Kjedelig tittel, bra blogg.

LØGN. Jeg sier dere, snu i tide, dette vil ikke bli pent. 

Mye spennende og sladderverdig har skjedd i livet mitt de siste dagene, uten at jeg skal plage dere meg detaljer. Jeg skal nemlig snakke bissniss. 

Hvem vel trenger S.A.T.S når man jobber på cafè? Jeg er tilbake på gulvet etter det som sjefen min kaller "min siste lange juleferie", og startet med et tredagers marton som lett oppvarming. Hvilke tiltak, hvilke løft! Ja, jeg sier dere, i denne sporten får man sannelig kjenne at det tar i. I et samfunn som stadig forteller meg at trening er gøy og trening er toppen og trening er ti orgasmer på rad for hver meter jeg jogger har jeg følgende svar: Fuck DET.

Jobbing gir penger. Jobbing gir mat. Jobbing gir husleie og øl. Og jobbing på CAFE gir minst like gode kneslitasjer som handball. 

En liten smakebit: 

Oppvarming: 

Lett runde i Cafèen, rolige strekkøvelser etter skittne kopper. 

Opp trappa, ned trappa, opp trappa ned trappa - få med armene, balanser brett og fat som vekter. 

Utholdenhet: 

Stå i kassa. Smil til alle, hele tiden. Øv på krysspassningen din (ben) frem til tilbake langs disken mens kundene ikke bestemmer seg for hva de vil ha. 

Kjapp interval: Løp ut og hent alle kopper og fat på et brett, her har du liten tid før neste kunde i kassa så raska på, kombiner smidighet, fart og styrke i denne fantastiske øvelsen. Huske å smil, dette er en publikumsport

Styrke: 

På tide å hente og fylle på varer! Bruskassene skal først ned i kjelleren, så opp igjen. Tomme flasker ned, fulle kasser opp. Ta en tre fire runder og rund av med å gå med søppla. Til en annet bygg, innerst inni en parkeringsplass. (Tralla er for pyser, bær alle posene på strak arm) 

Cafèen er full av kopper! Få inn alle på en gang, si hei til din gode venn senebetenelsen, det var ikke for lenge siden sist. 

Uttøying:

Ta en pils, en browni, og en venninne og kolapps på en sofa, bli der til du får følelse i beina igjen. 

entotre...og vips:

LØNNING. Vær glad, spis ute og invester i bryggeri. 

 

Slakting av dikting

Jeg får ikke til. Den teknologiske inkompetansen min slår til igjen, jeg får ikke koblet meg på nett. Om dette er min eller nettverkets feil vet jeg heller ikke, men ille er det læll. Hvordan får jeg skrevet denne bloggen da spør du, på words svarer jeg. Kl er 02.05 og jeg er halvberuset og nettopp kommet ”hjem” fra vinkveld på Circa. Hjem i gåseøyne betyr hjemme hos min venn i Tromsø som for øyeblikket er på jobb, og kan derfor ikke fortelle meg hvordan jeg får logger på.  Mang en alkoholisert forfatter har hevdet at vinen bar med seg inspirasjon til de store verker. Bullshit sier jeg. Aldri har en dråpe alkohol gjort noe bra for mine skriveferdigheter, med dette som bevis. Nå har jeg riktignok ikke rørt vin i dag, men sprit og øl gir like mye krøll som vin. (Bevist fakta, spør hvem som helst, spør meg!)

Akkurat der disrespekterte jeg en hel kultur med vindrikkende hasjrøykende syrekunstnere. I alle fall der. Klipp deg og få deg en jobb sier jeg. Eller gi meg noe skikkelig å lese. Fritt frem, anyone.

Sovetid sier du, snart sier jeg. Skal krangle litt mer med internettet først, WWW my ass. 

Nattasang

Her ligger jeg, uten puling, alkohol, eller annen utmattelse, og lurer på hvordan sunne friske mennesker får sove om natta. 

For det får ikke jeg! 

Nå kan det ha noe med at jeg sto opp kl 14 i dag. I går. Sist jeg sto opp. Uansett, har du hatt en fin dag?

Nei, det ble feil. Poenget med blogg er vel at JEG skal leke forteller og DU har din rolle som passiv tillhører. Men jeg er så fryktelig pratsjuk. Egentlig er jeg lesesyk, jeg trenger noe interessant å lese. Nok en gang har jeg brukt kvelden til å lete etter gode blogger, uten store funn. Riktignok har jeg fått utvidet repertuaret mitt fra bare shopping og hudpleie, til også harde sosialistiske, svært politisk korekte, unge og sinte blogger, but still.. Litt ensformig i lengden. 

Been there, hørt det lizzm.   

Apropos sosialisme! Jeg satt å bladde gjennom Den Store Barnesangboken i dag, en samlebok med de 250 mest populære barnesangene i Norge (?). Den er stor og hvit med bilde av et tre på forsiden, og de fleste har nok vært bortom den om de bare tenker seg litt om. Jeg var veldig glad i den da jeg var liten, og satt å så i den av ren nostalgi. 

Propaganda! Hehehe, helt alvorlig! Det er ikke rart jeg ble rød som en strømpe, med slike tekster må jeg ha vært hjerevasket før jeg var 5!  

Jeg nevner i feng: 

Barn av regnbuen, Elinors vise, Herr President, Høvlerivisa, Internasjonalen, Virvelstevet, og mye mer. Jeg gadd rett og slett ikke lese alle, men sjekk det: Virvelstevet! I en barnesangbok, ka gjer du mæ? (Nordnorsk)

Herr President var forsåvidt yndlingsangen min. Jeg husker teksten fortsatt og her kommer den om du vil det eller ei: 

Herr president, jeg skrev et brev jeg nu vil sende, 
og får De tid, kan hende De leser dette brev. 
For jeg har mottatt selv et brev fra militæret, 
som sier jeg skal være ved fronten onsdag kveld. 
Men jeg er ikke sendt til jorden for å drepe, 
så meg kan ingen slepe i krig, herr president. 
Beklager hvis det gjør Dem sint å lese dette. 
Nå har De altså sett det: Jeg vil bli desertør! 

I krigen har jeg selv sett far og brødre falle, 
og selv forlot jeg alle de små som gråt farvel. 
Min mor fant hvilested hvor ingen sprenggranater 
og syngende soldater forstyrrer hennes fred. 
De årene jeg satt som fange, tok de fra meg, 
den kvinne livet gav meg, mitt hjerte har de tatt. 
I morgen tidlig går jeg ut av huset førenn 
det gryr, og stenger døren mot livets døde år. 

Som tigger vil jeg gå på veiene i riket, 
og der vil jeg predike for store og for små: 
Si nei til dette hat som krigens lov vil fordre. 
Nekt blankt å lystre ordre: Bli aldri mer soldat. 
Herr President: Om blod har De nå talt for meget. 
De bør gi Deres eget for slik apostel-tro. 
Men tar de meg, så meld til hæren at jeg bare 
kan skytes uten fare - jeg skyter ikke selv. 

Husmorsrock

Når jeg våknet i dag tenkte jeg: I dag blir dagen jeg skal gjøre ALT. Alt det jeg alltid utsetter til litt senere. Jeg var klar. Så da jeg sto opp kl 14 var jeg som man sier, tent. Jeg dusjet (haha, vilket jeg ikke gjør like sjeldent som man skulle tro når jeg skrev det slik), tok en "i handa" (altså en brødskive uten fat) og gikk i gang. Og her sitter jeg enda, hardt arbeidende med å legge all musikken min inn på den uskyldigrene macen min. 

Jeg er nemlig en ekte plateromantiker. Slike som meg, fra genrasjonen "Av Plata", skal liksom ikke betale for musikk. Men jeg liker det. Jeg liker å HA og EIE, et kapitalistisk svin som jeg er. Desutten, og til enda større skam, har jeg aldri hatt noe godt forhold til PCer av noe slag. Nå har jeg altså skaffet meg Mac og sitter med en sexy og villig liten ting på fanget, og er derfor klar til å la han passe på bebyene mine. Inn med CDen - vente litt - musikk trygt forvart. Gjennta. Herlig!

Det skal nevnes at jeg ikke akkurat har flest plater i verden, men det betyr jo intet annet enn at jeg har mye igjen å glede med til. Og mens vi snakker om sola: En annen ting jeg enda kan glede meg vilt til er å rydde og pakke alle tingene mine, for øyeblikket spred over minst to hus, en bil og et par tilfeldige nachspill. Jeg snur nemlig nesen mot Tromsø i morgen, som en forsiktig start på tilbaketuren til Trondheim. 

Listetid!

- Pakke, eller stappe som man og kaller det når alt man eier skal ned i en koffert på minst mulig tid. Pakking er kjedelig!

- Rydde skapet mitt. Mammas ordre. Hver gang jeg er hjemme utsetter jeg det men dette er nok siste frist, rydd nå, eller kom ikke tilbake. Jeg fryter flere farlige funn i samme dur som slengbukse og rosa poncho. 

- Fjerne negelakk. Urkjedelig, men luksusen neggelakkfjerner må brukes mens det er mulighet for det. 

- Ta en Takk&forvell runde, takk-for-gave-kake-kaffe-godt-nytt-år-vi-sees-til-påske!

This is one håpløst innlegg. 

Ha en trivelig dag da!

Linselus, exsjus me?

Jeg kom pluttselig på ordet linselus. Jeg veit jo hva det eeeer, men hva kommer ordet av? Linse Lus. Spørsmålstegn. Men ingen logisk forklaring åpnet seg for meg. Så: Jeg gikk inn på Wikipedia, sikker som stein (eller noe) på at de ville ha svaret. Men nei! Sjokkert tok jeg neste naturlige steg, I googled it. Nei igjen! Hva skjer med verden? Nå var jeg nærmest sjokkert og litt satt ut, hva var neste steg? Det er sjeldent hverken Wiki eller Google gir meg svar på mine innfall, og derfor har jeg ingen naturlig reaksjon på avvisning. What to do what do to. 

Mamma? Hva kommer linselus av? 

Linselus er en lus som alltid sitter på linsa, som du ikke får bort og er derfor med på alle bilder, som en flekk. Litt logisk. Selv om jeg aldri selv har opplevd en lus på linsa mi. 

Takk til mor. 

En annen bitteliten ting. Jeg registrerer at NOEN, visse steder i verden, jeg nevner ikke navn, host midtøsten&USA kremt, har tydeligvis ikke fått med seg at det er 2009 og vi er FERDI med krig og bombing og baksnakking og slikt. Dette har vi vært gjennom før og det skuffer meg at NOEN ikke ser ut til å vokse det av seg. De som føler seg skyldige kan melde seg på mitt kontor etter kl 3 og skrive straffelinjen "Jeg skal aldri mer oppføre meg som en snørrete dritunge"  100 ganger. Takk for i dag. 

Ut er inn, omtrent som 90-tallet

Jeg sier som jeg sa sist gang jeg tok et av mine mer ukritiske klesvalg: Dårlig stil er også en stil. 

I dag har jeg tatt på meg en rosa poncho og slengbukse for å bevise det. I shit you not, gikk gjennom gamle klær tidligere i dag og resultatet var farlig. For å si det slik, min allerede ganske fulle koffert vil på tilbaketuren være sprengt. Jeg klarte ganske enkelt ikke si nei til en bukse som i fjor var for liten, eller diversje sexy undertøy jeg kjøpte som 16 åring og aldri brukte, eller da: Den rosa ponchoen kjøpt på barneavdelingen på H&M da jeg var 12. Størlelse 14 år. 

Tilbake til undertøyet mitt. Når jeg var en femten - seksten år hadde jeg MYE penere undertøy enn hva jeg har i dag, og det er fortsatt penere av den enkle grunn at jeg aldri brukte det. Jeg, sannsynligvis med min nye og spirende seksualitet syns tyeligvis det var kjempegøy og bruke massevis av hardt tjente cafè-penger på blonder og synd, som jeg ikke var selvsikker nok til å bruke. I dag, når jeg faktisk kunne finne på å bruke disse små luksusartikklene, har jeg selvfølgelig ikke penger til å kjøpe de. Jeg overlever nok. Hei, man kan jo sove naken. 

Mamma stoppet nettopp for å si at hun er kjempe kjempe kjempe glad i meg. Sikkert i dere og, mamma dømmer ingen. Glad i deg og kjære mor. 

Rock your heart out at the disco - peace out. 

ELSK MEG!

Jeg her overgått meg selv. Det er ikke det at jeg ikke har prøvd hardt nok tidligere, neida, jeg har ofte annstrengt meg både hardt og lenge for å bevise min verd som nachspillgjest, og har ikke følt at jeg har gjort det direkte dårlig. Jeg har altså egentlig vært fornøyd med min egen ytelse. Så da nyttårsaften kom hadde jeg slått meg til ro med at det skulle bli en stille og mer moden feiring med mine nærmeste venner. Mat, litt vin og dessert.

Det var riktig koselig! Faktisk så koselig at når klokken hadde bikket midtnatt fant vi ut at vi skulle ta oss en liiiten tur ut på den lokale baren for å ønske enda flere nære og fjerne venner godt nytt år. Som tenkt så gjort, og vi toget opp. Ikke overaskende var det stor stemning i baren, og vi var knapt kommet innenfor da ivrige sjeler begynte å rope på nach. Hvem var vel jeg til å skuffe når det gjaldt? 

Nach det ble. Å du søte salige det ble nach. Med stjålet vin og medsammensvorne og fanalår og lovnader om gjenngjelldelse til verten, som tilga oss alle med smil og et svært kort skjørt på fanget. De spilte the clash når jeg kom inn, zeppelin, hendrix, jeg var hjemme! Ikke i ordets rette forstand dog, jeg var aldeles ikke der jeg hadde lovd meg selv dagen før (hjemme i min egen seng), men den arme sjela mi var akkuart der den skulle være. 

Her kunne jeg humoristisk kommentert litt om gamle sweethearts & lovers, som man er bound to meet i gamle kretser, men jeg hopper elegant over det og ender fult påkledd i vertens seng med tre andre sent sent på morgenen. Skjeldent har vel en dyne vært så god og dele og vi var en stor dynge av fred på jord. 

Klokken fire, ettermiddag, 1 januar 2009 kom min mor og hentet meg. Glad og sliten. Mamma er en engel, og det er ikke første gang hun henter sitt vakre barn fra diversje sosiale sammenkomster, men der gikk faktisk rekorden. For henne. 

Standard for 2009 er herved satt. Godt nytt år.