Nyyyyyy bloooog

Det har seg sånn at jeg har en nyyy blogg. Den er egentlig ikke så fin, men etter en lang rekke iritasjoner over det ene og det andre tekninske, endte jeg opp med å ha en blogg som sto til mailen min. Google eier sjela mi nå. Hotmail er så ut.

Here it is: Yellowish

MJ forlater skriverier!

Jeg har blitt med i Radio Revolt, Trondheims egen studentradio og skal der få utløp for mine meninger om mangt og ingenting. Mellom kl 10 og 12 kan du tirsdag til fredag nyte hverdagen sammen med programmet Brønsj og meg, online live på Radiorevolt.no!

O jubel og glede, her blir det jul og bursdag HVER dag.

Sko og skolering

Både skolen og salget er godt, eller i alle fall akseptabelt, i gang. Bøker er handlet og åpnet på gløtt og jeg har kjøpt meg lilla sko på Bianco for 200 kr. Supernice.

Ingen vil leke med meg

Reisa er herved oppbrukt.

Alle små fugler har flydd sørover og de arme forblåste som fremdeles holder stand har begynt på jobb. Det er en skam.

Jeg vil til Mexico.

Men mest av alt i hele verden håper jeg at leiligheten i Trondheim er fikset slik at jeg og Heidi kan se frem til et fungerende toalett og elektrisk system.

Gamle synder

Det er 2010 og jeg spiser fortsatt sjokolade.

A brand new year

Jeg har vært så snill pike i jula, at om vi hadde feiret jul en gang til med en gang, hadde jeg fått sykt mange pakker.

Takk gud skal vi ikke det.

Neida, for nå er det godt nytt år med masse hvite ark og skitne til og 12 freshe måndter å gjøre det på. Jeg ramler fremdeles rundt i pysjboksa hjemme hos min mor i det, svært, kalde nord og pleier mitt arme legeme.

Sickest thing: Jeg blir aldri syk, bank i bordet. Men 2009 viste seg å være et år helt for seg selv. Til tross for min gjennomførte sunne livsstil, klarte jeg å havne på sykehuset TO gangen. Hver gang for nesten en uke!

Det første var jo den kjente og meget omtalte kyssesyka, som tronet lenge over ubehagelige ting jeg har opplevd. Men så, regelrett i sluttsprinten av året, kom et stjerneskudd av en nykommer og tok hele verden min med storm.

Blindtarmbetennelse.

Au.

Au.

Au.

Siste eksamensdag. Dagen før jeg skulle sette meg på flyet, klar for en jul i nord med jobbing, spising, og utragerende festing.

Smerte.

Jeg våknet altså tidlig en morgen, noe var galt. Jeg var kvalm og hadde svært ondt i magen. MEN jeg hadde også eksamen og dro dermed på skolen for å gjøre min plikt som ydmyk student. (så handlet jeg litt julegaver, dårlig dårlig ide) Så gikk jeg hjem og la meg.

Igjen, jeg kan ikke få presset sakens kjerne nok: Au.

Følgende kom en natt med spying, ynking, akking og forbanning, før jeg neste morgen ikke klarte å stå oppreist og ringte legen. Inn til fastlege, vidre til sykehus, på med finsjorta og frem med morfinen.

Skolebokeksempel på blindtarmbetennelse sa lege 1. Jada, sa lege 2, MEN la oss sende henne rundt over hele sykehuset og ta smertefulle tester på absolutt alt, sånn rent i tilfelle.

Så jeg ble sendt til observasjon, så til gynekolog, så til ultralyd, og så til kirugen. En fastlege, en turnuslege, et par studenter og en overlege, hamret alle ivrig ivei på min nå sprengte blindtarm og spurte om det gjorde ondt.

Kvinne, se på meg. Du la en fingen på magen min og jeg begynte å gråte. JA FOR VILLE FAEN, det gjør ondt.

(jeg sa ikke faen til legen mamma)

Joda. Så når de fant ut at jeg ikke var gravid, eller hadde betennelse i egglederene, og at jeg forsåvidt hadde noen glimrende eggstokker, og når de etter fem forsøk klarte å finne en blodåre brukbar til kanyle, skulle jeg altså operere bort blindtarmen.

Klippklipp. Ut med sprukket blindtarm, ut med masse gørr.

Jeg våknet til mye den samme følelsen som før egentlig? Å ha ondt før operasjon, visa etter operasjon utgjor ingen stor forskjell for meg. På sykehuset måtte jeg jo bli uansett.

De nesten dagene var preget av min salige mor, som trosset julebakst, vasking, og min iskalde leilighet for å kommer ned å få meg til å le, hvilket var både enormt hyggelig og ganske smertefult, magebevegelser var enda ikke på tale.

Og Sjur da. Som den engelen han er valgte han å dele min smerte ved å være min høyt gledelige høyt fyllesyke gjest. Det er kjærlighet det ass.

Jeg fikk noe betennelse. I bukhulen. Det var noe med det gørret som kom ut av blindtarmen. Udigg lizm.

Antibiotika er no dritt. Jeg blir helt ubrukelig av det. Men frisk, joda.

21 desember fikk jeg lov å dra. Ikke sånn helt egentlig, men mamma fikk overtalt legen siden vi hadde et fly. Jeg har aldri vært så stygg før. Det var en skam.

1. Jeg så ut som en gammel hippi på håret. 2 Jeg hadde flere sprøytestikk enn en junky. 3. Jeg var lutrygget, og magen var enda så håven etter operasjonen at jeg så ut som jeg var gravid i 4 måndte. (no shit)

En gravid 70år gammel narkoman...au.

Men så kom jeg hjem. Det var fint. Her har jeg gjort lite og ingenting i 2 uker. Det er først nå jeg beynner å bli helt frisk, antibiotikaen ga noen litt ukoselige biefekter, supplert med omgangsjuka, men man kommer seg.

Så var det nye året. Tatt i betrakning av det gamle kjører jeg på med høye ambisjoner:

Ofesielle nyttårsforsett

1. Jeg skal ikke bli syk.

2. Jeg skal kjøpe gardiner til kjøkkenet.

3. Jeg skal spille Gitar Hero 5.

Halleluja.

Communication breakdown

På fredag skjedde det to ting: Telefonen min ble sperret grunnet manglende betaling. Kjedelig. Og, internettet i leiligheta forsvant grunnet en ødelagt dings. Katastrofe! 

Jeg har med andre ord vært utilgjenngelig i helga. Det var fælt. Neida. Joda. Litt så. 

Men jeg overlevde og her er jeg, på skolen med bena godt plantet i eksamensdritt. 

Eksamen er teit. 

Takk for i dag.