På et tidspunkt, omtrent før og etter sist sommer, hadde jeg et lengere opphold fra alt som hadde med kormoson Y. Dette kom av flere forskjellige grunner, men poenget er i alle fall at jeg ble litt gal. Gal gal gal. Ikke fordi jeg ikke elsker alle mine kvinnelige bekjentheter, men jeg trenger litt skjegg og tull og mørkere toner.
Nå har alt dette ordnet seg! Trondheim har på magisk vis forsørget meg med (nesten) alt jeg trenger. Jeg har en Cafe-venn, en sentraltboende hip-hoper som studerer og skriver om musikk, en på alle måter utmerked samtaler.
Han kan i tillegg utvides til øldrikker og festfikser, om stemningen skulle være til stede. Herlig. Jeg har en stående film- og vinkveld avtale med hippetihopper nr 2, hvilket i tillegg gjør oss til en gjeng; jeg, Heidi, Hip 1 og Hop 2, og en gjeng skal aldri undervurderes.
Når temaet først nevnes må jeg og snike inn at mine eldre omgangskretser fra hjemmlandet også holder til i bartebyen, og jeg har en øl skrevet opp et sted.
Og ikke minst: Jeg har mannelige kolegaer! En søt smerte jeg ikke kunne leve uten, ingenting er som å kommaderes rundt på et kjøkken av menn i 8 timer. Nesten ingenting i alle fall. I alle fall: Jeg har godt av det.
Ja, også har jeg mannlige professorer. De tar seg av autioritetsbehovet mitt. "Les ditt, oversett datt". Okei!
Joda. Jeg er fornøyd.
Den oppmerksomme leser vil legge merke til at kjærlighetslivet mitt ikke er nevt, det er korrekt!
Joda. Jeg er fremdeles fornøyd. :)
1 kommentar:
:-)
Legg inn en kommentar