Communication breakdown

På fredag skjedde det to ting: Telefonen min ble sperret grunnet manglende betaling. Kjedelig. Og, internettet i leiligheta forsvant grunnet en ødelagt dings. Katastrofe! 

Jeg har med andre ord vært utilgjenngelig i helga. Det var fælt. Neida. Joda. Litt så. 

Men jeg overlevde og her er jeg, på skolen med bena godt plantet i eksamensdritt. 

Eksamen er teit. 

Takk for i dag. 

Sosiale do's and dont's

Sosiale regler skremmer meg vettlaust. 

Jeg skjønner de ikke, eller; jeg er redd for å ta feil av hvilke regler som passer til hvilke tilfeller. Hvordan å oppføre seg rett og slett. 

Jeg prøver å være høffelig. Det er viktig. 

Jeg prøver å være ærlig. Da er det viktig å se ann sittuasjon og person, ikke alle vil egentlig vite. 

Jeg prøver å innrette meg, uten å forfalske meg. Det er en vanskelig grense, for om man ser på sittuasjonen at man ikke kan være ærlig, eller at det bare passer bedre for alle å lempe litt på krava, hvordan være høffelig uten å være falsk? 

Det er et problem. Jeg, i likhet med mange andre, liker ikke falske folk. De er ikke folk de er falsk. Falsk finnes ikke, og om man derfor skal jatte med en falsk person om hytt&gevær kunne man like gjerne snakket til veggen. Det er ikke givende. 

Men av og til møter man noen man ikke kjenner, eller som man kjenner men som man rett og slett ikke har noe forhold til. Dette er en helt kurrant sittuasjon, jeg kjennner mange tilfeldige personer som jeg på ingen måte har noe imot, som jeg kan annse som aldeles morsomme og smarte og hyggelige, men som jeg ikke nødvendigvis liker kjempegodt. Jeg bare kjenner dem. Hadde jeg tilbragt mer tid med dem hadde jeg sikker forgudet dem, men hele saken er nettopp at det har jeg ikke, og det er mest sannsynelig fordi vi ikke finner hverandre spesielt interessange. 

Obs, viktig: Jeg liker alle vennene mine. 

MEN i en slik sittuasjon, men en person du ikke har noe forhold til men som du ikke har noe imot, hvor går grensa mellom høffelig og hyggelig shittchat og falskt og irriterende smaltalk?

 

Vanskelig. 

Jeg har ikke noe konkluderende svar. Jeg skulle bare fortelle at jeg har tenkt på saken og stiller meg tvilende, men støtter vidre forskning. 

Utenom det hysjet søster på meg under en familiemiddag. Hun mente tydeligvis at jeg oppførte meg uakseptabelt, hvilket hun løste ved å hysje ganske høyt på meg, hvilket jeg mener er totalt uforskammet. Det er en hengende problemstilling. Vi får se til jula.  

Ønskeliste 2 # Jul. 2

MJ ønsker seg: 

- Pysjbukse fra Moods of Norway! s. M

- Kjøkkenkniv, type kokk, type allbruks midtstørlelse. 

- Bibelen. 

-Grønne fingre.

-Kunstneriske evner. 

Ønskeliste 2 # Jul

1. Rivjern. Type gulerotrasper. 

2. Blondegardiner til kjøkkenet. 

3. Votta. Type varm og helst hjemmestrikket. 

4. Bukse. 

5. Leselampe

6. Bok: "Getting stoned with savages", og:  "The sex lives of cannibals", begge av J Maarten Troost (www.amazon.co.uk)

7. Læsta, type supertykke. 

8. Headset, til å høre på musikk, type hodetelefoner. 

9. Vinterjakke. Anykind? 

10. Ullcardigan fra Gina Tricot. 

11. Denne! http://www.pax.no/index.php?ID=Bok&ID2=Vis&counter=1674

TATA. 

Utenom det ønsker jeg meg snille barn og fred på jord. Bestått eksamen og en overbatalt jobb som gir meg mulighet til å reise overalt så mye jeg vil, men bare når jeg selv vil. God helse og aldri diabetes. Og en liten hvalp. Eller pus. 

ønskeliste

Mest av alt i verden ønsker jeg meg sommer. Nest etter det telepatiske evner så jeg kunnet knipset meg til Mexico. Nest etter det hadde det smakt med en skikkelig god kopp kaffe. 

<3

Jeg har ikke fätt meg en hemmelig blogg altsä

Jeg har bare mista litt gnisten. Den litteraere stjerne i meg skinner ikke like sterkt som för. Det kommer vel rundt eksamenstiden, som vanelig. Ass for now er jeg i Paris. Det er to dager igjen av min to ukers tur og jeg chiller uten piller (joda därlige ordspill mä med) og leser som en idiot.

Intensivkurs. Per definisjon, et svaert intensivt kurs. Opp kl 8, skole til 12, litt byvandring, and then: Lekse. Masse lekser. När man har to timer hver dag i stede for en gang i uka fär man merkbart mindre tid til andre ting. Gresken stakkars. uff, jeg vil ikke tenke pä det en gang. Nä leser jeg historie. I teorien.

Egentlig ser jeg en film. Det er jo söndag.

Så nært men akk så fjernt

Forskjellen på å bo i en avsides kjeller med pittesmå vinduer, og å bo i en lyst leilighet i 2. etasje er en liten detalje kaldt innsyn. 

Eller et helt nytt forhold til ordet "nabo" om du vil. 

Våre naboer er unge, velltrente menn, med sans for høy musikk, øl og lite klær. Svært lite klær. Mens jeg laffer rundt om morgenen med ullsokker, hettegenser og baggybokse, spasere våre akk så frigjorte naboer nydusjet rundt med vaskekluter rundt livet. 

De om det. JEG for min del liker å holde varmen. Joda.. 

Lørdag på bygda

Jeg shotta vodka med sylteagurk til, dansa swing til den store gullmedalje, og sovna på stuegulvet. Fordi jeg liker gulv. 

Vin og vann

Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der.  2 Også Jesus og disiplene hans var innbudt.  3 Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.»  4 «Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.»  5 Men hans mor sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»
     6 Det sto seks vannkar av stein der, slike som brukes i jødenes renselsesskikker. Hvert av dem rommet to eller tre anker.  7 «Fyll karene med vann,» sa Jesus til tjenerne. De fylte dem til randen.  8 «Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren,» sa han. Det gjorde de.  9 Kjøkemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin. 

Anker (mål)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Anker er et gammelt hulmål for flytende varer. Et anker tilsvarer 38,6038 liter, men volumet kan har variert gjennom historien.

Altså: 

6 fat á 2 anker x 38,6 = 463.2

6 fat á 3 anker x 38,6 = 694,8

Jesus forvandlet altså mellom 5- og 6-hundre liter vann til vin, på nachspil, der har du en kis værd å invitere på fest. 

Jeg venter

Nå tenker jeg fremover folkens. Dette er for det første litt utenfor min "comfortsone", men jeg prøver da. Normalt sett liker jeg å bare la ting gå. Flyte forbi og slikt. Det pleier og ordne seg sånn nogenlunde bra, og om man bare firer litt på kravene, eller i beste fall; ikke krever i det hele tatt, funker det utmerked. 

Men nå snur jeg altså på flisa. Jeg skal bli student. Igjen. Denne gangen forplikter dette til mer enn sist, for det innebærer ikke bare at jeg må ta annsvar for egen utdanning og melde meg på kurs i hytt og gevær, men jeg må og skrape og bukke med undskyldninger til halve lærerstaben for forsinkede og fraværende svar på mailer fra juni. Ikke bra. 

Jeg tenker altså fremover, jeg kjøper ting på nett og fikser flybiletter og snakker med sjefer både her og der. Ting, om de gjør som de skal, faller på plass. 

Men det er nettopp dette fallet som bekymrer meg. Ingen saker = ingen fall. Ting kan falle bittelitt feil, og så raser alt sammen. Jo høyere innsats jo hardere knusing. Krasjbombay - ute med meg. 

Jeg vet ikke helt hva det er jeg frykter kan rase sammen og knuse hele min eksistens, men det er noe, et noe som lusker i bakgrunnen og får meg til å ikke besvare mailer eller betale regninger med en gang de kommer. 

Dette noe burde skytes med kaldt blod og det snarest. 

Uten noen egentlig slutt på dette innlegget vil jeg legge ved en liste over mine kanskje mest enerverende karaktertrekk: 

1. Åpner ikke brev uten handskrift på. Jeg har utvilket en slags frykt for maskinskrevene brev. Jeg bare samler dem sammen og gjemmer de bort langt langt unna tankene mine, til jeg pluttselig finner dem og ikke tør åpne dem fordi alle frister sansyneligvis har gått ut. 

2. Jeg svarer ikke på telefoner fra fremmede nummre, ganske enkelt fordi jeg alltid tror det er noen som skal kjefte på meg. 

3. Jeg har en tidens til og la absolutt ALLE jeg møter få vite at jeg har dysleksi, det irriterer meg at jeg gjør det til en så stor del av livet mitt men there you go. 

4. Jeg detter ofte ut av samtaler men flere mennesker og ender med å avbryte noen når de forteller noe personelig om seg selv, slik at det høres ut som de kjeder meg. 

