Kremt.
Altså. En ekte blåmandag verdig våknet jeg med hodepine og verdens minste lyst til å stå opp. Avtalen med Heidi var likevel ubrytelig, og tå etter tå lirket jeg meg ut av senga, og over det spesielt kalde men ikke spesielt rene gulvet, inn på badet. Som tredjekvinne i dusjen var det minimalt med varmtvann igjen, uten klager forøvrig, thats what ju get wen ju hang with hows. Ja..
Trygt ute av dusjen snudde dagen i en gledelig rettning. Mens Samboer Ingvild har vært på vift, har musene danset på badet, og som resultat befinner nå 50% av klærne mine på badegulvet. Luksus! Nakenpiltdansen tilbake til rommet på det fortsatt like kalde og like lite rene gulvet ble avverget.
Horedag: Tue point.
Hurradag: Uno.
Hva dagen skulle bringe var fremdeles uklart.
Det ble imidlertidig klart kun et par øyeblikk senere da sminken gikk i gulvet. Det var en slik dag.
På en slik dag skjer det flere ting. Den ene er at jeg blir fanatisk opptatt av å rekke bussen. Så opptatt faktisk, at jeg glemmer brillene, bibloteksbøkene og ordboka mi hjemme. IKKE bra.
Men vi rakk bussen. Samboer Heidi hadde brillefine planer hos obtikeren og tid ble slått i hjel på Cafe, hvor 4 espresso og en kaffe ble drukket. På en dag som denne ble det etter hvert klart hva det eneste fornuftige var å gjøre. Drite i alt som helt skole, gå fra cafe til cafe, og drikke øl til frokosten, som befant seg kl 2. Fornuftig var likevel kanskje ikke det beste ordet, men det funker - jeg har kost meg.
Etter frokost/lunsj/tidlig middag ga jeg opp. Aint my day i sad and tok bussen hjem. Sofa er en gudegave og nettskoshopping djevelens fristerinne.
Takk for i dag.
1 kommentar:
vet ikke om mora di har lest dette idag, men gudmora di har lest det og ho kose seg glugg ihjel med dine betraktninger!
Legg inn en kommentar