Vi kjenner alle en

Jeg har en kollega som minner meg om en kompis av meg fra gammelt av. 

For de som kjenner meg snakker jeg om Malcolm og  Mattis. 

De ligner på den måten at begge er to mennesker det er litt vanskelig å sette i gruppe, fordi de gjerne ikke passer inn i noen av de andre vennegruppene dine, men det gjør samtidig at det er lett og sette de sammen i en virkelig stor gruppe av folk som ikke passer inn. Selv om å bli plassert akkurat i den gruppe kanskje er det værste de kan tenke seg. Selv om jeg regner med at begge ville motsagt meg og hevdet at de var så mainstreem som det går ann, hvilket man sikker kan godta etter litt ettertanke. Anyway.  

Saken er et jeg en dag fortalte kollegaen min at han minnet meg svært om denne kompisen. Han svarte at akkuart det hørte han hele tiden. Han fortalte han begynte å bli ganske lei det, for hva er vel kjipere enn å møte nye folk som etter første møte allerede har bestemt alle dine egenskaper, fordi du er "kliss lik en kompis." Jeg skjønner den. Vi hadde en liten diskusjon om dette og han påsto at det var bare en slik type han var, en slik alle kjenner en av. Etter hvert innså jeg at jeg og er en lignende type, i en helt annen gruppe dog. Jeg minner folk om en lillesøster. Dette er helt sant og ikke overdrevet: I omtrent alle vennegrupper, i alle fall 3 eller 4 land og diversje forskjellige byer har jeg fått høre, støtt og stadig, at jeg minner mennesker jeg møter om en eller annen lillesøster. Det trenger ikke være deres lillesøster, bare èn lillesøster. I'v got the look. 

Da jeg sa dette til kollegaen min begynte han og le, og sa at en av de første intrykkene han hadde hatt av meg var at jeg minnet han om lillesøsteren til dama has. Helt sant. 

I ettertid har jeg tenkt mer på det og kom på at jeg hadde en lignende teori før, da jeg bodde i Italia. Forsåvidt også på de fleste reiser jeg har vært på hvor jeg har blitt kjent med tilfeldige. Teorien min da var at det fantes bare et begrenset anntall trekk i verden. Ansiktstrekk, personelighet, osv. Uansett hver jeg drar hender det som regel at jeg må snu meg på gata fordi jeg tror jeg har sett noen jeg kjenner, eller snakker med noen med min onkels nese eller en venns lukt. Et eksempel som nesten skremte meg var under første forelesning med Antikk Poesi i fjor, da foreleseren min bevegde hendende pinlig nøyaktig slik littraturlæreren min i Italia gjor. 

Så slik er det.. 

Men det var altså derfor jeg kom på utrykket "Vi kjenner alle en", nå vet ikke jeg helt hvordan det slutter, men etter egen forskning påstår jeg herved: "Vi kjenner alle en av alle."