Men nå snur jeg altså på flisa. Jeg skal bli student. Igjen. Denne gangen forplikter dette til mer enn sist, for det innebærer ikke bare at jeg må ta annsvar for egen utdanning og melde meg på kurs i hytt og gevær, men jeg må og skrape og bukke med undskyldninger til halve lærerstaben for forsinkede og fraværende svar på mailer fra juni. Ikke bra.
Jeg tenker altså fremover, jeg kjøper ting på nett og fikser flybiletter og snakker med sjefer både her og der. Ting, om de gjør som de skal, faller på plass.
Men det er nettopp dette fallet som bekymrer meg. Ingen saker = ingen fall. Ting kan falle bittelitt feil, og så raser alt sammen. Jo høyere innsats jo hardere knusing. Krasjbombay - ute med meg.
Jeg vet ikke helt hva det er jeg frykter kan rase sammen og knuse hele min eksistens, men det er noe, et noe som lusker i bakgrunnen og får meg til å ikke besvare mailer eller betale regninger med en gang de kommer.
Dette noe burde skytes med kaldt blod og det snarest.
Uten noen egentlig slutt på dette innlegget vil jeg legge ved en liste over mine kanskje mest enerverende karaktertrekk:
1. Åpner ikke brev uten handskrift på. Jeg har utvilket en slags frykt for maskinskrevene brev. Jeg bare samler dem sammen og gjemmer de bort langt langt unna tankene mine, til jeg pluttselig finner dem og ikke tør åpne dem fordi alle frister sansyneligvis har gått ut.
2. Jeg svarer ikke på telefoner fra fremmede nummre, ganske enkelt fordi jeg alltid tror det er noen som skal kjefte på meg.
3. Jeg har en tidens til og la absolutt ALLE jeg møter få vite at jeg har dysleksi, det irriterer meg at jeg gjør det til en så stor del av livet mitt men there you go.
4. Jeg detter ofte ut av samtaler men flere mennesker og ender med å avbryte noen når de forteller noe personelig om seg selv, slik at det høres ut som de kjeder meg.
5. Jeg har en blogg som er full av meningsløse lister om megselv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar