tirsdag 3. februar 2009

Hverdagsklisje, dø nå.

Nei og nei, jeg kjenner det, det bobler i meg, sprenger frem og jeg klarer ikke holde det tilbake.
Jeg har en mening. 

Planen var holde bloggen fri for slikt, nada meninger, nadas mas. Men her kommer det, ære eller ikke være, og for å skremme bort de fleste; Det handlet om kvinner og bil. 

For som en kvinne, som overhode ikke kan noe, ikke en gang en bitte liten ting, ikke en gang litt tilfeldig informasjon en eller annen en gang delte, ikke skvatt om temaet BILER, må jeg likevel si noen ord. 

Jeg har i det siste lest en del relativt dårlige tegneserier hvor punshlinen er at kvinner ikke bryr seg om annet enn fargen på en bil, og har sett såpass mye reklame og komedie at jeg skjønner at dette er et fryktelig yndet tema. Det er tross alt lov å harselere med dette i dag, vi er da ikke politisk korekte heller. Faktisk er vi så lite feministisk korekt at min tidligere lærer, en god og gammel rødstrømpe fra SVs radikale dager uten BH men m/ kroppshår, til og med henne ler godt over at bilen må inn på verksted for å skifte hjul, og når noen spør hvilken bil det er så er svaret "den røde". Fint. Yttringsfrihet for alle penga. 

Problemet er at jeg syns det blir for dumt. For hjernedød og usant. Hverdagsklisje på sitt værste, og den går ikke bort! Jeg er redd for klisjeer, har jeg nevnt det før? Jeg blir svett og sint og flau og tenker: Hva er vitsen? DEN ER IKKE DER.

Det fins ingen, INGEN, som kjøper en bil fordi den er "rød". NEI, jeg godtar det ikke. Snakk om å fremstille hvermann i gata som noen som ikke kan gå og tygge tyggis samtidig. Å ikke vite noe om biler er helt kurrant, JEG vet nada om biler, men for det! Pris. Bensinforbruk. Miljø. Plass. Komfort. Kulhet. Hva som fuckings helst, fargen er bare en del, en svært svært svært justerbar del. Om noen faktisk, i virkeligheten valgte en bil etter kun, ene og alene, fargen, hadde denne personen aldri, og jeg føler meg tvunget til å gjennta, aldri, fått lappen. 

Dette handler ikke om å måtte vite alt. Dette handler om å kunne telle til hundre og knyte sine sko. 

Beklager. Der var det ute. Jeg bare sier: Det er en dårlig vits. En gammel vits, utbrukt fra før den var ny, kom deg over det verden. 

Ikke en gang la meg starte på de nye XXL- og BurgerKing-reklamene. Fysj.  

Ingen kommentarer: