On my way

På vei på vei tjohei på vei.
For noen lette og fine og flyktige dager dette har vært. På vei tjohei på vei. Jeg er på vei ut i verden, reise bort i fra mørke og tid og folk jeg kjenner. Litt overasket av meg selv må jeg innrømme at jeg er. Jeg har alltid sett på meg selv som stor i kjeften, prater mye og gjennomfører lite. Men nå, ojoj, er jeg faktisk i gang med en drøm.
Ut i verden, fri og desperat. Jeg skal ikke følge noens fotspor, jeg skal reise alene og la meg skremme. Ingen store planer og ingen opplevelser på vent. Hva er det de visker i det fjerne? Frihet?
Om ikke frihet så i alle fall en illusjon. Godt nok for meg. Alt er illusjoner, la oss bare lukke øynene og late som vi ikke ser mannen bak dukken. Det funker så fint til hverdags, la briste eller bære til fest.

Det var en gang..

Det var en gang en jente som skulle lage seg en stor og fin blogg.
Vi får vel bare se hvordan det går.

Hei hallo. Blogger er merkelige og fine saker som tillater oss alle å søke den fantastiske oppmerskomheten vi ønsker, samtidig som vi vet at vi ikke trenger stå til annsvar for noe om det skulle gå til hellvete. O herlige annsvarsløshet. Med det sagt skal jeg benytte sjangsen til å advare mot fremtidige dårlige/elendige/søte/tåredryppende/lystige/fortellende/oppsumerende tekster om alt fra fordommer til familiemiddager. Gled eder.

ohkeithen! Good luck I say, to us bouth.