatt like kalde og like lite rene gulvet ble avverget.

Horedag: Tue point.

Hurradag: Uno.

Hva dagen skulle bringe var fremdeles uklart.

Det ble imidlertidig klart kun et par øyeblikk senere da sminken gikk i gulvet. Det var en slik dag.

På en slik dag skjer det flere ting. Den ene er at jeg blir fanatisk opptatt av å rekke bussen. Så opptatt faktisk, at jeg glemmer brillene, bibloteksbøkene og ordboka mi hjemme. IKKE bra.

Men vi rakk bussen. Samboer Heidi hadde brillefine planer hos obtikeren og tid ble slått i hjel på Cafe, hvor 4 espresso og en kaffe ble drukket. På en dag som denne ble det etter hvert klart hva det eneste fornuftige var å gjøre. Drite i alt som helt skole, gå fra cafe til cafe, og drikke øl til frokosten, som befant seg kl 2. Fornuftig var likevel kanskje ikke det beste ordet, men det funker - jeg har kost meg.

Etter frokost/lunsj/tidlig middag ga jeg opp. Aint my day i sad and tok bussen hjem. Sofa er en gudegave og nettskoshopping djevelens fristerinne.

Takk for i dag.

Scones og dårlig TV

2009-03-01T05:56:00.001-08:00

Dette er søndag på Ranheim i et nøtteskall, pil opp. Kanksje ikke det mest stemningsfangende bilde i verden, men la meg male et mentalt bilde for dere.

Vår kjære Astrid slo seg sammen meg undertegnede og samboer Heidi i går ettermiddag. Jeg hadde vært på jobb og hadde en gjennomført satanisk dårlig dag, jeg skal ikke fortelle om det men i fleng kan jeg nevne at jeg slo fingeren til dobbel størlelse, ble låst inne på en parkeringsplass, og skle baklengs på isen mens jeg bar en kasse glass.

Anyway: Ting lyst hedigvis opp etter jobb, en liten trøsteøl ble konsumert og me and the gang dro hjem lagde pizza. Yummu yummu yummu I'v got yummu in my stommy. Film og koserier.

Så til det som har utviklet seg til å bli en spesielt koselig søndagstradisjon på Ranheim. Astrid sov over og i morrest lagde jeg scones og havrekjeks. Kaffe, syltetøy, brunost - and its a party. Frokost er digg. Spise litt, drikke litt kaffe, spise litt mer, slappe litt av, koseposeoverdose.

Samboer Ingvild er nå kommet hjem fra London og har brakt med sjokolade og vodka til felleskapet. Hurra for Ingvild.

Jeg trives!

Bringing boys back

2009-02-25T07:19:00.000-08:00

Jeg har atter menn i levet mitt! Hipp hurra og stor festivitas. Tillat likevel å forklare:

På et tidspunkt, omtrent før og etter sist sommer, hadde jeg et lengere opphold fra alt som hadde med kormoson Y. Dette kom av flere forskjellige grunner, men poenget er i alle fall at jeg ble litt gal. Gal gal gal. Ikke fordi jeg ikke elsker alle mine kvinnelige bekjentheter, men jeg trenger litt skjegg og tull og mørkere toner.

Nå har alt dette ordnet seg! Trondheim har på magisk vis forsørget meg med (nesten) alt jeg trenger. Jeg har en Cafe-venn, en sentraltboende hip-hoper som studerer og skriver om musikk, en på alle måter utmerked samtaler.

Han kan i tillegg utvides til øldrikker og festfikser, om stemningen skulle være til stede. Herlig. Jeg har en stående film- og vinkveld avtale med hippetihopper nr 2, hvilket i tillegg gjør oss til en gjeng; jeg, Heidi, Hip 1 og Hop 2, og en gjeng skal aldri undervurderes.

Når temaet først nevnes må jeg og snike inn at mine eldre omgangskretser fra hjemmlandet også holder til i bartebyen, og jeg har en øl skrevet opp et sted.

Og ikke minst: Jeg har mannelige kolegaer! En søt smerte jeg ikke kunne leve uten, ingenting er som å kommaderes rundt på et kjøkken av menn i 8 timer. Nesten ingenting i alle fall. I alle fall: Jeg har godt av det.

Ja, også har jeg mannlige professorer. De tar seg av autioritetsbehovet mitt. "Les ditt, oversett datt". Okei!

Joda. Jeg er fornøyd.

Den oppmerksomme leser vil legge merke til at kjærlighetslivet mitt ikke er nevt, det er korrekt!

Joda. Jeg er fremdeles fornøyd. :)

Fortryllet

2009-02-24T16:38:00.000-08:00

Jeg har atter en gang latt meg lure av eventyr og amerikanske tv-serier. I god tro har jeg fylt min seng med puter, opp i og mente, men nei. Konklusjonen er følgende: Antal ganger puter er ikke forholdsmessig til ganger bedre søvn og kortere insovningstid. Æsj.

Slabbedafferier

2009-02-23T09:47:00.000-08:00

To små snikere har tyvlånt Mac mens jeg har vært på jobb, og jeg vet hvem det er! De har nemlig vært såpass beleielige at de la igjen et lite visittkort:

Et par Heidi og Hanne tatt på fersk gjerning, værsågod.

Mandag, igjen! Akk meg, det er ikke lett. Siden helgen min så brutalt ble frarøvet sofakos og ingentinggjøeing ved å jobbe, gjore jeg gjenngjell i dag. Sove lenge, se på Gossip Girl, thats a weekend any day.

I tillegg til mine slaraffenbedrivelser har jeg vasket opp etter helga. Bofelleskapet Ranheim Inn har nydt et meget trivelig besøk av tre tøffe tøtter fra Oslo, hvilket har ført med seg store konsumer av te, vin, øl og vann. I ymse rekkefølger. Jeg frykter, med god grunn, at facebook i nær fremtid vil forsøpples med enda flere fantastiske partybilder. Til tross for jobb og kyssesyka, snek jeg meg en liten tur ut på lørdag. En lørdag er ikke hvilken som helst lørdag når man er fem stivpynta, stivsminkede, drink-drikkende jenter! På en slik lørdag slår man på stortromma og slår til med ubrukelige nydelig sko, uanstendige taxiregninger, og vill dansing til alt fra Abba til Michael Jakson. God tone!

Jeg må likevel få komme med en bekjennelse: Jeg har vokst! Jeg er nå trådd inn i rekkene til de store og annsvarlige. Lørdag natt, etter upåklagelig stemning på fest og ute, takket jeg nei til nach.

Når ærligheten skal vinne på jeg jo si at jeg ikke hadde forventet dette. Jeg hadde faktisk forventet det i så liten grad at jeg hadde med meg jobb-sjorta, i tilfelle jeg måtte gå rett fra lek til allvor på jobb. Men nei, ikke denne jenta, neida. Jeg tok siste nattbuss hjem, spiste grovbrød med ost, drakk vann i bøtter og spann og la meg så pent så pent i min egen seng.

Det er vel nesten litt vedmodig jeg sier takk og forvell til ungdommens uskyldige tid, den gang jeg kom hjem en halvtime før jeg skulle være 8 timer på jobb, og var like fornøyd. Kanskje vil jeg trå tilbake og hilse på av og til, men for nå kjenner jeg at jeg foretrekker livet og søvnen, fremfor døden på jobb.

Så slik gikk altså det. Besøket har nå vendt tilbake, og jeg sitter igjen alene og venter på min due som har vært på skole og i butikken. Flink pike, skole er bra, men bare vent til hun ser hvor rent det er her hjemme, da blir det kjærlighet i heimen.

Klassisk studentsyndrom nr. 1: Om jeg rydder og vakser alt jeg kommer over trenger jeg ikke lese til eksaen.

eeæ..

XOXO - (ha en fin dag)

I took a shot of cocain and I shot my woman down

2009-02-20T08:51:00.000-08:00

Fredag: Starten på uka. Hvem mener egentlig, dypt inni sjela si, at mandag er top of the pops?

Mandag er blå, det har vi alle lært. Tirsdag er intetsigende, men med god tv. MEN igjen, god tv i dag er ikke nødvendigvis bra, og boksen alene klarer ikke heve tirsdagen i helhet. Onsdag; Odins dag, den høye selv, onsdag er selv definisjonen av midt på treet. På en onsdag trener man, drikker øl, baker kake, går på kino eller bare henger, alt er lov. Torsdag er en mulighetenes dag. Den kan fort forsvinne i mengden, da den er dagen mellom uke og helg, hvilket ofte fører til at folk på frtedag utbryter: "Tenk at det er helg allerede, hvor ble uka av?" Av og til glimter torsdagen likevel til med eneståendhet. Det kan være en konsert, torsdag er som kjent den beste av gode tilfledige konsertdager. Eller om en langhelg inkluderer torsdagen, i hvilket tilfelle torsdagen faktsik blir starten, stikk i strid med sin normale plassering.

Og så kommer fredagen. Som et friskt pust av håp og velferd. You just gotta love it. Beste skoledagen, beste ute-dagen, beste kosedagen og i tillegg hører det nærmest obligatorisk med pizza. Hallo. Like the best day ewa. Totaly.

Lørdag, søndag, shopping, champagne og sofakos. Jeg - gleder - meg.

Supermann og Brilleland

2009-02-15T10:05:00.000-08:00

Nok en produktiv helg er kommet og gått med livsendrende hendelser.

Spesielt når det gjeller menn og innsikt. Eller utsikt.

Men jeg har om ikke annet satt i gang er prosess som skal endre på det. Riktignok har jeg ingen wonderman å vise frem etter etter helgen, men alle tomler opp: Jeg har kjøpt meg briller.

Fredag ettermiddag var jeg tiltaksfull nok til å besøke en optikker, i god tro om at linser ville bli kjøpt og godt syn gjennvunnet, men den gang ei. Det har seg slik at det er en stund siden sist jeg var på linsekontroll, ett og ett halvt år that was, og fikk derfor IKKE kjøpe linser. Regler.

Noget skuffet må jeg jo si at jeg ble, jeg liker tross alt å se blader på trærne jeg som alle andre , men jeg ble altså dømt til enda mange uker uten null og nada å se gjennom. Briller har jeg aldri eid, linser har liksom vært min "greie", helt til for to uker siden da jeg gikk tom. Nok om det.

Jeg, min søster og sammboer Heidi tilbragte hele lørdagen etter i byen på leting etter perfeksjonisme i form av et skjørt, uten større hell for min del. Vi ble til slutt sliten, og får å få opp humøret bestemte vi oss for å prøve brille. Jada, man skulle kanskje ikke tro det, men å prøve alle brillene på feks Brilleland er jubeltid for hele familien. Billig og bra. Der, diskré på et lite litt jgemt bord, lå sammlingen med småstygge ferdig innstilte lesebriller. Jeg tok en kjapp titt og forventet lite og mindre, MEN DER, lå altså et par briller i tilnærmet min styrke og blinket mot meg. Fem minutter og 15o kr senere var jeg blitt den heldige eier av godt syn.

Jeg har som sagt aldri hatt briller før, og selv om jeg vet at alle tilfeldige menneske jeg møter ikke vet dette, går jeg like fult rundt med en følelse av å ha kledd meg ut. Som om jeg skulle hatt på en krone eller løsnese. Blikkene jeg ikke fikk kjentes på kroppen og sa tydelig: "Det er ikke deg, det er noe feil, du bruker da ikke briller?"

Jeg var Clark Kent!

Vi har tross alt mye tilfellse. Briller. Superkrefter. Need I say more?

Akk nei, verden vil bedras. Helst av kjekke menn i undertøy, men jeg gjør en god jobb jeg og.

Færdietten

2009-02-13T14:14:00.000-08:00

Avisen Fremtid i Nord, min egen hjemkommunes stolte lokal-avis, satte i gang en debatt om den nordnorske dialekta. Det gikk i høykultur av øverste hylle og nøyanser som "på fetthåret", og "på et kløva fetthår", oversatt "med liten margin", og "med svært liten margin". Disse utrykkene, dog svært fengende, kan likevel ikke måle seg med "færdietten", eller; Ferdig spist, forsynt. Akk o barndom, jeg ser meg selv sitte å småpirke i maten, totalt uinteresert, med en utolmodig barnehagetante hengende over meg med nervøse fingre og tikkende klokke. Mimre mimre. En annen barndomsklassiker er jo alltid "mellombar", som vi alle til stor forskrekkelse senere fant ut ikke stod i norsk ordbok, men som altså betyr å ha bar hud mellom buksa og jakka, et område derfor svært utsatt får snø.

Røske? Jeg holdt på å skrive det i stad, "..fingre klar til å røske talerken til seg...", men så tenkte jeg det var et ord verdig til et par settninger helt for seg selv. Men nå er det kanskje nok. Det betyr i alle fall rive, om noen ikke tok den.

Søster er på besøk, ost- og vinkveld er suksessfult gjennomført, nå skal det soves så vi er klar for en givende morgendag med hui og hoi. Good times, god karma bare slår til altså.

XOXO

2009-02-11T16:24:00.000-08:00

Jeg hennviser til mitt forrige innlegg og legger til at jeg er provoserende lite trøtt til at klokken er 1.25 en onsdags kveld. Utenom det har jeg det fint.

Dagen i dag, det vil si i går, har i stor grad vært preget av Ikea. Dette er nok noe jeg deler med svært mange andre mennesker i Norden, og i litt mindre men ikke ubetydelig grad, resten av verden. IKEA har gitt oss så mangt. Ivar, Helge, Jens. I dag fant jeg Jon Karlsen, som er morsomt om du vet at ordføreren i hjemkommunen min heter det, og enda morsommere om du vet at min venninne Astrid tilfeldigvis møtte han på stranda i landet syden.

