Supermann og Brilleland

Nok en produktiv helg er kommet og gått med livsendrende hendelser. 

Spesielt når det gjeller menn og innsikt. Eller utsikt. 

Men jeg har om ikke annet  satt i gang er prosess som skal endre på det. Riktignok har jeg ingen wonderman å vise frem etter etter helgen, men alle tomler opp: Jeg har kjøpt meg briller. 

Fredag ettermiddag var jeg tiltaksfull nok til å besøke en optikker, i god tro om at linser ville bli kjøpt og godt syn gjennvunnet, men den gang ei. Det har seg slik at det er en stund siden sist jeg var på linsekontroll, ett og ett halvt år that was, og fikk derfor IKKE kjøpe linser. Regler. 

Noget skuffet må jeg jo si at jeg ble, jeg liker tross alt å se blader på trærne jeg som alle andre , men jeg ble altså dømt til enda mange uker uten null og nada å se gjennom. Briller har jeg aldri eid, linser har liksom vært min "greie", helt til for to uker siden da jeg gikk tom. Nok om det. 

Jeg, min søster og sammboer Heidi tilbragte hele lørdagen etter i byen på leting etter perfeksjonisme i form av et skjørt, uten større hell for min del. Vi ble til slutt sliten, og får å få opp humøret bestemte vi oss for å prøve brille. Jada, man skulle kanskje ikke tro det, men å prøve alle brillene på feks Brilleland er jubeltid for hele familien. Billig og bra. Der, diskré på et lite litt jgemt bord, lå sammlingen med småstygge ferdig innstilte lesebriller. Jeg tok en kjapp titt og forventet lite og mindre, MEN DER, lå altså et par briller i tilnærmet min styrke og blinket mot meg. Fem minutter og 15o kr senere var jeg blitt den heldige eier av godt syn. 

Jeg har som sagt aldri hatt briller før, og selv om jeg vet at alle tilfeldige menneske jeg møter ikke vet dette, går jeg like fult rundt med en følelse av å ha kledd meg ut. Som om jeg skulle hatt på en krone eller løsnese. Blikkene jeg ikke fikk kjentes på kroppen og sa tydelig: "Det er ikke deg, det er noe feil, du bruker da ikke briller?"

Jeg var Clark Kent!

Vi har tross alt mye tilfellse. Briller. Superkrefter. Need I say more? 

Akk nei, verden vil bedras. Helst av kjekke menn i undertøy, men jeg gjør en god jobb jeg og.