onsdag 10. juni 2009

MJ med grenser

Jeg er verken lege eller grenseløs. Jeg har mine prinsipper. 

I dag mens jeg var på jobb, jeg har foresten nå annkommet hjemmet og er i full sving på Bios - min oppveksts cafe, tikket det inn en melding fra Malin. 

"Være med å trene i dag?"

Aiai, ugler i mosen og ulyd i sjarken alle veier. Den aller første bjella som burde ha ringt var at jeg allerede hadde lovet meg selv dypt og hellig at jeg, i mitt forsøk på å komme tilbake til treningslyst og glede, IKKE skulle tvinge meg selv ut i blodslit de dagene jeg alt har vært på jobb. Da får heller samvittigheten min ta sin tørn og lure meg ut av sofaen de dagene jeg faktisk kan velge å ligge der. 

Et svakt motargument ble svart. 
"Trening etter jobb? Du e jo vill jente. Kor da? Eg har ikke no meldlemskap."

..Og knus: 
"Jeg ordner gratis."

Ja hva skal man si? Jeg ga etter. Jeg var ung, jeg var på jobb, jeg hadde akkurat spis kake, og jeg tenkte: Hvor farlig kan det være? 

Knusende. Etter hvert som arbeidsdagen gikk lå kveldens vekt hard i bena. Mitt første forsøk på fjelltur for kun få dager siden ble friskere å friskere i minne. Smerte. Pust. Oppoverbakker så langt øye kan se. Det var et helvete mann. 

Nå: Jeg skal være det første til å innrømme at jeg er i dårlig form og burde gjøre noe med det, men jeg kan og forsikre enhver som leser dette om at INGENTING kommer til å være i nærheten av å bli gjort om det er snakk om tvang og glad-kristne-helsefreaker. Da blir jeg heller hjemme. 

Slik jeg gjør i dag. Når jeg kom hjem og falt om på sofaen stirret jeg mine prinsipper i hvitøyet og meldte Malin. "Jeg baker kake, du trener, vi spiser." (Omtrent, det ble også skrevet en del om bønn og nåde.) 
Jeg tror hun tilgir meg. Jeg har allerede gjort det. Kaka står i ovnen.

Dagens moral: Jeg er lat og eier ikke treningslyst akkuat nå, jeg vil heller ikke få treninglyst av å omgås topptrente middelaldrene alenebarnsødre i fulltidsjobb, så før jeg setter min fot i en joggesko skal jeg ta meg et stykke digg, lese en god bok, og løpe ut på fjellet å lete etter formen min på fridagene mine. 


3 kommentarer:

Anonym sa...

haha, jeg elsker deg kjære:)
Vi skal inngå et trening/kake kompromiss en dag du har fri;) Du får velge aktivitet, jeg får velge kake?
hehe

MJ sa...

god plan! :)

Sveinung sa...

Ferie er ferie, sommer er sommer, du kan ikke både jobbe og trene på en gang! Da kan man jo like gjerne begynne å "studere" igjen.

Jeg trener litt hver dag nå, det er syyykt ass. Mye fordi jeg har så lite annet å gjøre. Kjenner mageballen har blitt litt hardere allerede. Blir litt svimmel, men er verdt det.