Akkurat nå sitter jeg her prøver jeg å formulere for meg selv hva min mening om Ikea egentlig er. Jeg er rett og slett litt usikker. På den ene siden tenker jeg jo det at i denne masseproduksjonen av billige og personelige stiler som etter raklamen skal kunne tilpasses DEG og ditt liv, DIN hverdag og luksus, nettopp dreper poenget. Alle har like hjem med like puter og blomster og kjøkkenskuffer med vårens handtak. Det Norske Folk bytter ut servise til vinter, påske, forsommer, høst og jul, sofaen trekkes om fire ganger, gardiner blir persienner og ruller og panelløpere i rødt, hvitt og blått, og alle roper vi høyt hurra for FRIHETEN til å skape.

For du ser poenget mitt? Det blir verken billig eller personelig. Det blir trendy. Det blir ganske pent. Alt er nytt nytt nytt og rent rent rent og det skal ikke stå på prisen for èn. Men denne friheten, til å endelig leve og bygge og bo. Strengt tatt. Det lukter reklame. Vi er jo absolutt, i full viten, sug inn i et enormt og vilt forbrukersystem, for så fort vi går inn de store, gule, dørene, da er vi solgt. "Som et barn i en godtebutikk", kan like gjerne formuleres til "som en lønning på Ikea".

PÅ den andre siden:

I dag kjøpte jeg meg en kontorstol, en søppelbøtte, en skittentøyskurv, to stor kasser, tre sette-permer til å sorter regninger, skolepapirer og tegneserier, 100 te-lys, 4 telysholdere, en duk, tre små flettekurver til sminke o.l, to puter, et putetrekk, en opphengbar tre-etasjes-undertøys-sorterings-annrettning (ok, jeg aner ikke hva det egentlig er men det en PERFEKT), syltetøy, knekkebrød og to skåler til under 500. (Kaffe og softis til 10 kr, sweet!)

Og jeg elsker det.

For prinsipp være prinsipp, på slutten av dagen må vi alle sove. Helst i en seng, og helst i en seng vi har råd til.

Jeg kom hvist ikke frem til noe fornuftig i deg, ergo: Sove, nå.

Provoserende

2009-02-10T08:32:00.000-08:00

Vi møter vel alle noen hverdagens mange problemer mens vi tumler oss gjennom en kald og landrøy vinter, noen er veldig veldig små, andre er litt mer å ta tak i. Her kommer en liten oversikt over mine aller minste, men ikke minst irriterende problem jeg må hanskes med i min lettere egoistiske tilværelse.

1. Jeg bryr meg ikke om muslimske politikvinner skal bruke hijab eller ikke. Det irriterer meg derimot at det fyller nyhetsbildet. Hele saken er, etter min ukorekte mening: Fjas.

2. Det irriterer meg grenseløst når FrP blir overasket over at saksbehandlinger i NAV o.l tar lang tid, slik går det når man ikke sette penger og folk inn i statsdrevne system. Desutten blir FrP overasket, og provosert, over ALT de ikke har gjort selv, hvilket er nada, så tyst med deg tøs.

3. Barn, ungdom, og VOKSNE mennesker som subber! Bena skal LØFTES når man går, det er slik man går, det er det som er hele poenget med å gå, om bena alltid berører bakken så STÅR man.

4. Det burde være mulig i 2009 og lage klokker, det vil si armbåndsur, som ikke tikker høyere enn kjerka.

5. Det burde og være mulig og finne opp en skoleveskesvever, det vil si en innredning man kan legge i veksa som får den til å sveve, eller i alle fall bli fjerlett, slik at man kan bære den uten varig men for skulder, rygg og mental feel-good-ness.

6. Det provoserer meg at jeg får ondt i stompen min av å sitte for lenge. Når jeg først har tilbragt hele dagen på bibloteket med å lese, vil jeg føle meg bra, over hele meg. Jeg har gjort en god innsats og syns slett ikke jeg fortjener plattrompe og pukkelrygg.

7. At Norwegian legger ut billige biletter til Roma og London er bra. Det er derimot ikke bra at jeg ikke kan dra på grunn av skole, jobb og blakkhet. Det er heller ikke OK at det koster mer å dra til Oslo, enn Amsterdam. Det, min venn, sucks. Litt som Starbucks.

8. Snø er pent, ikke praktisk. Nok nå.

9. Hvorfor, kjære Gud, rev du så brutalt vekk fra meg WORDS online Latin dictionary? Nå må jeg bruke kanskje 5 ganger så lang tid på å slå opp gloser, hvilket resulterer i for mye sjokolade og punkt 6.

10. Facebook. Hat det, elsk det, bra er det ikke. Snart kommer FBI og tar meg og sjefen min legger meg til.

I dag er jeg lat

2009-02-09T06:39:00.001-08:00

Grunnet en kaffekopp som venter på meg er dette alt jeg rekker akkurat nå. Have fun!

Fakta og fiksjon

2009-02-07T16:52:00.000-08:00

Av og til har jeg egentlig ikke lyst til å skrive, men jeg har lyst til å ha lyst til å skrive, så jeg begynner å skrive å ser hva som skjer. I dag er en slik dag.

Problemet er at jeg har grunnet egen latskap ikke vært utsatt for tilstrekkelige inntrykk i det siste til å kunne danne meg noen slags form for erfaringslæring eller mening som jeg kan utrykke gjennom en blogg, hvilket jeg har funnet ut at jeg sårt trenger for å spare lesere for rent bullshit. Som altså er alternativet; rent bullshit og fiction.

Men det er jo et alternativ, fiction altså. Utfordringen da blir jo og ha fantasi nok til å hente alt ut fra eget hode. På en måte flaut, på en annen måte passelig, har jeg faktisk et fiktivt blogginnlegg lagret på Macen min. Jeg skrev det dagen før jeg egentlig skulle være med på en romjulsturnering i handball, fordi jeg var i en good roll og ville skrive med èn gang. Men så gikk det desverre slik at jeg aldri fikk spilt på turneringen, og ble da heller aldri å poste innlegget. Så ved nærmest gudommelig inngrep ble det jeg hadde ment å være fakta til fiksjon. Livet altså.

Uansett, here goes: 27.12.08

RAN!

Noen har stjålet min gode form og sunne livstil. Jeg forlot de tilsynelatende trygt hjemme hos min mor, hard oppspart ette mange år med svette, blod og tårer. Jeg blir borte et par små måndter, muligens år, men var viss på at helse og ferdigheter lå forvart der jeg forlot dem. Så her kom jeg altså hjem til jul, totalt intetanende om hva som ventet meg. Det gikk faktsik lang tid før jeg oppdaget det. En uke gikk forbi med lutefisk og pinnekjøtt og sylte og pepperkaker. Vreden stiger i meg når jeg tenker på det, hvordan kunne jeg ikke se hva som manglet, hvordan gikk det så langt? Jeg skyller på så mangt, men innser at i en sak som denne har bare èn skylden. Tyven. Oh akk, du uforsvarlige, du skruppeløse! Men det var altså ikke før den årlige romjulshandballturneringen jeg oppdaget det. Fest og glede for gamle og nye med spill og sang, halleluja. Første teng kom mens jeg fant frem det gamle handballutstyret mitt. Noen hadde byttet det om. Grepet om ballen manglet. Shortsen var for stram. Leggene manglet nærmest kraft. Da var da ikke slik det skulle være? Men jeg overså det, første feil. Tenkte, det dukker nok opp. Så jeg gikk ut på banen med godt mot, overmot vil jeg si nå. Jeg var ribbet. I fult dagslys og i påsyn av halve bygda innså jeg forbrytelsen.

Saken er nå anmeldt. Tyttebærpoliti eller ei, blir et ikke snutehus på de skyldige så blir det bølgebrus med nye sementsko, sann mine ord. Makan til frekkhet.

Vi kjenner alle en

2009-02-05T08:59:00.000-08:00

Jeg har en kollega som minner meg om en kompis av meg fra gammelt av.

For de som kjenner meg snakker jeg om Malcolm og Mattis.

De ligner på den måten at begge er to mennesker det er litt vanskelig å sette i gruppe, fordi de gjerne ikke passer inn i noen av de andre vennegruppene dine, men det gjør samtidig at det er lett og sette de sammen i en virkelig stor gruppe av folk som ikke passer inn. Selv om å bli plassert akkurat i den gruppe kanskje er det værste de kan tenke seg. Selv om jeg regner med at begge ville motsagt meg og hevdet at de var så mainstreem som det går ann, hvilket man sikker kan godta etter litt ettertanke. Anyway.

Saken er et jeg en dag fortalte kollegaen min at han minnet meg svært om denne kompisen. Han svarte at akkuart det hørte han hele tiden. Han fortalte han begynte å bli ganske lei det, for hva er vel kjipere enn å møte nye folk som etter første møte allerede har bestemt alle dine egenskaper, fordi du er "kliss lik en kompis." Jeg skjønner den. Vi hadde en liten diskusjon om dette og han påsto at det var bare en slik type han var, en slik alle kjenner en av. Etter hvert innså jeg at jeg og er en lignende type, i en helt annen gruppe dog. Jeg minner folk om en lillesøster. Dette er helt sant og ikke overdrevet: I omtrent alle vennegrupper, i alle fall 3 eller 4 land og diversje forskjellige byer har jeg fått høre, støtt og stadig, at jeg minner mennesker jeg møter om en eller annen lillesøster. Det trenger ikke være deres lillesøster, bare èn lillesøster. I'v got the look.

Da jeg sa dette til kollegaen min begynte han og le, og sa at en av de første intrykkene han hadde hatt av meg var at jeg minnet han om lillesøsteren til dama has. Helt sant.

I ettertid har jeg tenkt mer på det og kom på at jeg hadde en lignende teori før, da jeg bodde i Italia. Forsåvidt også på de fleste reiser jeg har vært på hvor jeg har blitt kjent med tilfeldige. Teorien min da var at det fantes bare et begrenset anntall trekk i verden. Ansiktstrekk, personelighet, osv. Uansett hver jeg drar hender det som regel at jeg må snu meg på gata fordi jeg tror jeg har sett noen jeg kjenner, eller snakker med noen med min onkels nese eller en venns lukt. Et eksempel som nesten skremte meg var under første forelesning med Antikk Poesi i fjor, da foreleseren min bevegde hendende pinlig nøyaktig slik littraturlæreren min i Italia gjor.

Så slik er det..

Men det var altså derfor jeg kom på utrykket "Vi kjenner alle en", nå vet ikke jeg helt hvordan det slutter, men etter egen forskning påstår jeg herved: "Vi kjenner alle en av alle."

Hverdagsklisje, dø nå.

2009-02-03T14:55:00.000-08:00

Nei og nei, jeg kjenner det, det bobler i meg, sprenger frem og jeg klarer ikke holde det tilbake.

Jeg har en mening.

Planen var holde bloggen fri for slikt, nada meninger, nadas mas. Men her kommer det, ære eller ikke være, og for å skremme bort de fleste; Det handlet om kvinner og bil.

For som en kvinne, som overhode ikke kan noe, ikke en gang en bitte liten ting, ikke en gang litt tilfeldig informasjon en eller annen en gang delte, ikke skvatt om temaet BILER, må jeg likevel si noen ord.

Jeg har i det siste lest en del relativt dårlige tegneserier hvor punshlinen er at kvinner ikke bryr seg om annet enn fargen på en bil, og har sett såpass mye reklame og komedie at jeg skjønner at dette er et fryktelig yndet tema. Det er tross alt lov å harselere med dette i dag, vi er da ikke politisk korekte heller. Faktisk er vi så lite feministisk korekt at min tidligere lærer, en god og gammel rødstrømpe fra SVs radikale dager uten BH men m/ kroppshår, til og med henne ler godt over at bilen må inn på verksted for å skifte hjul, og når noen spør hvilken bil det er så er svaret "den røde". Fint. Yttringsfrihet for alle penga.

Problemet er at jeg syns det blir for dumt. For hjernedød og usant. Hverdagsklisje på sitt værste, og den går ikke bort! Jeg er redd for klisjeer, har jeg nevnt det før? Jeg blir svett og sint og flau og tenker: Hva er vitsen? DEN ER IKKE DER.

Det fins ingen, INGEN, som kjøper en bil fordi den er "rød". NEI, jeg godtar det ikke. Snakk om å fremstille hvermann i gata som noen som ikke kan gå og tygge tyggis samtidig. Å ikke vite noe om biler er helt kurrant, JEG vet nada om biler, men for det! Pris. Bensinforbruk. Miljø. Plass. Komfort. Kulhet. Hva som fuckings helst, fargen er bare en del, en svært svært svært justerbar del. Om noen faktisk, i virkeligheten valgte en bil etter kun, ene og alene, fargen, hadde denne personen aldri, og jeg føler meg tvunget til å gjennta, aldri, fått lappen.

Dette handler ikke om å måtte vite alt. Dette handler om å kunne telle til hundre og knyte sine sko.

Beklager. Der var det ute. Jeg bare sier: Det er en dårlig vits. En gammel vits, utbrukt fra før den var ny, kom deg over det verden.

Ikke en gang la meg starte på de nye XXL- og BurgerKing-reklamene. Fysj.

Mitt magiske klesskap

2009-02-03T03:35:00.000-08:00

En gang i blandt kommer ånden over meg og jeg bestemer meg for at nå, nå skal jeg få orden i livet mitt.