5. Jeg har en blogg som er full av meningsløse lister om megselv. 

Jeg vokser og lærer

Jeg liker å tro at jeg får hjulene til å gå rundt. Jovist, telefonregninger kan vært kjipe og mer enn et inkassokrav har falt i min arme mors favn, men som regel, sett i det veldig store perspektivet, flyter jeg ganske bra. Jeg spiser mat og sover under tak og alt slikt. 

Livets mange harde lekser hamres inn, om enn litt sakte så i alle fall svært sikkert. Det er mye man skal kunne, rødvinsflekker forsvinner ikke av seg selv og oppvaksen skal stå leenge før den får ben å gå på. 

Men noe har jeg da lært. 

Helga som var hadde jeg et noe uforberedt annsvar for hus, barn og bikkje. Akkurat det i seg selv gikk ganske fint, helt til jeg på mandags formiddag sitter å ser tilfeldig ut i rommet. Blikket falt lenge på blomstene i vinduet. Kvastene i vinduet. Og tanken slo meg: "De dær kunne no trengtest å byttes ut.."

Eller evt vannes. Blomster - vann - liv. Nøkkel lå veldig nært, men likevel akk så fjernt. Tanken på å gå å hente vannkanna slo meg ikke en gang. Tørre blomster dør, thats it, i hode mitt. 

Jeg vannet blomsterene til slutt, jeg knekte koden so to say. Men da jeg fortalte min mor om mitt lille tankespill lo hun og kommenterte at det var nettopp slike småting som unslapp oppdragelsen min, at jeg enda hadde noe å lære. 

"Feil," svarte jeg, "jeg har lært: Jeg har ingen blomster hjemme."

 

Jeg har mye på hjerte

Jeg har det. No shit. Klarer ikke styre meg for her kommer det:

NordNorge er dritfett. Ur lizm. Men nå begynner det å trekke sørover i meg. Trondheims calling. On me. Jeg jobber hardt for å tjene meg opp gyldne kroner, som i følge planen skal holde hode over vannet i høsten som kommer. Men planen begynner å svikte. Min frie sjel roper høyt og hardt at middag til en 10'er og pils til 8.90 is good enøf 4 me. Penger feies av min mentale bane, som den sunne norske ungdommen jeg er vil jeg ikke sperres inne under cafearbeidets evige slit, jeg vil ut, puste, late meg, danse naken i blomsterhavet og slikt. 

Men altså ja. 

Jeg vil ligge i gresset å lese og fundere og KOSE meg, og spise grillpølse og høre på rockandroll. Hvilket jeg skal i morgen. For da har jeg fri. HURRA. 

Jeg trenger en hemmelig blogg

Det er helt klart.

Krakylet og handymans

Krakylet satt bak meg på flyet. Et lite barn på ca året utstyrt med moder naturs mest livskraftige lunger. Å hyle uavbrutt fra Bodø til Tromsø krever sin mann. Og sine nerver.. Nok sagt om det.

Jeg er på tur nordover. Jeg er kommet et stykke på vei alt, kun sjarmørettappen gjenstår i morgen; bussturen heimatt te reisa. Natten skal tilbringes hos Trine, og planer om pizza er alt i boks.

Ny sak: Jeg forfølges av kjekkaser. Eller, for og være på den pinelig nøyaktige siden kan det jo godt mulig være motsatt, poenget er i alle fall at siden solen tittet frem i mai har jeg ikke sett annet en hunks og brede rygger uansett hvor jeg snur meg. Jeg føler på mange måter at dette gir meg et skremmende godt innblikk i meg selv. Fins det muligens en liten, men sterk, relativt desperat stemme i meg som sier: ”Nok er nok, nå tar jeg hva som helst!”

Jeg vil jo helst tro øynene mine. Det skjer jo om ikke aldri så svært sjeldent at jeg ombestemmer meg den negative veien. Det skal sies at jeg er ganske fordømmende ved førsteinntrykk, og da ikke etter det rent estetisk utseende vel og merke! Det kan være smil, bevegelser, øyne, høflighet, you name it ill bry meg.

Men nå er plutselig alle slik. Innbydende er ordet. De bare sitter der og ser sympatiske ut og byr seg frem som gatetøser. Skamme seg.  Også plutselig reiser de seg og går. Uten og si et ord. Skammelig.

Ved et sekunds dypere granskning innser jeg at uka som har gått kan være en av de utløsende faktorene for dette innlegget. Jeg har innsett at jeg trenger en mann. Ikke en hvilken som helst slas mann, neida, jeg trenger en snekker. Eller i alle fall en skinnsykt handy altmuligmann. Mitt bidrag til framtidig hytterenovering. For familie: Hør godt etter nå: Når jeg har dratt inn denne hønken av en supermann er det DET jeg har tenkt å legge i potten. Utenom det kan torva klare seg selv.

Og til alle hylende feminister der ute: Jeg har gjort mitt. Jeg roper og svinger hammeren i hytt og gever, men en snekker skal jeg ha og det er mitt siste ord i dan saken.

Jeg er forresten i skrivende øyeblikk nettopp sviktet av enda en kokk. Vi hadde 20% av en kaffedate avtalt for i kveld, og nå er han plutselig syk. Kokk strykes herved av lista, kaker kan jeg bake selv. 

Sjit Helvedes Kåken (2)

Noen som har sett Sjit Helvedes Kåken i Kåfjord? Google it. 

Flytting kan trampe hardt på alles nerver. Spesielt mine. Forrige ukes dråpe i det berømte begeret som fløt over gjaldt seng. Etter tre netter på en sofa jeg nå i ren vranglære ikke en gang sitter i var jeg og Heidi på Ikea. Jeg hadde fått lønn og var eggeklar til å kjøpe meg en kongeseng. En billig kongeseng, men en stor en. Kingsize lizm. Valget falt på en Sultan rammemadrass på 2 x 1.40. Heidi – som foreløbi sover på det lille rommet - hadde ikke plass til en cm mer enn 1.20 og gikk til innkjøp av følgende. Med stort pågangsmot og små bankkontoer ble vi enige om å leie gratis henger av Ikea og gjøre flyttejobben selv. Vi kom oss så langt som til å feste hengeren før vi ombestemte oss og gravde frem nok penger til å få sengene fraktet hjem og bært opp den litt for bratte litt for smale trappen. Godt fornøyd med valget dro vi hjem og ventet. Guttaboys kom dagen etter og hev Heidis seng inn. Ikke min. Neida. For den egentlige forskjellen mellom en 120 og en 140 seng er at en 140 seng akkurat IKKE er mulig å få opp trappa. Det manglet 2 cm vegg. Vinduet manglet akkurat 5 cm.

Smerte, sinne, raseri. Tunge nordnorske gloser lå nært mitt hjerte når vi kjørte tilbake ut til Ikea, som jeg nå hater utover alle fornuftige grenser. Med kviteringen. Trodde jeg.

For i returdisken viser jeg frem Heidis kvitering. Til liten nytte.

Takket være noen gudegaver av noen mennesker som virkelig sto opp på riktig side av senga fikk vi likevel ordnet det. Etter nesten 2 timer på Ikea bandt vi min nye Sultan 120 fast på biltaket og suste hjem. Vi hev senga inn på rommet mitt, skrudde den sammen og satt den mot hjørne. Når jeg da oppdager at ikke en vegg på rommet, eller i hele huset for den sak, holder noe i nærheten av vater eller 90gradersvinkler, noe som vises svært godt her senga mi glipper 10 cm fra den ene veggen, ble Sjarmkåken 5 øyeblikkelig omdøpt til Skjit Hælvetes Kåken. 2. 

Livmor von Helvete

Jeg er i smerter.

Livmoren min er djevelens tyggeleke. Jeg er kvalm, trøtt, sint, våken og emosjonell. 

When drugs dont work: Play Bob dylan and put your warface on. 

Pakking

Jeg har nevnt at jeg ikke liker å pakke ikke sant?

Hater å pakke. Så jeg utsetter det. Til aller, aller, aller siste stund. Det er nå. I morgen kl 900 ruller faderen og undertegnede avgårde, vi trekker sørover kan man si. 

Pulverkaffe og termos med vann. Sjekk. 

Brødskiver med kokt egg og ost. Sjekk. 

Vann i bøtter og spann. Sjekk and sjekk. 

Mariannes Klær: Pent assortert utover alle husets gulv. 

Og når vi snakker om klær så skinner sola, for her kommer vinnerspørsmålet: Hva har man på seg for en 1 til 2 dagers biltur? 

Komfort er selvfølgelig første stikkord, MEN, med tanke på at man uungåelig vil ende opp med å se ut som et hyppig visitert bensinstajsontoalett, trenger men jo ikke kle seg i samme stil. Jeg trenger med andre ord noe som ser bra ut i seg selv, slik at jeg slipper det, og som tåler sitting, krølling, sikkling og søling. 

Anyone?

Altså, normalt sett hadde jeg gått for stor hettegenser, type svart, men det er sommer dit vi skal og jeg aner intens hete. Kjole har slått meg men then agan, det kan bli kaldt uttpå kvella. 

Akk meg. 

Men nok om det! Trondheim venter, so long middnattsol, jobb, og familie!

Blogg har blitt vanskelig

Jeg jobber, jeg ser film, jeg spiser ca 3 middager hver dag, jeg drikker øl, og vin, noget brennevin, jeg smiler, jeg banner, jeg kjører bil. 

Nå har jeg vært hjemme nesten tre uker. Det gikk alvorlig fort. 

