Toppen av kransekaka

Gullfisken min er død.

Den tok sitt siste svømmetak i natt og i morrest når jeg skulle gi den frokost servert med kjærlighet lå den der i all sin dødhet. Dette er toppen på den herlige kransekaka, det absolutte lavmål er å gråte på bussplassen over en død fisk. 

Det var riktignok ikke stakkars fisk alene som tvang frem noen tårer gjennom min rådløse latter. Jeg er litt stressa for tia. I dag er bladt annet siste dag før eksamen og det får virkelig går som det går men får jeg noe annet enn eventyret Tres Filiae går det til helvete. 

Jeg går en økonomisk katastrofe med stormskritt i møte, og har med tung hjerte innsett at det meste av ferieplaner må gruslegges brutalt. 

Grunnet min helt egen feil og noen sputane bestemmelser som jeg foresten ikke har fortalt mine håpefulle foreldre om, har jeg omtrent bestemt meg for å ikke fortsette studie til neste år, men heller jobbe og reise.  

For to uker siden spise jeg pølse til middag 5 dager på rad, etterfulgt av to uker med fiskegrateng til ti kroner, kneipbrød, ferdipizza på tilbud, og suppe i bøtter og spann. Needless to say har jeg ikke penger til øl.

Også regner det.

Den aller ytterste toppen, selve flagget på kransekake, må likevel være at det er HEIDI sin svartsyke svartfisk som har sunget på siste verset. Den har svømt en tynn linje på frafallets kant i over en uke, mens min elskelige skinnende fisk har svømt lykkelig og lekent ved min side gjennom eksamenstiden. 

Også skjer dette. 

Buuu. Nå bør sommer komme, med feriepenger, gull, og titusen grønne skoger.