Jeg trenger en hemmelig blogg

Det er helt klart.

Krakylet og handymans

Krakylet satt bak meg på flyet. Et lite barn på ca året utstyrt med moder naturs mest livskraftige lunger. Å hyle uavbrutt fra Bodø til Tromsø krever sin mann. Og sine nerver.. Nok sagt om det.

Jeg er på tur nordover. Jeg er kommet et stykke på vei alt, kun sjarmørettappen gjenstår i morgen; bussturen heimatt te reisa. Natten skal tilbringes hos Trine, og planer om pizza er alt i boks.

Ny sak: Jeg forfølges av kjekkaser. Eller, for og være på den pinelig nøyaktige siden kan det jo godt mulig være motsatt, poenget er i alle fall at siden solen tittet frem i mai har jeg ikke sett annet en hunks og brede rygger uansett hvor jeg snur meg. Jeg føler på mange måter at dette gir meg et skremmende godt innblikk i meg selv. Fins det muligens en liten, men sterk, relativt desperat stemme i meg som sier: ”Nok er nok, nå tar jeg hva som helst!”

Jeg vil jo helst tro øynene mine. Det skjer jo om ikke aldri så svært sjeldent at jeg ombestemmer meg den negative veien. Det skal sies at jeg er ganske fordømmende ved førsteinntrykk, og da ikke etter det rent estetisk utseende vel og merke! Det kan være smil, bevegelser, øyne, høflighet, you name it ill bry meg.

Men nå er plutselig alle slik. Innbydende er ordet. De bare sitter der og ser sympatiske ut og byr seg frem som gatetøser. Skamme seg.  Også plutselig reiser de seg og går. Uten og si et ord. Skammelig.

Ved et sekunds dypere granskning innser jeg at uka som har gått kan være en av de utløsende faktorene for dette innlegget. Jeg har innsett at jeg trenger en mann. Ikke en hvilken som helst slas mann, neida, jeg trenger en snekker. Eller i alle fall en skinnsykt handy altmuligmann. Mitt bidrag til framtidig hytterenovering. For familie: Hør godt etter nå: Når jeg har dratt inn denne hønken av en supermann er det DET jeg har tenkt å legge i potten. Utenom det kan torva klare seg selv.

Og til alle hylende feminister der ute: Jeg har gjort mitt. Jeg roper og svinger hammeren i hytt og gever, men en snekker skal jeg ha og det er mitt siste ord i dan saken.

Jeg er forresten i skrivende øyeblikk nettopp sviktet av enda en kokk. Vi hadde 20% av en kaffedate avtalt for i kveld, og nå er han plutselig syk. Kokk strykes herved av lista, kaker kan jeg bake selv. 

Sjit Helvedes Kåken (2)

Noen som har sett Sjit Helvedes Kåken i Kåfjord? Google it. 

Flytting kan trampe hardt på alles nerver. Spesielt mine. Forrige ukes dråpe i det berømte begeret som fløt over gjaldt seng. Etter tre netter på en sofa jeg nå i ren vranglære ikke en gang sitter i var jeg og Heidi på Ikea. Jeg hadde fått lønn og var eggeklar til å kjøpe meg en kongeseng. En billig kongeseng, men en stor en. Kingsize lizm. Valget falt på en Sultan rammemadrass på 2 x 1.40. Heidi – som foreløbi sover på det lille rommet - hadde ikke plass til en cm mer enn 1.20 og gikk til innkjøp av følgende. Med stort pågangsmot og små bankkontoer ble vi enige om å leie gratis henger av Ikea og gjøre flyttejobben selv. Vi kom oss så langt som til å feste hengeren før vi ombestemte oss og gravde frem nok penger til å få sengene fraktet hjem og bært opp den litt for bratte litt for smale trappen. Godt fornøyd med valget dro vi hjem og ventet. Guttaboys kom dagen etter og hev Heidis seng inn. Ikke min. Neida. For den egentlige forskjellen mellom en 120 og en 140 seng er at en 140 seng akkurat IKKE er mulig å få opp trappa. Det manglet 2 cm vegg. Vinduet manglet akkurat 5 cm.

Smerte, sinne, raseri. Tunge nordnorske gloser lå nært mitt hjerte når vi kjørte tilbake ut til Ikea, som jeg nå hater utover alle fornuftige grenser. Med kviteringen. Trodde jeg.

For i returdisken viser jeg frem Heidis kvitering. Til liten nytte.