I dag har bofelleskpapet kåken 4 pakket kopper, glass, fat, wokpanne, og dekor i kanskje 500 kg avispapir, klappet og klart til forflyttning. 

NÅ suser det nedover folkens! MJ og far skal ta bilen fatt og kjøre hund og hus til Røros og Tronheim. Den fremtidige sagnomsuste bilturen skal finne sted fra torsdag 25 rundt kl 4-5-6, og 18-20 timer effektiv bilkjøring fremover. 

Etter annkomst på Røros natt til fredag (?) drar jeg fredag vidre til Trondheim. (Med bil.) Det skal det flyttes og vaskes og ringes og nøkler skal finnes til den nye KÅKEN (5). 

Søndag annkommer theLady og etter mer vasking og mindre panikk blir det utover neste uke

SOL

SOMMER 

&

UTEPILS

Finn frem ping-pong og kjølebag, nu skal det ferieres.

Litt nasjonalromantikk

Nordnorge på sitt beste. Rett utenfor vinduet mitt. 

Det er fiskevær. Egentlig. Jeg er dog ikke ute å fisker, jeg sitter i senga mi og ser lengselsfult ut vinduet. Jeg skal på jobb i morgen og prøver og forholde meg til nogenlunde anstendige leggetider. Hvilket er fulstendig uanstendig, slike netter skal tilbringes ute. Natten er noe ikke å gå glipp av for tiden. 

Nettene nå er slike man må oppleve om man skal forstå hvorfor ellers oppegående fornuftige mennesker ikke bare bor her, men flytter tilbake om de på forskjellige tidspunkt fyker rundt i verden. Man skulle tro det var like enkelt å glemme disse nettene som det er å glemme alle dagene med regn, snø, sludd og motvind, men nei. Disse tider sitter så brent inne i enhver som har opplevd og oppvokst i dem at ingenting på jord vil gi samme følelsen. 

Det er så strålende gloriøst enkelt vakkert at å beskrive det er fåtatt. Og poengløst. Kom opp, bli med ut, fisk og drikk og nyt og le og bruk solbriller midtnatts og fest og elsk og lukt. Komkom. Mamma er så snill at sofaplass er her til alle. 

Jeg har et behov og desutten avgjørlelsesvegring

Det er ikke et umiddelbart behov. Men det kan komme til å bli det en gang de nærmeste ukene. Jeg trenger en barbermaskin. En justerbar sådann. En som barberer 4 eller 8 millimeter fra hodebunnen for å være nøyaktig. Undercuten min begynner å bli buskete. 

I Trondheim er ikke det noen problem, jeg vet hvor jeg skal gå to make the deed done, jeg vet når og hvor mye. På bygda er sakenes tilstand litt anderledes. Her må man stå i kø. Ofte i dager, uker, år. Nesten. Drop-in hos frisøren ble prøvd og forkastet da ventekøen ble uholdbar. 1 Frisør + masse masse bønder på trendjakt = bissybissy bee. 

Det kan jo ordnes, det kan jo det. Men det er dette med planlegging som jeg liker så fryktelig lite. Dette med å måtte være akkurat der akkurat da. Desuten er jeg en noe vanskelig kunde: "Kan du da?" "ee.. vet ikke enda, må sjekke med jobb."

Det kan jo ordnes. Men det hadde vært mye lettere om jeg hadde en barbermaskin. En justerbar en. Og en klippekyndig venn. Eller mamma. 

Det ordner seg nok. Jeg skal jo til Trondheim snart. Jeg kan jo legge luggen på andre siden. 

Tid for ostesmørbrød. Måltid nr 50 i dag, enkelt nok grunnet at jeg ikke har klart å bestemme meg for bare èn stor middag. 

Opprett en blogg

Det er så såre enkelt, men akk så lett å synde. Blogging er vår tids grafitti. 

Så mye søppel, så lite kunst. 

Tagging, altså veggmaling, er en flere tusen år gammel kunst. Romerene tagget, "kidza" tagger, mangemilionærer tagger. På 80-tallet kunne man kalle det søppel, men ikke i dag, neida, det er streetart og det er trendy. 

Dagens søppel er blogging. Foraktet og skamgjort. Slå deg løs sier internett; vær vår gjest. Som gatepushere drar de en arm sjel inn i et forlokkende nett av offentlighet. Bare litt til, og litt til, "jeg lover jeg kan slutte når jeg vil". Nei. Avhenigheten er fort et faktum. 

But here I go. Talking of nada. 

Blogging: Just say no. 

MJ med grenser

Jeg er verken lege eller grenseløs. Jeg har mine prinsipper. 

I dag mens jeg var på jobb, jeg har foresten nå annkommet hjemmet og er i full sving på Bios - min oppveksts cafe, tikket det inn en melding fra Malin. 

"Være med å trene i dag?"

Aiai, ugler i mosen og ulyd i sjarken alle veier. Den aller første bjella som burde ha ringt var at jeg allerede hadde lovet meg selv dypt og hellig at jeg, i mitt forsøk på å komme tilbake til treningslyst og glede, IKKE skulle tvinge meg selv ut i blodslit de dagene jeg alt har vært på jobb. Da får heller samvittigheten min ta sin tørn og lure meg ut av sofaen de dagene jeg faktisk kan velge å ligge der. 

Et svakt motargument ble svart. 

"Trening etter jobb? Du e jo vill jente. Kor da? Eg har ikke no meldlemskap."

..Og knus: 

"Jeg ordner gratis."

Ja hva skal man si? Jeg ga etter. Jeg var ung, jeg var på jobb, jeg hadde akkurat spis kake, og jeg tenkte: Hvor farlig kan det være? 

Knusende. Etter hvert som arbeidsdagen gikk lå kveldens vekt hard i bena. Mitt første forsøk på fjelltur for kun få dager siden ble friskere å friskere i minne. Smerte. Pust. Oppoverbakker så langt øye kan se. Det var et helvete mann. 

Nå: Jeg skal være det første til å innrømme at jeg er i dårlig form og burde gjøre noe med det, men jeg kan og forsikre enhver som leser dette om at INGENTING kommer til å være i nærheten av å bli gjort om det er snakk om tvang og glad-kristne-helsefreaker. Da blir jeg heller hjemme. 

Slik jeg gjør i dag. Når jeg kom hjem og falt om på sofaen stirret jeg mine prinsipper i hvitøyet og meldte Malin. "Jeg baker kake, du trener, vi spiser." (Omtrent, det ble også skrevet en del om bønn og nåde.) 

Jeg tror hun tilgir meg. Jeg har allerede gjort det. Kaka står i ovnen.

Dagens moral: Jeg er lat og eier ikke treningslyst akkuat nå, jeg vil heller ikke få treninglyst av å omgås topptrente middelaldrene alenebarnsødre i fulltidsjobb, så før jeg setter min fot i en joggesko skal jeg ta meg et stykke digg, lese en god bok, og løpe ut på fjellet å lete etter formen min på fridagene mine. 

Det er kaldt

Det regner ikke, men det er omtrent det beste man kan si om været i nordnorge for tiden. 

Det er kaldt. 

Det er greit at det er kaldt, men det er kaldt. 

Dette resulterer i flere ting: 

1. Jeg skiller meg ikke ut som det hviteste kniven i skuffen. Til stor forandring har jeg takket være pils på Marinen en kledelig farge i panna og endatil noen fregner. 

2. Lite mygg. Takkgud. 

3. Jeg misstenker at om været ikke snur snart vil det gå svært trått med forskjellige bær. At dette engasjerer meg har nok mer med min strenge plukke-oppdragelse enn ektefølt kjærlighet til naturens gang, men det er like fult noe av det første jeg tenker på når sommern ikke kommer.  

Bær. 

Multebær - Til syltetøy og multekrem - uummm. 

Tyttebær - Syltetøy

Jordbær - Med sløte og sukker - SOMMER. 

Bringebær - Syltetøy eller fløte eller bare som de helt fantastisk er. 

Blåbær - Til pannekake eller pai. Kongebær. 

Krekling - Saft. Brennevin.  

Rips - Gele eller syltetøy. 

Syltetøy er et tøy du sylter. 

(En liten innrømmelse:)

Jeg driter i hvordan det går med de nordnorske bærene. HAHA. Jeg bor i Trondheim, jeg hiver meg på en buss og vips er jeg på Røros - alias - Bærparadis. You name it ill plukk it. Håper nye kåken har en fryser. 

The be my life- rock the roll. 

Et perfekt egg kokes i 5.5 min.

Tidenes lokalnyhet: 

"Titanic-Bjørn åpner bar"

Husker dere svensken som slo ned han andre svensken men det så ut som han skulle slå til Leonardo Dicaprio (gud forby!) da Leo vant i poker? Det er naboen min.

Ohje, party like it's Hollywood. 

Anyways: Han har re-åpnet en av bygdas 3 barer; den tidligere Lillebar1, nå Minibar1. Dette bestemte Troms fylkes største regionalavis seg ikke bare for å påspandere en dobbelside m/bilde, men også førstesideplass. Good go my man. 

Ellers kan man i artikkelen lese alt om Hollywood-heltens nestenkariere som stuntmann, og ikke minst annonsering av kveldens store åpning av Minibar1, med kaffe og vaffelservering. (At baren var åpen i går, jeg var der jeg vet, har tydelivis ingen ting med vaffler å gjøre.) Kjendis er og personelig trener og er åpen for forslag til event-kvelder som vin- og tapaskvelder.

Dette er hva jeg personelig har klart å samle av uavhengige rykter om den igjennkommede kjendisen: 

- Pappa tror han bestemte seg for å flytte tilbake på grunn av en jente, begrunnet i at man trenger en grunn. 

- En kompis informerer om han hans mor hadde en "thing" med kjendis i sin ungdom. 

- En liten mulgens imaginær fugl hvisket meg i øret at den nye eieren er avholdsmann. Unstated. 

- Jeg var faktisk innom i dag for å prøve å finne skjerfet mitt (Mette, min gud, hadde tatt vare på det men det viste jeg ikke), og Nygutten slo øyeblikkelig av en rekke dårlige vitser som jeg på en måte respekterer. Word. 

- Jeg har nå viet et helt innlegg til å rakke ned på hva avisen kun brukte to sider på. Skitt au. 

Div.

Her en dag gikk jeg hjem fra fest. Fra sentrum. Til Ranheim. Godt over 10 km that is, i strålende solskinn. 

Utenom hverdagens mange lignende flauser går det ellers rolig. Jeg har danset offentlig igjen. Overlever. 

Pakkedapperier

Jeg pakker. Rydder. Gjennoppliver. Whatewa. 

Rommet mitt er så vraka! Akk meg. 

Planen er som følgende: 

1. Finne mobilen, jeg har fått en melding og har begynt å bli litt nyskjerrig. 

2. Høre på The botten is nådd av Timbuktu og velte meg i selvmedlidenhet. 

3. Rydde og pakke. 

Har jeg foresten fortalt om 17 mai? 

Værsågod: 

Mat and pils på Pair-a-dice med totalt oppegående medsammensvorne.

Best burgen in history of mankind.

Hoppende glad ungfole i finstasen. Best på landet!

KONTROLL

It's call digg!

JadA, feriens første dag og det er solskinn i mitt hjerte. Ferien, selv om den ikke vil inneholde store og glamorøse reiser, er planlagt. For første gang setter jeg virkelig pris på å ha planlagt hele sommern, and here goes: 

3. Juni: Konsert med søster i Tromsø. 

4. Juni: Reisa

5. Juni: Bios. :)

25. juni: Trondheim - flytting og bytting av kåk til KÅKEN. (Innflyttningsfest)

4. Juli: Røros

14. Juli: Reisa - Bios

15. August: Trondheim - HEIDI sin bursdag. 

Lykke lykkeli, ikke bare har jeg bestilt bilett nordover i dag, men jeg har og kjøpt ikke mindre enn TO sommerkjoler, prebursdagsgave fra min mor. Hurrahurrahurra. :

Og ikke nok med det: I kveld er det utdrikkningsfest i gammel-kåken, dvs: Fire jenter og resten av Ingvilds disco-vodka, etterfult av gratisk inngang på Blæst med DJ-something. 

<3

 OG I MORRA BLIR DET SOL. 

Snart ferdi

Nå er jeg snart ferdi. Med eksamen, stress, dårlig vær, værre humør, bussing, tørt brød og trasig vann. Kjennes det som i alle fall. Siste eksmen er i morgen den dag og eksamensnerver er ikke-eksisterende. Alt som fantes av spenning i kroppen min forsvant for uker siden, da en traktor, lastebil og tjue velvoksene elefanter med fult hornorkester trampet ned alt spor av nervøsitet, til fordel for deres gode venn kjedsomheten. En total og lammende kjedsomhet som ikke bare er ute etter dårlig steming neida, den fyrer regelmessig opp ektefølt hat ovenfor mitt ellers så høyt elskede fag. 

Jeg hater latin. I alle fall i noen timer til. To eksamner er nede, one to go, det er som om den sier som Heidi: "Jeg skal bare..." Henge igjen noen dager til og drive fanden til gråt på flatmark. 

Etter eksamen skal alt bli solskinn. Bokstavelig talt, det er meldt stålende sol til helga og jeg har FRI.

!!

Ikke jobb, ikke skole, ikke så mye som en eneste liten grammatikregel skal få plass. Sol sol sol, slaaapppe avv, drikke opp Ingvilds vodka, rydde litt kåk. Det blir fantastisk. 

En liten liste:

Siste helga i mai skal inneholde: 

Sol

Solsiden

solbolle

solkrem

solo

solhatt

solbriller

solsmil

solstol

sol-kaffe

sol-øl

sol-ikke-pensum-relatert-bok

Sol er digg. <3

Toppen av kransekaka

Gullfisken min er død.

Den tok sitt siste svømmetak i natt og i morrest når jeg skulle gi den frokost servert med kjærlighet lå den der i all sin dødhet. Dette er toppen på den herlige kransekaka, det absolutte lavmål er å gråte på bussplassen over en død fisk. 

Det var riktignok ikke stakkars fisk alene som tvang frem noen tårer gjennom min rådløse latter. Jeg er litt stressa for tia. I dag er bladt annet siste dag før eksamen og det får virkelig går som det går men får jeg noe annet enn eventyret Tres Filiae går det til helvete. 

Jeg går en økonomisk katastrofe med stormskritt i møte, og har med tung hjerte innsett at det meste av ferieplaner må gruslegges brutalt. 

Grunnet min helt egen feil og noen sputane bestemmelser som jeg foresten ikke har fortalt mine håpefulle foreldre om, har jeg omtrent bestemt meg for å ikke fortsette studie til neste år, men heller jobbe og reise.  

For to uker siden spise jeg pølse til middag 5 dager på rad, etterfulgt av to uker med fiskegrateng til ti kroner, kneipbrød, ferdipizza på tilbud, og suppe i bøtter og spann. Needless to say har jeg ikke penger til øl.

Også regner det.

Den aller ytterste toppen, selve flagget på kransekake, må likevel være at det er HEIDI sin svartsyke svartfisk som har sunget på siste verset. Den har svømt en tynn linje på frafallets kant i over en uke, mens min elskelige skinnende fisk har svømt lykkelig og lekent ved min side gjennom eksamenstiden. 

Også skjer dette. 

Buuu. Nå bør sommer komme, med feriepenger, gull, og titusen grønne skoger. 

GUD FOR ET KJIPT INNLEGG

Jeg er et stk dårlig blogger. 

Men det går bra det altså, overlever. Det gjør derimot ikke kisen i zombifilmen jeg ser på akkurat nå, neida han dør hardt og brutalt. Død snø, om noen lurer. 

Hverdagen min har i det siste vært preget av veldig mye hverdag. Mye eksamensrelatert, 17 mai feirende, skandaleaktig hverdag. Jeg er ikke så vant med hverdager sånn helt egentlig, jeg har aldri hatt noe stort forbruk. Med unntak av korte perioder, og siste år på vidregående, har jeg egentlig alltid hatt noe på gang. Something liksom. 

Det var da helt vilt mange zombityskere? Nekter å tro at så mange holdt til i lille øksfjord på slutten av krigen?

Det er denne studeringen. Det er vanskelig å komme unna en viss rutine når man liksom skal bruke så himmla lang tid på å lære noe. De fleksibile arbeidstidene gir meg riktignok plentum av muligheter til å variere klokkeslettene på når jeg står opp, spiser, legger meg, leser, ser på tv, går på byen, sitter i parken, men gir meg desto mindre spillerom for forskjeller som virkelig betyr noe. Klokka blir veldig uviktig. 

Datoer blir fryktelig viktige. Kalendern bestemmer mye mer enn før og tvinger meg inn i avgjørelser jeg fint kunne vært foruten. Den datoen der, den datoen dit. Jeg har aldri vært flink til å forholde meg til datoer, det er en svakhet jeg har, som har lagt grunnlag for flere av mine store redsler i livet: Regninger, flybiletter, tannleger.

De siste årene har vært noe rotete. Hverdagen nå er svært ordinert. Jeg er helt håpløst forvirret. Jeg liker rot, jeg liker år uten datoer, jeg liker store forandringer og rotløshet. Men hei, jeg liker Trondheim og. Jeg liker latin, solsiden, kåken, folka, rolige dager og kontroll. 

Neijoja. Gleder meg til sommern kommer og datoer blir satt litt på hylla. Så får vi se. 

Only way to learn

Man skal vistnok lære av å feie. Jeg liker uvitenhet. Eller, la meg omformulere meg: Om jeg stryker på eksamen vil ikke bare jeg, men alle rundt meg, gå en frådende sommer i møte. 

For det skal være sagt, sommern er på vei! Og med sol, lys og pensum forsvant alt av skrivelyst som iste i sahara. 

So long suckers, neida. Joda. 

Norges styggeste russebuss

Idioti. Jaja, tv 3 må da få bruke pengene sine på hva de vil. 

Eksamen kom ti dager for tidlig i år. Den 18, for å være nøyaktig. Hvilket er noe upassende, siden jeg skal jobbe den 15, gå ut den 16, og feire nasjonaldagen på 17. Effektivitet må igangsettes. 

AU, Tv3 er pinelig politisk korrekt!

Kåken 5

MJ og TheLady skal flytte. Sammen. Neste måndte. JUUUHUU!! Vi gikk på EN visning, EN, sammen med mist 15 andre i en 70 kvadrats midt i sentrum til 3300 i måndten, og vi sjarmerte vette ut av utleieren, BANG, tre timer etter ringer han og tilbyr oss kåken! 

Seier! 

Altså: 70 kvadrat på en og en halv etasje, badekar, vaksemaskin, dører i minst fem forskjellige størlelser, 1 minutt til nærmeste butikk, en park som hage, beliggenhet midt mellom solsiden, Bakkelandet og torget. Wow. 

Den er litt shabby. Eller som jeg vil si: Sjarm. Det er et gammelt trehus med svært bratte trapper og en gårdsplass. Hønene tripper og vi flytter inn den 15 neste måndte. 

Jeg-gleder-meg. 

Jeg har i all beskjedenhet døpt leiligheta for Kåken 5. Sist jeg bodde i et "hjem med sjarm", var i Tromsø og døra kunne ikke låses. Den het Kåken 4, fordi den fulgte i rekken etter Kåken 3, døpt av de som overga herligheten til oss. De hadde etter sigende KUN steget i standard på husrom, så Kåk1 må ha vært et salig syn.  

Andre god forslag til navn er selvfølgelig "Uuur", "Urbra", "Fettnok", "Slottet", eller "Party-pimp-ur-fet-kåken-palasset". 

Nå er det Nytt på Nytt!

Spander-noe-dagen!

Først og fremst: Søskenbarn Mr. Strand har bursdag: Gratulere til deg.

SÅ: I dag mine frender er det Spander-noe-dagen! Selvfølgelig med et tilhørlig event på facebook, hvor intreserte kan melde sin interesse. Spander-noe-dagen er en tilfeldig arrangert festdag i regi av MJ og HeiditheLady. Den sprang ut at den tidligere suksessen: "Hvor gøy kan man ha det i Trondheim uten sol eller penger", og ventes og være banebrytende i studentmiljøet. Spander-noe-dagen gå ut på at hvem som helst som har noe, en brødskive, en PC, en kaffe, en klem, en god vits, anything you got egentlig, skal finne hygge i å spandere det på noen som ikke har det, dvs: Heidi og Marianne. Dette vil bli en festdag uten ende, her snakker vi god stemning og masse smil. MJ and Heidi stiller med underholdning og masse kjærlighet, DU stiller med fulle eller tomme lommer. En viktig del av Spander-noe-dagen er selvfølgelig at du ikke trenger å spandere noe, du kan være omså like blakk som oss, det viktigste er å grave litt i fantasien og finne frem noe som vil glede omgivelsene. 

Vi er lei eksamenslesing og slutten på stipendet, i dag vil vi smile og le og aller helst heise flagg, men der gjennstår en liten detalje med de som lager kalenderene. Appropo: Til alle der ute som insisterer på å heise Det Norske Flagg i hutt og gever: 

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Flaggbruk i Norge tilsier at fra og med mars til og med oktober skal det norske flagget heises kl. 08.00, og fra og med november til og medfebruar skal det heises kl. 09.00. Flagget fires ved solnedgang, men senest kl. 21.00.

I Nordland, Troms og Finnmark gjelder det egne regler for månedene november til og med februar. Da skal flagget heises kl. 10.00 og fires kl. 15.00.

Flagget skal aldri berøre bakken.

Ved dødsfall skal flagget heises til halv stang dødsdagen og bisettelsesdagen. Flagget må alltid først heises helt til topps og deretter fires ned til halv stang. Halv stang betyr at flagget fires ned en tredel av stangens lengde. Etter bisettelsen heises flagget til topps.

Et falmet og slitt flagg bør fornyes, da det ikke lenger er verdig som nasjonalsymbol. Når det kasseres skal flagget enten brennes eller sprettes opp i sømmene slik at fargene skilles.

Så vet dere det. Flagget skal altså ikke henge ute 2. mai kl svært svært tidlig på morgenen. Det er fy. 

Ha en trivelig Spander-noe-dag alle sammen!

Dagen blir så lang når man står opp tidlig

Jeg er kake. 

Her er "jeg" subjektet, "er" verbet, og "kake" substantivet? 

Dette kan jeg, for her har du jenta si som han annalysert settninger opp og ned og ihjæl siden kl 9 i morrest. Nå er det riktignok ikke så mange av settningene som ligner på "jeg er en kake". But still. Jeg liker kaker og hadde absolutt foretrukket om flere av settningene mine handlet om kaker men de handler som regel heller om krig og kristendom. Ikke like hyggelig som kake, de prøver faktsik ikke en gang. En av settingene i dag ble: "I det lysende lyset som strålte sanset de at de luktet en luktende lukt." Det var svært poetisk på latin, men dikteren satt ikke så langt fremme i meg i dag. 

Været begynner å komme seg da. 

Jeg har tenkt på en ting. Det er dette med mote igjen. Det grunner helt sikkert i at jeg flere ganger i det siste har blitt konfrontert i en sak jeg syns er rent svada. Noe trastisk kleskifte har jeg ikke hatt i det siste, men for noen måndter sider fant jeg ut at det ville være en god ide og kortklippe, type barbere, meg en undercut på høyre side. Jeg har ellers langt hår, bare så det er nevnt. Dette valget trives jeg godt med, og er etter hvert blitt ganske blind på det. Mange i Trondheim har undercut og de fleste er større og villere enn min lille flekk. Men likefult viser det seg at mange tydeligvis lar seg provosere av håret mitt. 

Dette i seg selv syns jeg er ganske uintresangt, jeg klippet meg for fashion and fashion only, fordi jeg syns det var litt tøft. Men det er folk argumenter som begynner å sliten på mine akk så eksamensnervøse nerver. 

Idiot: Hvorfor har du et behov for å skille deg ut?

MJ: Jeg skiller meg vel strengt tatt ikke ut. Mange har undercut, det er trendy. 

Idiot: Men du prøver jo helt klart å gjøre opprør. Stygge klær, masse sminke..

MJ: Takk.. Nei, jeg syns ikke jeg gjør opprør. Jeg er ikke 12. 

Idiot: Men du VIL jo at folk skal syntes at du er spesiell. 

MJ: JA OK DET ENESTE JEG VIL I LIVET ER Å BLI SETT PÅ SOM EN FJORTEN ÅR GAMMEL SELVKUTTER SOM SYNS MAMMA OG PAPPA BARE ER SOOOO LAST YEAR. 

Idiot: Å herregud hvor aggresiv du er, er du liksom for spesiell for å ha en diskusjon med en vanelig gutt som bare vil annalysere hele personeligheten din på bakgrunn av at du går med Convers. 

Alle går med Convers, det er IN! 

Jeg angrer ikke på hårklippen. Jeg angrer på valg av smaltalker. 

No more miss nice girl

Ja folkens, da var boligjaktsessongen i gang og utstyret er pusset og klart. Neglene er vasket og klippet, håret er nyvasket, og presten sjæl hadde ikke hatt en ondt ord om påkledninga. Tatoveringene er, om ikke gjemt, så i alle fall diskre. Alt er lov. Det handler ikke om å ikke være seg selv, det handler om å få drømmekåken, det handler om spillet. 

For selv om man vet at man søker på en shabby leilighet, i en shabby gate, hvor du faktisk en gang har vært på en ganske shabby fest, så er ikke utleiers mål å finne noen som står i stil. Neida. Utleier vil ha pene, velstelte, ikkerøykende og høfelige piker som betaler husleia si presist hver måndte. Og jeg skjønner dem! Det er greit! Jeg godtar reglene, og er ikke så værst flink i spillet. Jeg kommer tross alt fra et meget møblert hjem, og har endatil flere vellykede jobbintervjuer på baken. 

Man smiler, man snakker, man nikker, man handhilser og er så enig at det er en skam. 

Jeg vil virkelig ha den kåken. 

Vi har et telefonnommer. Vi skal ringe i morgen. "Ja halllo, dette er Marianne Bilden. Jeg ringer angående din annonse på Hybel.no? Ja det er riktig, Kirkegata ja."

Jeg er så klar. 

Jeg har en bukse uten hull og den skal på i morgen!

Været er ikke hva det en gang var

Solen har mistet sin glans, or so it may seem, det kan ha noe med en sterkt overskyet himmel. 

Til tross for min endeløse kjærlighet til det enkle og bekymringsfrie vårliv, kommer disse skyene ikke hunder prosent upassende. I dag er dagen for gode tiltak, det vil si skippertak, da spesielt når det kommer til skolering og studering. Men jeg er lei. Leileilei. Jeg er så lei at jeg ikke orker å mase mer. Your dead to me now latin, I had a blast babe, but now I gotta go, I have plasces to be and people to see. Bye babe. 

Om jeg kunne velge hva som helst, akkurat nå, ville jeg helst sluppet alt jeg har i hendende og reist med første og beste billigbilett langt, langt avgårde. Prøve å få meg arbeidsvisum, loffe litt, jobbe litt. Kanskje til Karibien, jo det hadde vært fett. Hoppe litt på øyer, chille i sola, leva live på 30 kr dagen. Ris, bønner, og frukt. Besk kaffe og surfing. Eller Australia, plukke frukt og leie bil. Se litt rundt, møte folk. USA for den saks skyld. Oppleve litt, get lost in the crovd og alt slikt. 

Og Asia. Tyske turister og billig morro for hele familien. Funker sikkert til sitt bruk det og. 

Men først Sør-Amerika. Spansk og Portugisisk. Sì! Hosteller og strender og båter og venner og a traveler never arrives. 

Det trekker hardt i meg nå ass. 

Kanon

I annledning sol og sommer har jeg laget to lister. Værsågod:

Randoms in the sun. En cirkaplan for bøker jeg tilfeldigvis kanskje leser i sommer: 

- Getting stoned whit savages, Maartin Troost. 

- Post Office, Charles Bukowski.

- Trbngr - Sagaen om deminfolket, Håkon Moslet.

- Fortellerens marked, Gert Nygårshaug.

Utepils. Lest og digget sommerlitteratur:  

- The sex life of cannibals, Maartin Troost. 

- Harry Potter, you-know-who.

- The hitchhikers guide to the Galaxy, Duglas Adams. GENIAL.

- Uten en tråd, Jens Bjørneboe. 

- Up and down the streets of Paris and London, George Orwell. 

4 u'r plesure. 

Finn frem engangsgrillen og ballerinaskoene, det er vår!

Mai du skjønne milde kom i April i år. Hurra for global oppvarming. Neida, jo litt så, neida. 

Helgen og siste del av forrige uke har derfor i stor grad vært preget av akking og uffing bladt studenter på lesesal, og stor jubel og endeløs glede for oss som valgte å pakke oss ut i finværet. Solbrillingz and grillingz, fett nok! 

Personelig blir jeg så glad av sola at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg er et vårbarn uten like, jeg TRIVES på grønne enger med bøker og druer og sol sol sol. For det er noe med gress, grønt, fruktig men tørt gress hvor jeg kan ligge i timer og timer uten å måtte kle meg opp og ned med kjeledress og støvler og appeelsiin. 

Vinteren ser pen ut, but it just aint my cup. Våren derrimot er minminmin, glede og juble og lykke. Thats right. 

Nok sagt: Her kommer bildebevisene med spesiell omtanke for de hjemme i nord. Snøstorm fortsatt?

        

Sol i vårt sinn

P3 suger kl 10.33. Virkelig. 

Men utenom det går det bra. En typisk fin dag er i gang med passe lang soving, passe fint være og en sinnsykt korrekt kaffekopp ved min side. 

Jeg er i disse dager i full sving med eksamener og oppgaveskriving, og for den intreserte leser lyder disse som så: 

Middelalderlatin1002 Skriftelig 26 mai

Antikk Prosa1003 Skriftelig 28 mai

Nylatin1004 Skriftelig (?)

And the semesteroppgave: 1100-tallest Vagantpoesi og folkespråkets inntog i litteraturen. Leveres neste uke - ich. 

Dette skal gå bra. NEIDA JEG KOMMER TIL Å DØ OG MINE BEN SMULDRE OPP TIL HUNDEMAT OG MITT HÅR VIL BLI TIL MAKKREIR. 

Så ja. Slik er det. See you in hell bitches. 

Svindel

"Hvilken forsikring har du?" Var det en mann som spurte meg på vei til nachspill. "Forsikring." Sa jeg og følte at det var mer enn nok til svar. 

Det var egentlig ikke slik den historien startet, men det er en god oppsumering. Jeg og to venninner hadde vært ute på by´n og hatt det riktig så koselig. Vi møtte og noen riktig koselige og særdeles skamtatoverte menn som vi sånn omtrent kjente, og det ble i det hele en riktig koselig kveld. Etter stengetid og nattmattbespising fant vi ut at vi skulle gå på nachspill, like you do, aldeles usnuskete og bare for hygg. På veien blir jeg gående og prate med en jeg ikke helt huskr hva heter, men kompisen hans het Finn. "Per" og jeg pratet om forbrukersammfunnet og jeg tok som vanlig en smule av når vi kom inn på temaet kjøp. Jeg har som kjent jobbet å Bohus og tar sterk avstand fra bruk&kast orgien det Norske Folk velter seg i. 

MJ:"Jeg er en elendig selger, jeg hater å selge ting folk ikke trenger til gudogenhvermann som ikke har bedre ting å bruke lønna si på." 

Per: Nja.. 

MJ: Mens du foreksempel. Jeg kan lett se deg som selger, ikke et ondt ord sagt om selgere de gjør bare jobben sin, det er husmorshopperene jeg missliker, men jeg kan altså se for meg deg i en overtalende rolle. 

Per: Jeg jobber som selger. 

MJ: HAHA. Jaja. You got the look. Så lenge du ikke er forsikringsselger. 

Per: HAHA! Jaha? Jeg selger faktisk forsikringer, hva er så spesielt med det? 

MJ: Her kunne jeg kommet med et langt politisk budskap om at if ødelegger norsk helsesystem, men neinei, ok. Jeg har faktisk nettopp kjøpt meg studentforsikring for Macen min, så jeg skal vel bare holde min munn. 

Per: .. Hvilken forsikring har du? 

MJ: Forsikring. 

Per: Om du holder Macen din i handa og bare slipper den i gulvet, vil du få den dekt da? 

MJ: ...

Per: Jeg kan selge deg en perfekt forsikring!

MJ: HEIDIIII??

Senere den kvelden snakket jeg samisk med overbevisning og ble kalt Sandra Lyng Haugen. 

Da vet men at det er på tide å gå hjem.  

Fordømt!

I dag så jeg en feit flyvertinne. Det er kanskje litt frekt å si, men det er altså sant. Hun var godt over lubben. Jeg har alltid vært en særdeles politisk korrekt person, men her kommer altså fordommen frem. Det er ikke det at jeg betviler at denne kvinnen gjør en aldeles utmerked flyvertinne, tvert imot, utenom det spesielt sure fjeset hennes så hun riktig kapabel ut, og om for eksempel en kaprer skulle prøve seg, hadde jeg vært spesielt glad for å ha henne i nærheten for hun så virkelig ikke ut som en som ville la seg prikke på nesen.

Men det i min verden, helt siden jeg var et lite og uskyldig barn, har det vært en uomtvistelig fakta at man må være tynn for å være flyvertinne. Av den enkle grunn at man skal ha plass til å gå gjennom den smale korridoren. Det er selvfølgelig et svikt i denne teorien, for korridoren er jo absolutt ikke så trang at selv et ganske stort menneske, og desuttene en vogn fylt med alt i verden fra Bloody Mary til tørrfisk, fint kommer seg både opp og ned. Problemet må derfor tydeligvis være at jeg aldri før har blitt utsatt for noen inntrykk som skulle motbevise at flyvertinner kan være tykke. Alle hester er like, fordi de utfyller formen til en hest. For meg har hittil formen på en flyvertinne vært høy og tynn, og derav fordommen min.

Men nå har jeg alstå lært. På samme måte som når vi var barn og hoppet utfor garasjetaket for å se om vi kunne fly, har jeg nå opplevd at flyvertinner kan ta alle former. Det kom seint, men det kom godt. Ingen brukkne ben i alle fall. 

Påskekrim

Er de ingen andre enn meg som reagerer på tidenes værste påskekrim på Tinemelkkartongen?

Det er en skam!

Jeg var på Tine.no i dag og sjekket svaret, i håp om at en finurlig løsning som jeg ikke hadde sett ville løfte hele driten noen underholdende hakk, men NEIDA, selvfølgelig var det han det var, og selvfølgelig var det ingen finurlig løsning, kun de banale hundre prosent åpenbare tullesporene. 

Nå liker ikke jeg krim generelt, men det får da være grenser for makkverk. 

Presenting: Love of my life

Bellissima! 

Le presskanne-termoskopp!

Denne genialt geniale termoskoppen holder ikke bare kaffen varm i timesvis, den har og en innebygd presskannefunksjon. Det vil si at jeg kun trenger å fylle på et par skjeer kaffe hjemme, så kan jeg når som helst fylle opp med korrekt temperet vann, vente et par minutter, trykke det innebygde filteret ned, og vips! Nytraktet kaffe ANYWHERE!

Koppen rommer tre vanelige kopper (ca 5 dl), og er av upåklagelig kvalitet. Den er lekketett rundt lokket, og har en praktisk "tut-kork-luke", som forsegler drikketuten når den ikke er i bruk. 

Takk til kjære mor som oppga herligheten til sin kaffetørste, hardt studerende datter. Tusen takk. 

Termoskopp, Mac, og tre dager til innlevering. Jeg er så klar. 

Knus bang krasj

Mor: "Jeg tror jeg har gjort noe fryktelig dumt. Mona sa du kom til å bli sint, men jeg har altså kommet til å ødelegge solbrillene dine."

MJ: "Det går helt fint. Billi skrap. Ittno problemt."

Mor: "Ja men jeg er altså veldig lei for det, unskyld."

MJ: "Neinei, seriøst mamma det går helt fint. 60 spenn på H&M."

Mor: "Ok, bra."

MJ: "....Kjære mor? Jeg har knust et av de dyre vinglassene dine. Sorry."

Mor: "Uffda. Jaja. Det får gå bra det og."

Noen bedre løsning på det problemet kunne jeg ikke funnet på selv engang. 

Oppdrag utført

Rølp ble gjennomført i går kveld med stor suksess. Vår alles kjære Bios bø på klassereunion for bortkommene studenter fra alle Norges kroker, øl ble drukket og vill dansing til Summer Of '69 ble bedrevet. Etter den obligatoriske timen med nachspillforhøring ende jeg av ukjente grunner sammen med en ganske kjent og 5-6 ganske ukjente medspillere i en kjeller. Der satt vi fra kl 3 til 5 og spilte et byggespill med treklosser, diskuterte helsevesenet, og lovpriste herren som forsynte oss med kalde Grans Bare pils. (Jeg vant byggespillet alle gangene!) Hyggelig!

