Mens jeg da gikk og tenkte på at det å gå tur er akkurat like kjedelig som å jogge, bare mindre smertefult og mer langdrøyt, innså jeg et nytt kroppslig fenomen.Helt siden jeg skjøt hull inni øret, altså den lille flippen forran "øreingangen", har jeg alltid følt at det øret blir kaldere i kaldvær enn det andre. Jeg har skyldt på at det er tre ganger så mye metal i det øret (det venstre), mens i det andre er det bare ett, lite hull. Dette er fremdeles gjellende, inni øret, men det som er nytt nå, etter at jeg barberte bort en del av håret på høyre side, er at det konstant føles som om det blåser mer der. Det er altså kaldest på venstre, men mest trekk på høyre.
Joda.
Jeg hadde på meg lue, det skal nevnes, jeg er da ikke uansvarlig ovenfor min egen helse, men jeg kjente at jeg hengte meg såpass opp i denne tankerekken at det eneste fornuftige var å skynde seg hjem.
Tok en dusj. Så litt på nytt på nytt. Fikk en telefon fra min mor med forespørsel om jeg kunne hanlde bakevarer til kveldens reker.
Joda, det skulle ikke stå på loffen, en kjapp tur til butikken (m/bil) var ikke å forakte, særlig siden fraværet av sukkerfri brus begynte å tære på. (En settning med tre æ'er? Dyskleksi eller morsomt fem´nomen?) På vei ut døra slo en liten tenke meg: På en scala fra en til ti, hvor langt unna trendy og velstelt klarer jeg egentlig å komme meg?
Døm selv:
Røde, pent ihjelslitte Converse.
Lyse dongribukser, 99 spenn på Bikbok. Ekte fryd for øyet.
Sort hettegenser fra H&M herreavdeling.
Rosa skjerf.
Nada sminke, kamuflert bak lilla solbriller.
Ekte rock&rollhår, uvasket på dag 2 - 3 - ich, med floker på størelse med Canada. (Min nye favoritt-metafor.
En stk forvirret og småfortvilet lizzmrocker forran brødhylla på ICA, ringende til sin mor for råd om brødkjøp. Værsågod.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar