Hva var det jeg sa?

Jeg føler nå jeg har bevist meg selv som en ikke-blogger. Det var ikke helt slik jeg hadde ønsket det selv, jeg hadde både store og gloriøse planer skal jeg si eder, men lysten til å gjøre noe man KAN gjøre forsvinner så mye fortere enn lysten til det utilgjenngelige. Sånn sett burde jeg altså aldri skrive et ord og vente til en dag det pluttselig hoppet en nobels-littraturpris ut av meg. Så lykke til med det..

Nei, for å være helt ærlig har jeg ikke hatt så mye å sagt, i alle fall som jeg burde si. Morsommere hadde det kanskje vært om jeg gikk inn for å dele alt, men det ville jeg aldri finne på, så da må jeg finne på noe annet. I dag blir det mye svada i form av dette, men jeg tenke også hive ut et par settninger om ribbe, fyll og sex. 

Det har nemlig vært jul. Og for de som liker å henge fast ved over en månedslange julefeiringer; Jula er over, thats it, det fins ikke noe som heter 3.juledag selv om vi må spise de 7 sorter til neste påske. JULA er over. Finito. Phu. 

Nå skal jeg ikke klage, jula har ikke vært ille i det hele tatt, men i år igjen har min juletolerangse bevist seg på litt under null. Når, akk meg, skal vi slutte med dette tullet og bare kalle en ferie for ferie og familiekos for familietid. For joda, det er koselig å se folk og spise mat og reise hjem, men denne Jesus må da få en pause! Arme mann. 

Men altså: 

Det var en gang en jul, 

hvor vi alle tenkte pul,

nesten slik Jesus gjorde 

(ja, jeg har hørt historien om hora, og er så enig så enig, alle barn er vakre og slikt, nei jeg aner heller ikke hva jeg prater om)

Så vi sa Oh høye gud

kom igjen a dud, 

bare gi oss et lite bud

noe med fred å kjærlighet å sånt

som vi kan ta

der bak fra

så kaller vi det høytid

(etter hvor høyt vi hang han, den som den bastardungen din)

og stiller med fløyter og geiter. 

 

Oojojoj, hvor kom den fra? Tro meg, jeg er like sjokkert som jeg håper dere er. Men jeg kan love at dette skal bli slått hardt ned på og aldri gjennta seg. 

Ribbe, fyll og sex. Så var det nevnt.