Og som alle andre kvinner jeg kjenner, starter jeg da med å rydde kleskapet. Eller i mitt tilfelle: gulvet forran kleskapet. Først dynger jeg alt jeg eier og har midt på gulvet, tar en liten oversiktstatus og regner med å bli ferdi når kuene inviterer ekspresident Bush på vaffler.

Akk meg. Så bretter og stabler og sorterer og vasker jeg to maskiner tøy, legger alt hvit i en egen bøtte og klorbleker enhver rødvinsflekk til blods. Jeg konkluderer med at hustrollet har spist nøyaktig halvparten av sokkene mine og slenger resten usortert ned i min nyutnevnte sokkeskuff, sammen med den ene BHen som snek seg unna vask eller kast, pluss en fin samling av strømpebusker m/hull.

Så, mens jeg alt var på kjøkkenet for å hente diversje remedier jeg trengte for å vaske badet, som jeg da jeg skulle vaske klærne innså var i fryktelig forfattning, observerer jeg at søppelbøtta var full. Under sist husmøte (Top Model) ble vi enig om og herved ta ut søppla med èn gang, hvilket jeg så gjorde. Da jeg la inn ny pose, stablet jeg samtidig inn alle falsker som sto fremme, pluss de som var på rommet, og i samme sleng samlet jeg de skittne koppene og satt i maskinen, pakket inn maten og tørket over alle falter på kjøkknet. Når jeg først hadde sprayflaksa i hada vasket jeg speilet på bade som sårt trengte det, ryddet vekk gammel sminke og handkler og ga toaletten en omgang med WC-rens for dummies.

Så betalte jeg èn regning, sendte to mail og leste ca 3 sider pensum av den typen man egentlig ikke trenger.

Når jeg nå går gjennom leiligheta blir jeg litt overasket over at ting ikke ser mer skinnende ut. Alt har et merkelig snev av halvgjort over seg. Same shit, ryddet er ryddet og gjort er gjort. I kveld skal jeg spise kake for har man bleket t-sjortene sine, da har man faen meg vært husmor!

Også var det dette med livet; jo, som jeg som regel kommer frem til når gulvet er rent og klærner ligger der de skal: Jeg har kontroll, send meg en selvangivelse i morgen den dag og jeg tar den på strak arm! Piece of kake.

Sykehus puselus pluh

2009-02-02T04:40:00.000-08:00

Jegformen i denne fortellingen har blitt syk. Det er meg. Hei. Kyssesyka sa de. Jaja. Sa Heidi og syns ikke det var helt uforklarlig. Personelig hadde jeg foretrykket klamydia. Enkel og grei sykdom klamydia. Tiss i en kopp, ta et par piller, frisk som en fisk. Man kan til og med drikke øl. Kyssesyka er noe annerledes. Egentlig heter det Mononklyose og er en slags barnesykdom, eller ungdomsykdom, mest vanelig i 13-16 årsalderen. Man får det bare en gang, og avhengig av tilfelle og alder sitter den mer eller mindre hardt i. Jeg er da 20 og lever ikke en spesielt tysk livstil. Sykdommen sitter, for å si det med andre ord, som en kule.

Det begynte en litt shabby tirsdag. Om det faktisk begynte da eller før er også noe vanskelig og avgjøre da nettopp bakfull slæsj småfull hadde vært de regjerende kreftene den helgen. Tirsdag ble jeg dog oppmerksom på at noe var uvanelig, og det ble ikke bedre. Resten av uka frem til lørdag ble tilbrakt i senga (svært uvanelig, jeg har lenge skrytt på meg at jeg aldri aldri blir syk og har ikke vært feil til nå), inntil lørdagen hvor det skulle jobbes. Dårlig ide. Svært svært dårlig ide. Aldri har en arbeidsdag vært så hard og så lang, aldri har jeg vært så ubrukelig sliten, og aldri, som jeg selv vet, har jeg sutret som jeg gjor da. Rett hjem og i seng. Jobb søndag kom ikke på tale. Svetting og pesing og smertestillende opp i taket. Halsen este ut og fyltes opp av gørr og betente kjertler. Legevakten neste, dop please. Der ble det skrapt og lyst på og prikket både her og der, og til slutt slått fast: Kyssesyka, ingenting å gjøre med det. Ingen piller, ingen medisen. ”Det går over med litt tid.” 270 spenn, rett ut av vinduet.

Hjem, ikke sove, nesten ikke spise, piller og sykemelding. Det funka nesten, frem til tirdags kveld. Da var både jeg og kroppen min så lei at tårer og snørr sto om hverandre. Jeg fikk ikke lenger til å svelge smertestillende, eller noe annet for den saks skyld, Fikk ikke puse nok til å sove og ble ganske redd, rett og slett. Taxi til legevakta ble rekomandert and off we went. Heidi trøstet og passet på og tok bilder, just for lafh lather on. Jeg ble, takk gud, møtt av Trondheims hyggeligst lege. ”Vi legger deg inn, du kan ikke ha det slik.” TAKK! Kjære søte snille, takk. ”Jeg sender deg bort dit så får du ligge i en seg og få noe smertestillende og litt veske.” Takk takk takk!

Riiiinng. ”Fult? Men hun sitter her og gråter, kan ikke drikke eller spise eller ta piller, hun kan ikke sendes hjem på hybel slik!” …. ”Kan dere kanskje gå ut litt jeg må snakke litt med avdelingslederen?”

”Ok, jeg sender deg til infeksjonsavdelingen, der skal en annen se på deg og så legges du inn, ta det med ro.” Takk..?

Ny lege:

”Ojojoj, jeg hører du har det ganske ondt? Ja jeg ser du har jo nesten helt tett hals, så det gjør vel ganske ondt å snakke? Blablablablablabl, hvor kommer du fra, hva studerer du, det var en gang en frosk, blablabla, jaa.. Du har er jo ikke HELT tett, det er jo litt hull der, hahaha.”

Drepende blikk.

”Men alstå, jeg skjønner jo at du har det ondt, jeg gjør jo det absolutt, bare se på den halsen da.. Men ellers er du frisk? Ok, det kommer snart noen inn men noen stikkpiller og så skal vi ta et par hunder blodprøver før du får en stor nål i armen hvor vann skal dryppe inn og så kommer en mann og ruller rundt på deg mens du ligger her og gråter i senga, og til slutt får du ligg på et rom med en gammel dame som prater i søvne. Fint? Fint!”

Dette var første kvelden min på sykehus. Ikke missforstå meg, jeg er veldig veldig glad for å få hjelp i det hele tatt, jeg er bare noe bitter på at det tok to timer fra jeg gråt og ba om hjelp, til pillene jeg ble lovd fra minutt 1 faktisk kom. AU.

Dag to, tre og fire ble jeg faktisk bare verre . Men nå fikk jeg piller, herlige, flotte piller. Voltare: 3 gang per dag, Paraset: 1000 mg fire gang per dag, Pinex forte: etter behov. Disse dagene fikk jeg dobbelt så stor hals, kunne fremdes ikke svelge noe, heller ikke spytt, hadde vont for å prate og fikk all næring gjennom armen. Dramatisk! Neida. Men litt så.

