Det var egentlig ikke slik den historien startet, men det er en god oppsumering. Jeg og to venninner hadde vært ute på by´n og hatt det riktig så koselig. Vi møtte og noen riktig koselige og særdeles skamtatoverte menn som vi sånn omtrent kjente, og det ble i det hele en riktig koselig kveld. Etter stengetid og nattmattbespising fant vi ut at vi skulle gå på nachspill, like you do, aldeles usnuskete og bare for hygg. På veien blir jeg gående og prate med en jeg ikke helt huskr hva heter, men kompisen hans het Finn. "Per" og jeg pratet om forbrukersammfunnet og jeg tok som vanlig en smule av når vi kom inn på temaet kjøp. Jeg har som kjent jobbet å Bohus og tar sterk avstand fra bruk&kast orgien det Norske Folk velter seg i.
MJ:"Jeg er en elendig selger, jeg hater å selge ting folk ikke trenger til gudogenhvermann som ikke har bedre ting å bruke lønna si på."
Per: Nja..
MJ: Mens du foreksempel. Jeg kan lett se deg som selger, ikke et ondt ord sagt om selgere de gjør bare jobben sin, det er husmorshopperene jeg missliker, men jeg kan altså se for meg deg i en overtalende rolle.
Per: Jeg jobber som selger.
MJ: HAHA. Jaja. You got the look. Så lenge du ikke er forsikringsselger.
Per: HAHA! Jaha? Jeg selger faktisk forsikringer, hva er så spesielt med det?
MJ: Her kunne jeg kommet med et langt politisk budskap om at if ødelegger norsk helsesystem, men neinei, ok. Jeg har faktisk nettopp kjøpt meg studentforsikring for Macen min, så jeg skal vel bare holde min munn.
Per: .. Hvilken forsikring har du?
MJ: Forsikring.
Per: Om du holder Macen din i handa og bare slipper den i gulvet, vil du få den dekt da?
MJ: ...
Per: Jeg kan selge deg en perfekt forsikring!
MJ: HEIDIIII??
Senere den kvelden snakket jeg samisk med overbevisning og ble kalt Sandra Lyng Haugen.
Da vet men at det er på tide å gå hjem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar