onsdag 11. februar 2009

Jeg hennviser til mitt forrige innlegg og legger til at jeg er provoserende lite trøtt til at klokken er 1.25 en onsdags kveld. Utenom det har jeg det fint. 

Dagen i dag, det vil si i går, har i stor grad vært preget av Ikea. Dette er nok noe jeg deler med svært mange andre mennesker i Norden, og i litt mindre men ikke ubetydelig grad, resten av verden. IKEA har gitt oss så mangt. Ivar, Helge, Jens. I dag fant jeg Jon Karlsen, som er morsomt om du vet at ordføreren i hjemkommunen min heter det, og enda morsommere om du vet at min venninne Astrid tilfeldigvis møtte han på stranda i landet syden. 

Akkurat nå sitter jeg her prøver jeg å formulere for meg selv hva min mening om Ikea egentlig er. Jeg er rett og slett litt usikker. På den ene siden tenker jeg jo det at i denne masseproduksjonen av billige og personelige stiler som etter raklamen skal kunne tilpasses DEG og ditt liv, DIN hverdag og luksus, nettopp dreper poenget. Alle har like hjem med like puter og blomster og kjøkkenskuffer med vårens handtak. Det Norske Folk bytter ut servise til vinter, påske, forsommer, høst og jul, sofaen trekkes om fire ganger, gardiner blir persienner og ruller og panelløpere i rødt, hvitt og blått, og alle roper vi høyt hurra for FRIHETEN til å skape. 

For du ser poenget mitt? Det blir verken billig eller personelig. Det blir trendy. Det blir ganske pent. Alt er nytt nytt nytt og rent rent rent og det skal ikke stå på prisen for èn. Men denne friheten, til å endelig leve og bygge og bo. Strengt tatt. Det lukter reklame. Vi er jo absolutt, i full viten, sug inn i et enormt og vilt forbrukersystem, for så fort vi går inn de store, gule, dørene, da er vi solgt. "Som et barn i en godtebutikk", kan like gjerne formuleres til "som en lønning på Ikea".  

PÅ den andre siden: 

I dag kjøpte jeg meg en kontorstol, en søppelbøtte, en skittentøyskurv, to stor kasser, tre sette-permer til å sorter regninger, skolepapirer og tegneserier, 100 te-lys, 4 telysholdere, en duk, tre små flettekurver til sminke o.l, to puter, et putetrekk, en opphengbar tre-etasjes-undertøys-sorterings-annrettning (ok, jeg aner ikke hva det egentlig er men det en PERFEKT), syltetøy, knekkebrød og to skåler til under 500. (Kaffe og softis til 10 kr, sweet!)

Og jeg elsker det. 

For prinsipp være prinsipp, på slutten av dagen må vi alle sove. Helst i en seng, og helst i en seng vi har råd til. 

Jeg kom hvist ikke frem til noe fornuftig i deg, ergo: Sove, nå.