Kl 5 trasket jeg hjem i morgenlyset og forbannet meg selv for å ikke ta med solbrillene ut. Det fine med å bo i en liten bygd er at man kan gå til og fra puben, og dermed spare søkkevis med taxipenger. Det ufine med å bo i bygd er at man kan gå til og fra puben, og er derfor ikke nødt til å ta taxi. 

ROCK AND ROLL

Er dagens overskrift, altså overskriften til dagen i dag. Som alltid når jeg våkner etter en kveld i Dionysos tegn startet jeg med å åpne øynene forsiktig i en urørlig stilling. Skadekontroll. Fyllesyka tar aldri i før du beveger deg, så ved misstanke om uregelmessigheter i systemet blir jeg liggende et par timer til. Jeg følte dog ingen tegn på ulage, og bedømte at bevegelse kunne godkjennes. Vel oppe hadde Kristian, en drøm av en frokostkokk, ordnet i stand egg og bacon. Hurra!

Litt avis, litt kaffe. 

Her er det stopp, pliktene kaller. Telefoner burde utryddes. 

Jeg trenger litt rølp i livet mitt

Den siste uken har i enorm stor grad vært farget av hushold, hudpleie, rene negler og nøytral sminke. Dette har vært mitt valg og ingenting galt skal være sagt om det, men jeg kjenner absolutt en liten vulkan i magen, klar til å bryte ut med all sin ungdommelige ufinhet. 

Jeg vil ha høy musikk og fete mennsker, usakelige diskusjoner, røyk i lufta, vin og øl og krøll, jeg vil ha rockefingern og nattmat og flørting. Sminke og trange bukser til folket.

Jeg liker kjøttkaker med brunsaus. Hjemmelaget mat og boller med vaniljekrem. Jeg liker å gå inn i en husmorsrolle og suse rundt og oppta megselv med småsaker, jeg har endatil planer om å lære meg å hekle. Jeg ELSKER kaffe og aviser på morgenen, ferske rundstykker og hjemmelagd syltetøy 

Men hør meg bror, det har sin sjarm og spise rester til frokost og rester til lunsj, sove på nach og ta første buss hjem. Hente kaffe på cafe og trå over klær og skolebøker på vei til sofaen. Helt fra roten i mitt hjerte; jeg liker øl og pocketbøker. Jeg liker at håret mitt er bustete, jeg liker rutete sjorter og converse. Jeg liker brune puber, konserter og utepils. 

Hurra for 1 mai, hurra for tirsdags-jam, hurra for vaffelkos og te. 

Noe er riv ruskende galt

Rompa mi ser bra ut fra siden. Omtrent alt annet er det noe feil med. Konklusjon: Mamma har for mange speil i huset. 

Et utvalgt knippe komplekser:

Panna mi er altfor høy og skinnende. I dag fant jeg endatil ut at hele hode mitt har form som et egg, et kinderegg, med innebygd blondhet og manglende konsentrasjonevne. 

Haka mi er for spiss, som en liten knott, yttert, og derfra går den som en hengekøye helt ned til midt på halsen. 

Nakken er av type "tyr", eller pyramideformet, hvilket stjeler mange cm fra hals og gir et mer "plugg" type resultat. 

OVERARMENE må på symbolsk vis skrives med store bokstaver. Fluffyheten følger helt naturlig med. 

Puppene, heldige meg, aldri store, de ble lange. Takk mor natur, tusen takk. 

Midje har jeg aldri hatt så den kan jeg ikke klage vidre på, selv om jeg subtilt nettopp gjorde det. 

Magen har en tildens til å vokse rundt meg, som en finfin badering. Riktig type bukse og jeg har en muffin som burde avbildes i SuperMario. 

Rompa er takk gud normal så lenge man ikke ser den direkte bakfra, da ser man de noe uhedige muskelhullene og fravær av hoftesving. 

Muskuløse, er den hyggeligste beskrivelsen av legger og lår jeg kan komme på. MEN Morgan Kane sier at hans vigtigste krav til en kvinne er at lårene møtes hele veien opp, så take that miss moneypenny.

Stortåa mi er så skev at jeg kan knipse med den. Jeg liker å skylde på mine foreldre. Fysioterapautene lizzm. 

Her er det bare en ting å gjøre. Finne frem slegga og la speilene få hva de fortjener, holde på slik når folk prøver å få gjort latin, hva er det egentlig de tror de er? Komme her og komme her.. 

 

Rock'n'roll

Kjære dagbok: I dag har jeg bakt boller med vaniljekrem. Nå skal jeg drikke te og drømme om rosa ponnyer. 

Jeg tror jeg trenger en øl. 

Ønskeliste(r)

Jeg er en ganske matrielt fornøyd person med ingen grunn til å klage what so ever. Det skal jeg heller ikke gjøre, jeg skal derimot lage meg en liten dreamstream liste, over ting som ville fått mitt lille pikehjerte til å gå i vill spinn. For å gjøre det litt mer realistisk, type-ich, deler jeg ønskene opp i forskjellige lister. 

Overaskende-mye-lønn-lista:

- Ny tattz. 

- Blomtrete, perfekt, sommerkjole fra Urban. 

- Roskildebilett

- Røde pumps fra Bianco; wow, som i; kickasskule-jeg-har-ikke-ord. 

- Bøker fra Amazon - (sinnsyke fraktepriser) - "The sexlife of canibals" og "Getting stoned with savages"

Lotto-lista:

- Ny tattz.

- Roskildebilett 

- Nedbetaling av alt av lån, regninger og gjeld. 

- Annsettelse av en regningsbetaler.

- Tur rundtomkring hele verden på ubestemt tid. 

   inkl: Shopping&Champagne i Paris, London og NY. 

           - Spaopphold på Malidvene m/venner

           - Loffing i Alpene

           - Seiling mellom de Caribiske øyer. 

           - Tokyo - En opplevelse i seg selv?

           - backpacking overalt ellers. 

Ånd-i-lampa-lista:

1. Evig sunn og frisk (og perfekt) kropp, uavhengi av sjokoladeinntak. 

2. Sinnsykt-helt-åndesvakt-stor lottogevinst.

3. Eksamenslesemotivasjon. (Med resultat i bestått eksamen og ny tattz som premie)

Akkurat-nå-lista:

- Jeg ønsker at bollene jeg baker blir ok, selv om jeg først hadde for mye melk, så for mye mel. (Gjør-baking Aint my thing, jeg er en kakebaker!) 

Karbonader

Jeg skal stå for middagen i dag, og min personelige signaturrett skal på bordet: Hva-enn-jeg-finner-i-fryser-og-skap.

Dagens fangst etter et dypdykk i mammas fryser er karbonader. Det er her mamma avslører sine sør-norske gener. Hvilken nordlendig med respekt for seg selv spiser karbonader? D ska vær kjøttkaka æller ingenting! 

Det er noe med morsslekta mi jeg aldri har fått grepet på. I hver konfirmasjon, ved hvert koldtbord, til hverdags på brødskiva, eller på loffen til fest. Karbonade. 

Karbonade med løk og poteter.

Kald karbonade.

Karbonadesmørbrød. 

Sistnevnte går foresten i samme forundringsboks som rekesmørbrødet, begge yndede lunsjalternativer for den elde eldregenrasjonen. Det er noe spesielt i blikket deres når de kommer inn i cafeen og skal kose seg med et skikkelig smørbrød. Med egg og erter, full fest for alle penga. Som en unge i en godisbutikk. 

Personelig er jeg i tvil. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal bruke kjøttbiten til. Er det e kjøttkake? Er det en hamburger? Kan jeg ha brunsaus til? 

Etter litt ettertanke har jeg besluttet og lage en sikkelig supersalat, og muligens bakte poteter, og la det stå til. Kanskje litt stekt løk. Kanskje erter. vi får se. 

Hum. Handler mine tre siste innlegg om mat og drikke? Er jeg blitt tjukk? Au. Jeg registrere og at komentarer er fraværende, venligst fiks!

Dette er hva jeg burde gjøre: 

*Sitte med nesa i en skolastisk bok. 

Dette er hva jeg ønsker å gjøre: 

Men det jeg egentlig gjør er å drikke te. 

Det snør og blåser og mamma har tatt bilen. Jeg har allerede trosset alle mine instinkter èn gang i dag, en linsetime lot seg vanskelig overse, selv med mine relativt så svake øyne. Men tilbake til den røde tråd: Jeg har ikke tenkt meg mer ut i dag. 

Å underholde meg selv har aldri vært noe særlig problem, spesielt ikke når jeg egentlig har bissniss og skolesaker til langt oppunder armene. I dag har tiden stort sett gått med på å småprate litt med rørleggeren som pusser på badet, se online tv-serier, og drukket liter på liter med te. 

Jeg er en kaffeperson. Kaffe. <3 

Men noe skjer altså hver gang jeg kommer hjem. Hjem er nordnorge, snø, rene gulv, peis, tre extra kilo rundt magen, og te. Te opp og ned og mente. I dag har jeg eksempelvis drukket en hel kanne, en kanne, helt alene. Grønn te med jordbær og annanas. 

