Jeg har et behov og desutten avgjørlelsesvegring

Det er ikke et umiddelbart behov. Men det kan komme til å bli det en gang de nærmeste ukene. Jeg trenger en barbermaskin. En justerbar sådann. En som barberer 4 eller 8 millimeter fra hodebunnen for å være nøyaktig. Undercuten min begynner å bli buskete. 

I Trondheim er ikke det noen problem, jeg vet hvor jeg skal gå to make the deed done, jeg vet når og hvor mye. På bygda er sakenes tilstand litt anderledes. Her må man stå i kø. Ofte i dager, uker, år. Nesten. Drop-in hos frisøren ble prøvd og forkastet da ventekøen ble uholdbar. 1 Frisør + masse masse bønder på trendjakt = bissybissy bee. 

Det kan jo ordnes, det kan jo det. Men det er dette med planlegging som jeg liker så fryktelig lite. Dette med å måtte være akkurat der akkurat da. Desuten er jeg en noe vanskelig kunde: "Kan du da?" "ee.. vet ikke enda, må sjekke med jobb."

Det kan jo ordnes. Men det hadde vært mye lettere om jeg hadde en barbermaskin. En justerbar en. Og en klippekyndig venn. Eller mamma. 

Det ordner seg nok. Jeg skal jo til Trondheim snart. Jeg kan jo legge luggen på andre siden. 

Tid for ostesmørbrød. Måltid nr 50 i dag, enkelt nok grunnet at jeg ikke har klart å bestemme meg for bare èn stor middag.