Nattasang

Her ligger jeg, uten puling, alkohol, eller annen utmattelse, og lurer på hvordan sunne friske mennesker får sove om natta. 

For det får ikke jeg! 

Nå kan det ha noe med at jeg sto opp kl 14 i dag. I går. Sist jeg sto opp. Uansett, har du hatt en fin dag?

Nei, det ble feil. Poenget med blogg er vel at JEG skal leke forteller og DU har din rolle som passiv tillhører. Men jeg er så fryktelig pratsjuk. Egentlig er jeg lesesyk, jeg trenger noe interessant å lese. Nok en gang har jeg brukt kvelden til å lete etter gode blogger, uten store funn. Riktignok har jeg fått utvidet repertuaret mitt fra bare shopping og hudpleie, til også harde sosialistiske, svært politisk korekte, unge og sinte blogger, but still.. Litt ensformig i lengden. 

Been there, hørt det lizzm.   

Apropos sosialisme! Jeg satt å bladde gjennom Den Store Barnesangboken i dag, en samlebok med de 250 mest populære barnesangene i Norge (?). Den er stor og hvit med bilde av et tre på forsiden, og de fleste har nok vært bortom den om de bare tenker seg litt om. Jeg var veldig glad i den da jeg var liten, og satt å så i den av ren nostalgi. 

Propaganda! Hehehe, helt alvorlig! Det er ikke rart jeg ble rød som en strømpe, med slike tekster må jeg ha vært hjerevasket før jeg var 5!  

Jeg nevner i feng: 

Barn av regnbuen, Elinors vise, Herr President, Høvlerivisa, Internasjonalen, Virvelstevet, og mye mer. Jeg gadd rett og slett ikke lese alle, men sjekk det: Virvelstevet! I en barnesangbok, ka gjer du mæ? (Nordnorsk)

Herr President var forsåvidt yndlingsangen min. Jeg husker teksten fortsatt og her kommer den om du vil det eller ei: 

Herr president, jeg skrev et brev jeg nu vil sende, 
og får De tid, kan hende De leser dette brev. 
For jeg har mottatt selv et brev fra militæret, 
som sier jeg skal være ved fronten onsdag kveld. 
Men jeg er ikke sendt til jorden for å drepe, 
så meg kan ingen slepe i krig, herr president. 
Beklager hvis det gjør Dem sint å lese dette. 
Nå har De altså sett det: Jeg vil bli desertør! 

I krigen har jeg selv sett far og brødre falle, 
og selv forlot jeg alle de små som gråt farvel. 
Min mor fant hvilested hvor ingen sprenggranater 
og syngende soldater forstyrrer hennes fred. 
De årene jeg satt som fange, tok de fra meg, 
den kvinne livet gav meg, mitt hjerte har de tatt. 
I morgen tidlig går jeg ut av huset førenn 
det gryr, og stenger døren mot livets døde år. 

Som tigger vil jeg gå på veiene i riket, 
og der vil jeg predike for store og for små: 
Si nei til dette hat som krigens lov vil fordre. 
Nekt blankt å lystre ordre: Bli aldri mer soldat. 
Herr President: Om blod har De nå talt for meget. 
De bør gi Deres eget for slik apostel-tro. 
Men tar de meg, så meld til hæren at jeg bare 
kan skytes uten fare - jeg skyter ikke selv.