De andre dagene har det gått mer i te-poser. Ikke av ymse kvalitet riktignok, neida. Min mor har orden i helsekostbutikken sin. Chai m/vanilje. Grønn blomst, også m/vanilje. Ingefærte. Peppermynte. Comfort - for et behagelig svelg - m/Lakrisrot, fennikel, kanel, appelsinskall, ingefær, timaian, sort pepper, gurkemeie, nellik, tørket sitronjuice og legestokkrose. 

Joda. Te er tingen. 

Mens jeg er inne på saken kom jeg på at dette faktisk er et språkelig problem for meg når jeg er på jobb. Det skjer av og til at folk foreksempel sier: "En kopp kaffe takk." Og litt etter sier de, "Og en te." ! Dette kan bety to ting. 1. De ønsker en kopp te. 2. De ønsker en til kopp kaffe. 

Så går gjerne missforståelsen litt frem og tilbake med tilfeldige utfall. 

"Skulle du ha en te eller en kaffe?"

"Æ sku først ha en kaffe, og så en te, te hann der, og betale hver for seg."

"Altså en kaffe og en kopp te?"

"Nei, to kaffe, men den ene er te typen min, eg veit ikke helt kor han er, tror han gikk opp, men han kommer ned med mer peng, eg har bare nok te den ene."

"Kaffen, ja, værsågod."

"Ja, også en te."

"..ok." 

En uslepen diamant

Jeg har et ukjent talent! 

Dette er overaskende og gledelig på flere måter. Overaskende fordi det var ukjent for meg selv, jeg pleier normalt sett å blotte alle mine bedre sider via alle kanaler, og trodde strengt tatt jeg alt hadde spilt alle mine beste kort. Men nei da, min svært så behjelpelige søsterTone børstet i dag støv av gamle minner og blåste liv i glemte evner. Mine glemte evner altså. 

Diskusjonen gikk som følger: Jeg sto midt i et spesielt plagsomt dilemma. Skulle jeg bake kake, slik at familien og meg selv kunne kose oss med noe godt til kaffe, kvelds, and byond, eller skulle jeg ikke bake kake, og på den måten unngå en tre-fir-tolvtusen kalorier på toppen av rolig-dagen min. Og om jeg bakte kake, la oss innse det, det kom til å skje, hvilken kake skulle bakes? 

Det var da søsterTone kom med den lysende ideen: "Du kan jo lage sjokoladekjeksene dine, de er jo åndessvakt gode." 

Sjokoladekjeks! 

Jeg ER flink til å lage sjokoladekjeks!

Ikke helt kake, men så godt som, perfekt for en mandag. De var gått helt i glemmeboken, eller rettere sagt barndomsboken, jeg har ikke lagd de på mange år. Oppskriften fant jeg i min yrende førstefase innenfor baking, som en god nr 2 etter vaffler. Oppskriftboken het Den Store Kokeboka og hadde bilder for hvert trinn. Det beste med oppskrifta er at det er umulig å få det feil, selv når man gjør feil. (Jeg bommet litt på mel-mengden og måtte improvosere litt, like fult gode som gull.) 

Det nest beste med oppskrifta er at den er hemmelig, mohahha. 

Jeg skulle lagt ut bilde. Av varme, myke, kjeks med sprø kanter og store sjokoladebiter. Men jeg finner ikke kamera, mal dere et bilde dere. 

Se forøverig Heidis blogg om trendy mat - jeg følger opp! 

Redekorering

Jeg ønsker meg et magisk tuch av kunskap og kreativitet i salig forening som nytt design på bloggen min! 

Etter hard og insatsvillig prøving og feiling gir jeg opp. Noe nytt og slående design kan dere se lenge etter. Etter å ha mast meg grønn på blogspots tilpass-funkjson, vurderte jeg faktsik og flytte hele rukelet over til iPublish. For å være brutalt ærlig lagde jeg meg faktisk en profil, men skjønte null og mindre der også. 

uff. 

Og enda var alt jeg ønsket meg til jul litt teknisk innsikt! 

Jeg vet veldig godt hva jeg vil ha da. Et litt breiere tekstområde, og et stort, fantastisk frontbilde på toppen. 

Akk meg. 

Men når vi er inne på temaet vet jeg hva jeg ikke vil ha også! Som tidligere arbeider i interiøravdelingen på et utsalgsted for slikt, har jeg sterke meninger om hva du har i stua di! 

Faktisk, og dette har mine siste tre samboere virkelig fått kjenne på kroppen, HATER jeg nteriørdesign. Fra sjela og langt ut i fingerspissene. 

Eller, det har roet seg litt nå. Jeg blir ikke sint lenger. Jeg klarer og beherske meg når gardiner skal diskuteres. Jeg har lært og snu meg bort. Trekke pusten. Tenke pene tanker. 

For er det noe som noen gang har provosert meg er det følgende: 

Hver måndte, hver fuckings arme måndte, kom kaklende vaklende hysteriske husfruer løpende inn med nye lønningskontoer, klar for å blø. HVER måndte, fylte de vogn og lommer med duker og kopper og lys og lamper og puter i GULT til påske, GRØNT til fest, ELG til hytta, og ROSA til hver-en-stakkars-mandag. 

Om de gjør det enda, det veit jeg ikke, men de fylte opp stue, bad og garasje i en farge i slengen. Så, etter en måndte, ble de på mirakuløst vis lei av at ALT var gull-og-orange-stripete, fikk den nye katalogen, og byttet ut hver bidige dorull til BLÅ&BEGE-PRIKKETE. 

pust inn - pust ut. 

Jeg syns ikke dette er greit. 

Nr.1 Ikke lek overasket når svipturen din koster tre tusen spenn, den kostet tre tusen i januar, den vil koste tre tusen i april. 

Nr.2. Du kan kjøpe så mange plastikbokser du bare vil, du blir fortsatt ikke kvitt kuserviset ditt. 

Nr.3. Nei, jeg syns ikke dokosten med mann og mus er lekker, den er stygg! 

Jeg er ferdi nå. 

Blir nok ikke no nytt design med det første. 

Jeg så ut vinduet at det var provoserende pent vær ute i dag

En skål for deg, min kjekke venn!

og for de norske piker!

og har du en, så skål for den,

og skam få den som sviker!

Ja skam få den som elsker tvang

og hater piker, vin og sang

En skål for deg, min kjekke venn,

og for de norske piker!

- Johan Nordahl Bruun

Forunderlige fenomener

Til tross for ambasiøse planer om å holde meg inne i hele dag, klarte bikkja og lure meg ut på tur. Those puppy eyes. 

Mens jeg da gikk og tenkte på at det å gå tur er akkurat like kjedelig som å jogge, bare mindre smertefult og mer langdrøyt, innså jeg et nytt kroppslig fenomen.Helt siden jeg skjøt hull inni øret, altså den lille flippen forran "øreingangen", har jeg alltid følt at det øret blir kaldere i kaldvær enn det andre. Jeg har skyldt på at det er tre ganger så mye metal i det øret (det venstre), mens i det andre er det bare ett, lite hull. Dette er fremdeles gjellende, inni øret, men det som er nytt nå, etter at jeg barberte bort en del av håret på høyre side, er at det konstant føles som om det blåser mer der. Det er altså kaldest på venstre, men mest trekk på høyre. 

Joda. 

Jeg hadde på meg lue, det skal nevnes, jeg er da ikke uansvarlig ovenfor min egen helse, men jeg kjente at jeg hengte meg såpass opp i denne tankerekken at det eneste fornuftige var å skynde seg hjem.

Tok en dusj. Så litt på nytt på nytt. Fikk en telefon fra min mor med forespørsel om jeg kunne hanlde bakevarer til kveldens reker. 

Joda, det skulle ikke stå på loffen, en kjapp tur til butikken (m/bil) var ikke å forakte, særlig siden fraværet av sukkerfri brus begynte å tære på. (En settning med tre æ'er? Dyskleksi eller morsomt fem´nomen?) På vei ut døra slo en liten tenke meg: På en scala fra en til ti, hvor langt unna trendy og velstelt klarer jeg egentlig å komme meg? 

Døm selv:

Røde, pent ihjelslitte Converse.

Lyse dongribukser, 99 spenn på Bikbok. Ekte fryd for øyet. 

Sort hettegenser fra H&M herreavdeling. 

Rosa skjerf.

Nada sminke, kamuflert bak lilla solbriller. 

Ekte rock&rollhår, uvasket på dag 2 - 3 - ich, med floker på størelse med Canada. (Min nye favoritt-metafor. 

En stk forvirret og småfortvilet lizzmrocker forran brødhylla på ICA, ringende til sin mor for råd om brødkjøp. Værsågod. 

Jeg vedder på på Paris Hilton aldri har hatt det så bra:

Hell ye. 

Slik skal en lørdag se ut. Legg speielt merke til nykvernet kaffe og de famøse læstene (strikket av min mor,  men som ble borte i posten og kom ikke til sin rett før siste dag før hjemreise), og desutten, la oss ikke glemme, bamsekoppen. Sjefen selv i obligatorisk stilling hengslengt på sofaen. Den oppvakte leser ser muligens og at blide er tatt med et webcam, hvilket vil si at undertegnede har mac tilstede, og verden kunne derfor ikke være mer perfekt. 

Jeg koser meg!

Familien er på heisatur til Tromsø for å se på baderomsinredning, og jeg har derfor kåken for meg selv hele dagen. Og når jeg sier kåken, mener jeg virkelig huset, med tre etasjer, en bil og en bikkje. Diggetidiggdigg. 

Jada folkens, slikt slit må en arme student finne seg i.