Obs. Feil.

Først: En innrømmelse. Jeg er forelsket i denne mannen. Pil opp. M. Han er riktignok en tegneseriefigur, men jeg føler like fult at han forstår meg og møter meg på et nivå som ikke mange menn klarer. Stort sett. 

For se! Her lager han et poeng ut av å danke ut vaffelstekende kristene med sine ugudelige whiskyflasker. Men se godt i dere selv, se forbi all kulhet og "en-gang-i-blandt-smak", og vi må alle til slutt innrømme at nystekte varme vaffler på en kald vinterdag slår ALT. 

Jeg har lyst på vaffler akkurat nå jeg. Uuum. Namm. 

Så kom ikke her og her Mr. M, NOEN har tydeligvis et statusbehov som strekker seg forbi god norsk ærlighet.

Sladder

Hvem er det jeg prøver å lure, jeg har intet sladder.

Eller har jeg? