Pakking

Jeg har nevnt at jeg ikke liker å pakke ikke sant?

Hater å pakke. Så jeg utsetter det. Til aller, aller, aller siste stund. Det er nå. I morgen kl 900 ruller faderen og undertegnede avgårde, vi trekker sørover kan man si. 

Pulverkaffe og termos med vann. Sjekk. 

Brødskiver med kokt egg og ost. Sjekk. 

Vann i bøtter og spann. Sjekk and sjekk. 

Mariannes Klær: Pent assortert utover alle husets gulv. 

Og når vi snakker om klær så skinner sola, for her kommer vinnerspørsmålet: Hva har man på seg for en 1 til 2 dagers biltur? 

Komfort er selvfølgelig første stikkord, MEN, med tanke på at man uungåelig vil ende opp med å se ut som et hyppig visitert bensinstajsontoalett, trenger men jo ikke kle seg i samme stil. Jeg trenger med andre ord noe som ser bra ut i seg selv, slik at jeg slipper det, og som tåler sitting, krølling, sikkling og søling. 

Anyone?

Altså, normalt sett hadde jeg gått for stor hettegenser, type svart, men det er sommer dit vi skal og jeg aner intens hete. Kjole har slått meg men then agan, det kan bli kaldt uttpå kvella. 

Akk meg. 

Men nok om det! Trondheim venter, so long middnattsol, jobb, og familie!

Blogg har blitt vanskelig

Jeg jobber, jeg ser film, jeg spiser ca 3 middager hver dag, jeg drikker øl, og vin, noget brennevin, jeg smiler, jeg banner, jeg kjører bil. 

Nå har jeg vært hjemme nesten tre uker. Det gikk alvorlig fort. 

I dag har bofelleskpapet kåken 4 pakket kopper, glass, fat, wokpanne, og dekor i kanskje 500 kg avispapir, klappet og klart til forflyttning. 

NÅ suser det nedover folkens! MJ og far skal ta bilen fatt og kjøre hund og hus til Røros og Tronheim. Den fremtidige sagnomsuste bilturen skal finne sted fra torsdag 25 rundt kl 4-5-6, og 18-20 timer effektiv bilkjøring fremover. 

Etter annkomst på Røros natt til fredag (?) drar jeg fredag vidre til Trondheim. (Med bil.) Det skal det flyttes og vaskes og ringes og nøkler skal finnes til den nye KÅKEN (5). 

Søndag annkommer theLady og etter mer vasking og mindre panikk blir det utover neste uke

SOL

SOMMER 

&

UTEPILS

Finn frem ping-pong og kjølebag, nu skal det ferieres.

Litt nasjonalromantikk

Nordnorge på sitt beste. Rett utenfor vinduet mitt. 

Det er fiskevær. Egentlig. Jeg er dog ikke ute å fisker, jeg sitter i senga mi og ser lengselsfult ut vinduet. Jeg skal på jobb i morgen og prøver og forholde meg til nogenlunde anstendige leggetider. Hvilket er fulstendig uanstendig, slike netter skal tilbringes ute. Natten er noe ikke å gå glipp av for tiden. 

Nettene nå er slike man må oppleve om man skal forstå hvorfor ellers oppegående fornuftige mennesker ikke bare bor her, men flytter tilbake om de på forskjellige tidspunkt fyker rundt i verden. Man skulle tro det var like enkelt å glemme disse nettene som det er å glemme alle dagene med regn, snø, sludd og motvind, men nei. Disse tider sitter så brent inne i enhver som har opplevd og oppvokst i dem at ingenting på jord vil gi samme følelsen. 

Det er så strålende gloriøst enkelt vakkert at å beskrive det er fåtatt. Og poengløst. Kom opp, bli med ut, fisk og drikk og nyt og le og bruk solbriller midtnatts og fest og elsk og lukt. Komkom. Mamma er så snill at sofaplass er her til alle. 

Jeg har et behov og desutten avgjørlelsesvegring

Det er ikke et umiddelbart behov. Men det kan komme til å bli det en gang de nærmeste ukene. Jeg trenger en barbermaskin. En justerbar sådann. En som barberer 4 eller 8 millimeter fra hodebunnen for å være nøyaktig. Undercuten min begynner å bli buskete. 

