Krakylet og handymans

Krakylet satt bak meg på flyet. Et lite barn på ca året utstyrt med moder naturs mest livskraftige lunger. Å hyle uavbrutt fra Bodø til Tromsø krever sin mann. Og sine nerver.. Nok sagt om det.

Jeg er på tur nordover. Jeg er kommet et stykke på vei alt, kun sjarmørettappen gjenstår i morgen; bussturen heimatt te reisa. Natten skal tilbringes hos Trine, og planer om pizza er alt i boks.

Ny sak: Jeg forfølges av kjekkaser. Eller, for og være på den pinelig nøyaktige siden kan det jo godt mulig være motsatt, poenget er i alle fall at siden solen tittet frem i mai har jeg ikke sett annet en hunks og brede rygger uansett hvor jeg snur meg. Jeg føler på mange måter at dette gir meg et skremmende godt innblikk i meg selv. Fins det muligens en liten, men sterk, relativt desperat stemme i meg som sier: ”Nok er nok, nå tar jeg hva som helst!”

Jeg vil jo helst tro øynene mine. Det skjer jo om ikke aldri så svært sjeldent at jeg ombestemmer meg den negative veien. Det skal sies at jeg er ganske fordømmende ved førsteinntrykk, og da ikke etter det rent estetisk utseende vel og merke! Det kan være smil, bevegelser, øyne, høflighet, you name it ill bry meg.

Men nå er plutselig alle slik. Innbydende er ordet. De bare sitter der og ser sympatiske ut og byr seg frem som gatetøser. Skamme seg.  Også plutselig reiser de seg og går. Uten og si et ord. Skammelig.

Ved et sekunds dypere granskning innser jeg at uka som har gått kan være en av de utløsende faktorene for dette innlegget. Jeg har innsett at jeg trenger en mann. Ikke en hvilken som helst slas mann, neida, jeg trenger en snekker. Eller i alle fall en skinnsykt handy altmuligmann. Mitt bidrag til framtidig hytterenovering. For familie: Hør godt etter nå: Når jeg har dratt inn denne hønken av en supermann er det DET jeg har tenkt å legge i potten. Utenom det kan torva klare seg selv.

Og til alle hylende feminister der ute: Jeg har gjort mitt. Jeg roper og svinger hammeren i hytt og gever, men en snekker skal jeg ha og det er mitt siste ord i dan saken.

Jeg er forresten i skrivende øyeblikk nettopp sviktet av enda en kokk. Vi hadde 20% av en kaffedate avtalt for i kveld, og nå er han plutselig syk. Kokk strykes herved av lista, kaker kan jeg bake selv.