Det som plaget meg virkelig mye, var det totale fraværet av bedring. Helt til lørdagen. Pluttselig. Litt bedre. fremdeles ømt når det var lenge mellom pillene, men halsen åpnet seg litt og jeg fikk spist en halv pannekake! Så fikk jeg spist litt grøt, og så litt suppe. Fornøyd!

Nå er jeg kommet trygt hjem. Dag 6 hoppet jeg, ikke helt, opp i sengen, på gangen, og tenkte: NU er jeg ferdi. Piller ble svelget og frokost ble oversett, gi meg en lege med papir og penn, jeg skal hjem! Legen kom og vi kom til enighet, piller på resept og en ukes sykemelding med streng kose-kost og Marianne-tid stod på lista. Buss – dagelivarer for trehundre og vuola: HJEMME. Home sweet sweet home. Kos kos kos. Tv, med fjernkontroll. MIN seng. Intrenett! Himmelen. Og her blir jeg. Sann mine ord, jeg skal ikke ut den døra før absolutt nødvendig. Eller før sosialkvoten min trenger sitt. Vi får se.

Pils og piller? A do or don't?

Første ting på lista: Barbere leggene og spise potetgull med dip!

Obs. Feil.

2009-01-27T02:46:00.000-08:00

Først: En innrømmelse. Jeg er forelsket i denne mannen. Pil opp. M. Han er riktignok en tegneseriefigur, men jeg føler like fult at han forstår meg og møter meg på et nivå som ikke mange menn klarer. Stort sett.

For se! Her lager han et poeng ut av å danke ut vaffelstekende kristene med sine ugudelige whiskyflasker. Men se godt i dere selv, se forbi all kulhet og "en-gang-i-blandt-smak", og vi må alle til slutt innrømme at nystekte varme vaffler på en kald vinterdag slår ALT.

Jeg har lyst på vaffler akkurat nå jeg. Uuum. Namm.

Så kom ikke her og her Mr. M, NOEN har tydeligvis et statusbehov som strekker seg forbi god norsk ærlighet.

Sladder

2009-01-26T05:57:00.000-08:00

Hvem er det jeg prøver å lure, jeg har intet sladder.

Eller har jeg? Følg med i dagens spennende episode: Sick-slim-girl. It's cool, it's hipt, it's all that and a chicken-hat.

Søster Bilden er også blitt syk. NOEN er ute etter the family, for har jeg ikke sagt det ti ganger før sier jeg det igjen: Bildens blir ikke syke. Ble, that was. For noe har tydeligvis forandret seg, her ligger jeg, store jenta, og ser på Gossip Girl midt på dagen med en fresh og fin sykemelding på veggen, og stakkars Søster Tone ligger ikke helt så fornøyd, men ikke helt så ufornøyd og flørter med leger i Oslo. Hum.. Lillesøster B har tydeligvis noe å lære når det gjeller å tenke fremover. Spessielt siden det kan se ut som om en av mine romanser har latt meg ligge igjen med de søte kyss store, slimete, svigermor.

Jeg venter på mine kjære som er på skolen. Heidi the Lady skal handle for meg og dagens handleliste så slik ut:

Grønnskasuppe. (Helt plan, ittno tull ell basilikum)

Kjøttpølse. Type billig, helst. (Jeg la og ved en liten beskrivelse av hvilke butikker som har billige pølser men innså at det bare ble domt.)

Sjoko-mossè-pudding m/Krem. Type finsk. Den er kanskje ikke Finsk, men det ser litt Finsk ut og det er den eneste jeg liker og da er det viktig og prøve å beskrive særtrekkene, så man ikke blir sittende igjen med en kjip Toro greie.

Alt er, som bofelle Ingvild påpekte, mage og halsvennelig mat som ikke krever for mye av en stakkars syking.

Mer snadder? Som i sladder.

Aha! Jeg kan ikke røre alkohol før levera mi er frisk. Den er nemlig og syk nå, en del av den herlige kyssesykepakken. Syk lever, og jeg som trodde jeg fremdeles var good to go et par år til. Jajaja. Også har jeg noe hvitt gørr nedi halsen, men det syns jeg er såpass ekkelt selv at jeg vil ikke skrive mer om det.

JA, det var og en ting. Bofelleskapet har bestemt seg for at vi en dag når vi alle er i nogen lunde stand, skal stå opp til en anstendig tid og spise amerikanske pannekaker på Par'a'dize til frokost, HURRA.

Nå er det nok. Stopp.

Jeg er syk, og det er BARE drit på TV

2009-01-25T15:30:00.000-08:00

Jeg føler meg lurt.

Ikke bare, som HeidiTheLady fortalte om i sitt innlegg, fikk jeg ikke dopet jeg hadde forventet meg på legevakta når jeg hadde hostet og harket meg hele veien fra Ranheim og til St. Olavs, MEN jeg fikk og den livlige beskjeden om at jeg har ikke halsbetennelse, jeg har Kyssesyka.

Hu-ra.

Kyssesyka kan man nemlig ikke behandle. Det er like smertefult som halsbetennelse, det varer mye lenger, og man kan vistnok skade levra og milten hardt om man bedriver idrett (neivel, så var ikke det mitt største tap, men dog), men alt det vakre dopet man får ved halsbetennelse er strengt forbudt ved kyssesyke, da det faktisk gjør ting værre.

Akk o sukk.

Men det er greit. Alt dette, hvor irriterende det enn er, hadde jeg taklet hadde det ikke vært for søppelet de nekene av noen TV produsenter klarer å sende en arme søndagskveld! Uholdbart! Jeg føler meg 10 år igjen, alene hjemme med spysyka og intet annet enn God Morgen Tv å se på. Søppel sir jeg deg!

Men jeg har jo Macen.. Og Mac er en trofast venn i nøden, her i morrest så jeg foreksempel Mulan på Youtube. Også har jeg jo bøker. Jeg skammer meg bare ved tanken på alt tullet jeg har sett på Tv når jeg kunne lest en fantastisk bok, men slik går det altså ofte. Jeg kan elske og lære og leve meg inn i herlige permer, men velger å glo åndesvakt på ti repiterende reklamer, for så å klage på de etterpå. Produktivt Marianne.

Slutt å syte, gå å legg seg. God Plan.

Gåte på en måte

2009-01-21T06:56:00.000-08:00

Dette er en vits min kjære sammboer Ingvild har funnet på, signaturvitsen hennes som Heidi pleier å kalle den, og som jeg fortalte i en bil på tur hjem fra firmatur til tre svært, svært fyllesyke gutter:

Hva er forskjellen på mensenblod og sand?

Du kan ikke gurgle sand.

Da ble det jubel i baksete kan du tenke deg! Hehehe.. Slager, test selv, alltid en vinner i bakfulle omgivelser.

I dag er jeg syk, på ordentilg. Tror jeg. Nå pleier ikke jeg å være syk uten at det innvolverer gråting og oppkast, men når jeg våknet opp i dag følte jeg meg som en usedvanelig våt, overkjørt, muggen katte og tenkte for meg selv: Fuck middelalderlatin. F u c k det.

Så jeg sov litt til, så nattesøvnen min ble noe rundt 15 timer, hvor i jeg svettet som en liten gris, feberdrømte om Moses befrielse av israelittene fra egypt, selvfølgelig i moderne rammer m/ hippiklær og en ark som fungerte som studenthjem, og våknet regelmessig i vill pankikk.

Med andre ord har jeg ikke gjort så mye fornuftig i dag. Døm selv, en list over dagens gjøremå hittill:

- Lest hele innsettelsestalen til Obama O'babe

- Lest alt Wiki har skrevet om G.W. Bushs regjeringstid, valg, innen- og utenriks politikk.

- Sett teite filmer på Youtube med klipp av Bush som går på dører, drikker og prater tull.

- Irritert meg over Dagbladets evne til å kun fokusere på en ting av gangen.

- Hørt på "A small town southern man", og skammet meg litt, men kjenn det rykker i country-skuldern! Ahh.. Kvalitetsmusikk med gode kjerneverdier altså.

Chuck Norris CAN belive it's not butter!

Jeg er en blomst

2009-01-20T02:46:00.000-08:00

Vi har jo forskjellige kvaliteter, slik er det og det er bra. Og jeg er absolutt ikke missfornøyd med mine, men om høyere makter skulle dele alt ut på nytt, hadde jeg nok campet med sovepose og stormkjøkken ganske lenge for å snike meg til en ok plass i køen. Blandt egenskaper jeg godt kunne tenke meg har vi morgenfulggenet, ryddeviljen, utholdenhet (til kjedelige ting), selvstrukturering, og spesielt greit hadde det vært med litt bedre økonomisk oversikt. Men hell i uhell sa jenta da hun fikk mensen, alt har flere sider.

For det er sant at jeg ikke er så flink å stå opp, men nå er det jo en gang slik at jeg rett og slett forerekker kvelden over morgenen. Allora: Nadas Problemas.

Og det har lett for å bli litt rotete rundt meg, og jeg er ikke verdensmester i å vaske opp, MEN for de første bryr jeg meg ikke vilt, og for det andre; Bedre med system i rotet enn rot i systemet.

Jeg er utholden. På min måte. Speseielt under tvang eller når det gjeller ting jeg liker, nyttårsaften anyone?

Greit at jeg ikke er så strukturert, spesielt når det kommer til penger, men jeg prøver, og en dag, en vakker dag, vil alt bli bra og penger melk og honning vil flyte i gatene.

Gud for et praktfult menneske jeg er. Neida. Joda.

Chabby chic

2009-01-18T09:47:00.000-08:00

Soundtrack: Machine Gun - Jimi Hendrix

Ja, jeg har et soundtrack i dag. Pretensiøs som jeg er. Tingen er at det er et lite under at jeg står på to ben i dag, selv om jeg riktignok ikke har gjort så mye av det. I går var det årsfest med jobben. Årsfest er julebord for de som ikke har tid å ha julebord i sessongen, men rent utenom denne lille forsyvningen er det liten annen forskjell. Så, for alle som aldri har vært på julebord: Julebord er pulebord. Neida, det er ikke det men det var et morsomt ordspill og hennviser til poenget mitt: Det tar helt av. Party of the year lizm.

Janeinå, så jeg sitter her, i en velkjent, behagelig, bakfull tilstand og produserer få givende tanker. Jeg sliter også med å ikke oppsummere hva jeg drakk i går, men jeg skal klare å holde meg på matta. I motsettning til i går. NEIDA, jeg var så flink og sjarmerende at du vil ikke tro det.

Ny låt: Going to California - Led Zeppelin

Så ja, Jeg har bestemt meg for å fortelle en hemmelighet. Et billig triks for å gi noe innhold til denne bloggen, men hei. Altså: Jeg har forelsket meg. Ikke i så rent få heller. Jeg veit ikke ha som skjer, jeg forelsker meg litt hver dag! Her en dag var det en tilfeldig mann jeg så ut av vinduet på bussen, et par andre var kunder i cafèen, og jeg har tydeligvis en ting for menn med forkle, for uansett hvor jeg går ut eller på cafe fins der minst en hunk av en barmann. Skummelt.

Men akk, ta det med ro søster og mor, det blir som regel med drømmen.

Litt av en hemmelighet.

Nå Heidi spille Gitar Hero og jeg skal drikke varm te, en søndag på sitt beste.

Skriveri skrivera sa kråka

2009-01-16T18:13:00.000-08:00

Hvem har lest Mamma Mø og Kråka? Jeg og mamma lo i alle fall så vi gråt på senga når det var nattatid for en 10 års tid siden. Med sitt vinnende varme vesen smeltet Mamma Mø både bondens og alle barnas hjerter, mens Kråka sto for underholdningen. Det var tider det. Mens jeg altså sitter her kl halv fire en natt til lørdag og ikke sover, innser jeg at jeg burde hatt en nattabok. Jeg har bøker, gode bøker til og med, men personelig har jeg aldri, i alle fall ikke de siste årene, vært noen stor fan av å tung kveldslektyre. På kvelden, eller som i dette tilfelle natten, vil jeg bare kicke back med noe som lar øynene lese og hode slappe av. Noe luftig og tilfeldig. Noe som ikke står på pensumlister. Nå vet jeg at ingen som gidder å lese bloggen min vil aristere meg på dette, så jeg smører på og sier: Jeg vil lese søppel på senga, og det skal jeg!

Så for jeg får meg en nattlampe som faktisk gir lys. Den jeg har nå.. vel, den er rød. Og den står i vinduet mitt. Noen som har noen morsomheter å komme med til dette? Trodde ikke det nei.

Det hadde selvfølgelig ikke gjort noe om den bare var litt rød, men den er altså rødere enn rubinen og Mads Gilbert tilsammen. (Se, jeg er og en utnyttende mediahore!) Rød lys er lik dårlig lys, i alle fall når det kommer til lesing. Helt uten underliggende propaganda.

Neineinei, se hvor jeg rotet meg bort. Hvor er den røde tråden? Jeg får trøste meg med at røde streker er det nok av. Harrharr.

Summa summarum: Skaff meg en tanteunge, evt gudunge, anyone; jeg vil lese om snakkende dyr på senga med myk stemme, og jeg vil gjøre det nå.

Mot, mote og livstil. Eller livsstil?

2009-01-16T03:04:00.000-08:00

Jeg er en blogger og påroper meg derfor retten til å mene saker og ting og kleskapet ditt, tv-serier og Mads Gilbert. Vi starter bakerst og jobber oss fremover: Mads Gilbert er en mediahore, men han gjor en bra ting for mange mennesker og hjelper til å sette Gaza på debattlista. Litt som Britney belyser barnevernssaker og kolamissbruk. Gossip girl er tv-serien i mitt hjerte for tiden, selv om jeg bare har sett tre episoder og overhode ikke kjenner storien. Jeg kunne også ha nevnt Californiacation, men jeg kan ikke stave det så thats it..

MOTE&LIV(s)STIL

Morsomt tema, her har jeg mye fornuftig å komme med. Mine tre ordtak er som følger:

1. Ut er inn. Tolk, godta og vær enig. Alle er trendy. Bortsett fra five minutes ago. Det er bare så ut. 2004 ikke sant.

2. Dårlig stil er og en stil. Har jeg muligens skrevet et innlegg om temaet før? Rosa poncho, anyone?

3. Så lenge jeg ikke ser tjukk ut. Dårlig feniminist, fy Marianne, men saken er: Jeg liker ikke magen min når den folder seg i to lag uttpå en bukse, ERGO, jeg bruker høye busker og evt holdin. Holder det ikke med en holdin så tar man to! Det funker og jeg skammer meg bare litt.

(se bildet øverst i innleggt, det hører til. Beklager den karftige posen, men jeg satt på cafe og turte ikke gjøre trutemunn.)

I dag har jeg vært trendy. Jeg tok mot til meg og gikk til en ekte frisør som fikk lekte seg vilt i jungelen jeg lenge har kaldt håret mitt. Etter 90 minutter med hodebunnsmassasje, saksing, småprat og, kremt, barbering, er jeg nå den stolte eier av en undercut. Hele mitt liv har alle frisører jobbet hardt og lenge for å forhindre at jeg har alt håret mitt liggende tungt på den ene siden, så nå tok jeg endelig det smådrastiske steget og barberte det bort. Den ene siden atså. Littegrann. Ikke alt.

I heart it.

Trendy.

Ny dag ny liste, sorrymac, i morgen skal jeg skjerpe meg. Kanskje.

Vist kan man skrive om været

2009-01-12T18:16:00.000-08:00

Ja, heldige er dere som har forvillet dere til bloggingens ytterste grenser, altså hit. For i natt skal jeg drøfte temaet pupper. Ikke mine pupper, eller noen spesielle andre pupper, bare brystområder generelt. For det er en selvfølgelig sannhet at vi alle har spurt oss selv: Hvorfor?Hvorfor denne overdrevne fasinasjonen? De er tross alt bare fett, FETT sier jeg dere, som i en valk, bare med et skille imellom midt på. Jeg er fristet til å komme med uttalelsen "Æsj".

Tiltrekkes man av pupper av rent mors-mat-instinkt, eller av andre hittil ukjente årsaker aner jeg ikke, men her er teorien min:

Pupper er saftige.

Dette siste ordet er nøkkelen. Saftig gjør hele puppen, saftig er noe du har lyst på, saftig er lørdag, jul og bursdag. Saft lizzm.

Sorry, dette var alt jeg klarte å tenke meg frem til som ikke skulle ha noe med livet mitt, alkohol, politikk, musikk, filosofi, film, verden eller emo. So there you go. Pupp.

Kjedelig tittel, bra blogg.

2009-01-12T12:29:00.000-08:00

LØGN. Jeg sier dere, snu i tide, dette vil ikke bli pent.

Mye spennende og sladderverdig har skjedd i livet mitt de siste dagene, uten at jeg skal plage dere meg detaljer. Jeg skal nemlig snakke bissniss.

Hvem vel trenger S.A.T.S når man jobber på cafè? Jeg er tilbake på gulvet etter det som sjefen min kaller "min siste lange juleferie", og startet med et tredagers marton som lett oppvarming. Hvilke tiltak, hvilke løft! Ja, jeg sier dere, i denne sporten får man sannelig kjenne at det tar i. I et samfunn som stadig forteller meg at trening er gøy og trening er toppen og trening er ti orgasmer på rad for hver meter jeg jogger har jeg følgende svar: Fuck DET.

Jobbing gir penger. Jobbing gir mat. Jobbing gir husleie og øl. Og jobbing på CAFE gir minst like gode kneslitasjer som handball.

En liten smakebit:

Oppvarming:

Lett runde i Cafèen, rolige strekkøvelser etter skittne kopper.

Opp trappa, ned trappa, opp trappa ned trappa - få med armene, balanser brett og fat som vekter.

Utholdenhet:

Stå i kassa. Smil til alle, hele tiden. Øv på krysspassningen din (ben) frem til tilbake langs disken mens kundene ikke bestemmer seg for hva de vil ha.

Kjapp interval: Løp ut og hent alle kopper og fat på et brett, her har du liten tid før neste kunde i kassa så raska på, kombiner smidighet, fart og styrke i denne fantastiske øvelsen. Huske å smil, dette er en publikumsport

Styrke:

På tide å hente og fylle på varer! Bruskassene skal først ned i kjelleren, så opp igjen. Tomme flasker ned, fulle kasser opp. Ta en tre fire runder og rund av med å gå med søppla. Til en annet bygg, innerst inni en parkeringsplass. (Tralla er for pyser, bær alle posene på strak arm)

Cafèen er full av kopper! Få inn alle på en gang, si hei til din gode venn senebetenelsen, det var ikke for lenge siden sist.

Uttøying:

Ta en pils, en browni, og en venninne og kolapps på en sofa, bli der til du får følelse i beina igjen.

entotre...og vips:

LØNNING. Vær glad, spis ute og invester i bryggeri.

Slakting av dikting

2009-01-08T07:21:00.000-08:00

Jeg får ikke til. Den teknologiske inkompetansen min slår til igjen, jeg får ikke koblet meg på nett. Om dette er min eller nettverkets feil vet jeg heller ikke, men ille er det læll. Hvordan får jeg skrevet denne bloggen da spør du, på words svarer jeg. Kl er 02.05 og jeg er halvberuset og nettopp kommet ”hjem” fra vinkveld på Circa. Hjem i gåseøyne betyr hjemme hos min venn i Tromsø som for øyeblikket er på jobb, og kan derfor ikke fortelle meg hvordan jeg får logger på. Mang en alkoholisert forfatter har hevdet at vinen bar med seg inspirasjon til de store verker. Bullshit sier jeg. Aldri har en dråpe alkohol gjort noe bra for mine skriveferdigheter, med dette som bevis. Nå har jeg riktignok ikke rørt vin i dag, men sprit og øl gir like mye krøll som vin. (Bevist fakta, spør hvem som helst, spør meg!)

Akkurat der disrespekterte jeg en hel kultur med vindrikkende hasjrøykende syrekunstnere. I alle fall der. Klipp deg og få deg en jobb sier jeg. Eller gi meg noe skikkelig å lese. Fritt frem, anyone.

Sovetid sier du, snart sier jeg. Skal krangle litt mer med internettet først, WWW my ass.