I Trondheim er ikke det noen problem, jeg vet hvor jeg skal gå to make the deed done, jeg vet når og hvor mye. På bygda er sakenes tilstand litt anderledes. Her må man stå i kø. Ofte i dager, uker, år. Nesten. Drop-in hos frisøren ble prøvd og forkastet da ventekøen ble uholdbar. 1 Frisør + masse masse bønder på trendjakt = bissybissy bee. 

Det kan jo ordnes, det kan jo det. Men det er dette med planlegging som jeg liker så fryktelig lite. Dette med å måtte være akkurat der akkurat da. Desuten er jeg en noe vanskelig kunde: "Kan du da?" "ee.. vet ikke enda, må sjekke med jobb."

Det kan jo ordnes. Men det hadde vært mye lettere om jeg hadde en barbermaskin. En justerbar en. Og en klippekyndig venn. Eller mamma. 

Det ordner seg nok. Jeg skal jo til Trondheim snart. Jeg kan jo legge luggen på andre siden. 

Tid for ostesmørbrød. Måltid nr 50 i dag, enkelt nok grunnet at jeg ikke har klart å bestemme meg for bare èn stor middag. 

Opprett en blogg

Det er så såre enkelt, men akk så lett å synde. Blogging er vår tids grafitti. 

Så mye søppel, så lite kunst. 

Tagging, altså veggmaling, er en flere tusen år gammel kunst. Romerene tagget, "kidza" tagger, mangemilionærer tagger. På 80-tallet kunne man kalle det søppel, men ikke i dag, neida, det er streetart og det er trendy. 

Dagens søppel er blogging. Foraktet og skamgjort. Slå deg løs sier internett; vær vår gjest. Som gatepushere drar de en arm sjel inn i et forlokkende nett av offentlighet. Bare litt til, og litt til, "jeg lover jeg kan slutte når jeg vil". Nei. Avhenigheten er fort et faktum. 

But here I go. Talking of nada. 

Blogging: Just say no. 

MJ med grenser

Jeg er verken lege eller grenseløs. Jeg har mine prinsipper. 

I dag mens jeg var på jobb, jeg har foresten nå annkommet hjemmet og er i full sving på Bios - min oppveksts cafe, tikket det inn en melding fra Malin. 

"Være med å trene i dag?"

Aiai, ugler i mosen og ulyd i sjarken alle veier. Den aller første bjella som burde ha ringt var at jeg allerede hadde lovet meg selv dypt og hellig at jeg, i mitt forsøk på å komme tilbake til treningslyst og glede, IKKE skulle tvinge meg selv ut i blodslit de dagene jeg alt har vært på jobb. Da får heller samvittigheten min ta sin tørn og lure meg ut av sofaen de dagene jeg faktisk kan velge å ligge der. 

Et svakt motargument ble svart. 

"Trening etter jobb? Du e jo vill jente. Kor da? Eg har ikke no meldlemskap."

..Og knus: 

"Jeg ordner gratis."

Ja hva skal man si? Jeg ga etter. Jeg var ung, jeg var på jobb, jeg hadde akkurat spis kake, og jeg tenkte: Hvor farlig kan det være? 

Knusende. Etter hvert som arbeidsdagen gikk lå kveldens vekt hard i bena. Mitt første forsøk på fjelltur for kun få dager siden ble friskere å friskere i minne. Smerte. Pust. Oppoverbakker så langt øye kan se. Det var et helvete mann. 

Nå: Jeg skal være det første til å innrømme at jeg er i dårlig form og burde gjøre noe med det, men jeg kan og forsikre enhver som leser dette om at INGENTING kommer til å være i nærheten av å bli gjort om det er snakk om tvang og glad-kristne-helsefreaker. Da blir jeg heller hjemme. 

Slik jeg gjør i dag. Når jeg kom hjem og falt om på sofaen stirret jeg mine prinsipper i hvitøyet og meldte Malin. "Jeg baker kake, du trener, vi spiser." (Omtrent, det ble også skrevet en del om bønn og nåde.) 

Jeg tror hun tilgir meg. Jeg har allerede gjort det. Kaka står i ovnen.

Dagens moral: Jeg er lat og eier ikke treningslyst akkuat nå, jeg vil heller ikke få treninglyst av å omgås topptrente middelaldrene alenebarnsødre i fulltidsjobb, så før jeg setter min fot i en joggesko skal jeg ta meg et stykke digg, lese en god bok, og løpe ut på fjellet å lete etter formen min på fridagene mine. 

Det er kaldt

Det regner ikke, men det er omtrent det beste man kan si om været i nordnorge for tiden. 

Det er kaldt. 

Det er greit at det er kaldt, men det er kaldt. 

Dette resulterer i flere ting: 

1. Jeg skiller meg ikke ut som det hviteste kniven i skuffen. Til stor forandring har jeg takket være pils på Marinen en kledelig farge i panna og endatil noen fregner. 

2. Lite mygg. Takkgud. 

3. Jeg misstenker at om været ikke snur snart vil det gå svært trått med forskjellige bær. At dette engasjerer meg har nok mer med min strenge plukke-oppdragelse enn ektefølt kjærlighet til naturens gang, men det er like fult noe av det første jeg tenker på når sommern ikke kommer.  

Bær. 

Multebær - Til syltetøy og multekrem - uummm. 

Tyttebær - Syltetøy

Jordbær - Med sløte og sukker - SOMMER. 

Bringebær - Syltetøy eller fløte eller bare som de helt fantastisk er. 

Blåbær - Til pannekake eller pai. Kongebær. 

Krekling - Saft. Brennevin.  

Rips - Gele eller syltetøy. 

Syltetøy er et tøy du sylter. 

(En liten innrømmelse:)

Jeg driter i hvordan det går med de nordnorske bærene. HAHA. Jeg bor i Trondheim, jeg hiver meg på en buss og vips er jeg på Røros - alias - Bærparadis. You name it ill plukk it. Håper nye kåken har en fryser. 

The be my life- rock the roll. 

Et perfekt egg kokes i 5.5 min.

Tidenes lokalnyhet: 

"Titanic-Bjørn åpner bar"

Husker dere svensken som slo ned han andre svensken men det så ut som han skulle slå til Leonardo Dicaprio (gud forby!) da Leo vant i poker? Det er naboen min.

Ohje, party like it's Hollywood. 

Anyways: Han har re-åpnet en av bygdas 3 barer; den tidligere Lillebar1, nå Minibar1. Dette bestemte Troms fylkes største regionalavis seg ikke bare for å påspandere en dobbelside m/bilde, men også førstesideplass. Good go my man. 

Ellers kan man i artikkelen lese alt om Hollywood-heltens nestenkariere som stuntmann, og ikke minst annonsering av kveldens store åpning av Minibar1, med kaffe og vaffelservering. (At baren var åpen i går, jeg var der jeg vet, har tydelivis ingen ting med vaffler å gjøre.) Kjendis er og personelig trener og er åpen for forslag til event-kvelder som vin- og tapaskvelder.

Dette er hva jeg personelig har klart å samle av uavhengige rykter om den igjennkommede kjendisen: 

- Pappa tror han bestemte seg for å flytte tilbake på grunn av en jente, begrunnet i at man trenger en grunn. 

- En kompis informerer om han hans mor hadde en "thing" med kjendis i sin ungdom. 

- En liten mulgens imaginær fugl hvisket meg i øret at den nye eieren er avholdsmann. Unstated. 

- Jeg var faktisk innom i dag for å prøve å finne skjerfet mitt (Mette, min gud, hadde tatt vare på det men det viste jeg ikke), og Nygutten slo øyeblikkelig av en rekke dårlige vitser som jeg på en måte respekterer. Word. 

- Jeg har nå viet et helt innlegg til å rakke ned på hva avisen kun brukte to sider på. Skitt au. 

Div.

Her en dag gikk jeg hjem fra fest. Fra sentrum. Til Ranheim. Godt over 10 km that is, i strålende solskinn. 

Utenom hverdagens mange lignende flauser går det ellers rolig. Jeg har danset offentlig igjen. Overlever. 

Pakkedapperier

Jeg pakker. Rydder. Gjennoppliver. Whatewa. 

Rommet mitt er så vraka! Akk meg. 

Planen er som følgende: 

1. Finne mobilen, jeg har fått en melding og har begynt å bli litt nyskjerrig. 

2. Høre på The botten is nådd av Timbuktu og velte meg i selvmedlidenhet. 

3. Rydde og pakke. 

Har jeg foresten fortalt om 17 mai? 

Værsågod: 

Mat and pils på Pair-a-dice med totalt oppegående medsammensvorne.

Best burgen in history of mankind.

Hoppende glad ungfole i finstasen. Best på landet!