Takket være noen gudegaver av noen mennesker som virkelig sto opp på riktig side av senga fikk vi likevel ordnet det. Etter nesten 2 timer på Ikea bandt vi min nye Sultan 120 fast på biltaket og suste hjem. Vi hev senga inn på rommet mitt, skrudde den sammen og satt den mot hjørne. Når jeg da oppdager at ikke en vegg på rommet, eller i hele huset for den sak, holder noe i nærheten av vater eller 90gradersvinkler, noe som vises svært godt her senga mi glipper 10 cm fra den ene veggen, ble Sjarmkåken 5 øyeblikkelig omdøpt til Skjit Hælvetes Kåken. 2. 

Livmor von Helvete

Jeg er i smerter.

Livmoren min er djevelens tyggeleke. Jeg er kvalm, trøtt, sint, våken og emosjonell. 

When drugs dont work: Play Bob dylan and put your warface on. 

Pakking

Jeg har nevnt at jeg ikke liker å pakke ikke sant?

Hater å pakke. Så jeg utsetter det. Til aller, aller, aller siste stund. Det er nå. I morgen kl 900 ruller faderen og undertegnede avgårde, vi trekker sørover kan man si. 

Pulverkaffe og termos med vann. Sjekk. 

Brødskiver med kokt egg og ost. Sjekk. 

Vann i bøtter og spann. Sjekk and sjekk. 

Mariannes Klær: Pent assortert utover alle husets gulv. 

Og når vi snakker om klær så skinner sola, for her kommer vinnerspørsmålet: Hva har man på seg for en 1 til 2 dagers biltur? 

Komfort er selvfølgelig første stikkord, MEN, med tanke på at man uungåelig vil ende opp med å se ut som et hyppig visitert bensinstajsontoalett, trenger men jo ikke kle seg i samme stil. Jeg trenger med andre ord noe som ser bra ut i seg selv, slik at jeg slipper det, og som tåler sitting, krølling, sikkling og søling. 

Anyone?

Altså, normalt sett hadde jeg gått for stor hettegenser, type svart, men det er sommer dit vi skal og jeg aner intens hete. Kjole har slått meg men then agan, det kan bli kaldt uttpå kvella. 

Akk meg. 

Men nok om det! Trondheim venter, so long middnattsol, jobb, og familie!

Blogg har blitt vanskelig

Jeg jobber, jeg ser film, jeg spiser ca 3 middager hver dag, jeg drikker øl, og vin, noget brennevin, jeg smiler, jeg banner, jeg kjører bil. 

Nå har jeg vært hjemme nesten tre uker. Det gikk alvorlig fort. 

I dag har bofelleskpapet kåken 4 pakket kopper, glass, fat, wokpanne, og dekor i kanskje 500 kg avispapir, klappet og klart til forflyttning. 

NÅ suser det nedover folkens! MJ og far skal ta bilen fatt og kjøre hund og hus til Røros og Tronheim. Den fremtidige sagnomsuste bilturen skal finne sted fra torsdag 25 rundt kl 4-5-6, og 18-20 timer effektiv bilkjøring fremover. 

Etter annkomst på Røros natt til fredag (?) drar jeg fredag vidre til Trondheim. (Med bil.) Det skal det flyttes og vaskes og ringes og nøkler skal finnes til den nye KÅKEN (5). 

Søndag annkommer theLady og etter mer vasking og mindre panikk blir det utover neste uke

SOL

SOMMER 

&

UTEPILS

Finn frem ping-pong og kjølebag, nu skal det ferieres.

Litt nasjonalromantikk

Nordnorge på sitt beste. Rett utenfor vinduet mitt. 

Det er fiskevær. Egentlig. Jeg er dog ikke ute å fisker, jeg sitter i senga mi og ser lengselsfult ut vinduet. Jeg skal på jobb i morgen og prøver og forholde meg til nogenlunde anstendige leggetider. Hvilket er fulstendig uanstendig, slike netter skal tilbringes ute. Natten er noe ikke å gå glipp av for tiden. 

Nettene nå er slike man må oppleve om man skal forstå hvorfor ellers oppegående fornuftige mennesker ikke bare bor her, men flytter tilbake om de på forskjellige tidspunkt fyker rundt i verden. Man skulle tro det var like enkelt å glemme disse nettene som det er å glemme alle dagene med regn, snø, sludd og motvind, men nei. Disse tider sitter så brent inne i enhver som har opplevd og oppvokst i dem at ingenting på jord vil gi samme følelsen. 

Det er så strålende gloriøst enkelt vakkert at å beskrive det er fåtatt. Og poengløst. Kom opp, bli med ut, fisk og drikk og nyt og le og bruk solbriller midtnatts og fest og elsk og lukt. Komkom. Mamma er så snill at sofaplass er her til alle.