Slabbedafferier

To små snikere har tyvlånt Mac mens jeg har vært på jobb, og jeg vet hvem det er! De har nemlig vært såpass beleielige at de la igjen et lite visittkort: 

Et par Heidi og Hanne tatt på fersk gjerning, værsågod. 

Mandag, igjen! Akk meg, det er ikke lett. Siden helgen min så brutalt ble frarøvet sofakos og ingentinggjøeing ved å jobbe, gjore jeg gjenngjell i dag. Sove lenge, se på Gossip Girl, thats a  weekend any day.

I tillegg til mine slaraffenbedrivelser har jeg vasket opp etter helga. Bofelleskapet Ranheim Inn har nydt et meget trivelig besøk av tre tøffe tøtter fra Oslo, hvilket har ført med seg store konsumer av te, vin, øl og vann. I ymse rekkefølger. Jeg frykter, med god grunn, at facebook i nær fremtid vil forsøpples med enda flere fantastiske partybilder. Til tross for jobb og kyssesyka, snek jeg meg en liten tur ut på lørdag. En lørdag er ikke hvilken som helst lørdag når man er fem stivpynta, stivsminkede, drink-drikkende jenter! På en slik lørdag slår man på stortromma og slår til med ubrukelige nydelig sko, uanstendige taxiregninger, og vill dansing til alt fra Abba til Michael Jakson. God tone!

Jeg må likevel få komme med en bekjennelse: Jeg har vokst! Jeg er nå trådd inn i rekkene til de store og annsvarlige. Lørdag natt, etter upåklagelig stemning på fest og ute, takket jeg nei til nach. 

Når ærligheten skal vinne på jeg jo si at jeg ikke hadde forventet dette. Jeg hadde faktisk forventet det i så liten grad at jeg hadde med meg jobb-sjorta, i tilfelle jeg måtte gå rett fra lek til allvor på jobb. Men nei, ikke denne jenta, neida. Jeg tok siste nattbuss hjem, spiste grovbrød med ost, drakk vann i bøtter og spann og la meg så pent så pent i min egen seng. 

Det er vel nesten litt vedmodig jeg sier takk og forvell til ungdommens uskyldige tid, den gang jeg kom hjem en halvtime før jeg skulle være 8 timer på jobb, og var like fornøyd. Kanskje vil jeg trå tilbake og hilse på av og til, men for nå kjenner jeg at jeg foretrekker livet og søvnen, fremfor døden på jobb.  

Så slik gikk altså det. Besøket har nå vendt tilbake, og jeg sitter igjen alene og venter på min due som har vært på skole og i butikken. Flink pike, skole er bra, men bare vent til hun ser hvor rent det er her hjemme, da blir det kjærlighet i heimen. 

Klassisk studentsyndrom nr. 1: Om jeg rydder og vakser alt jeg kommer over trenger jeg ikke lese til eksaen. 

eeæ.. 

XOXO - (ha en fin dag)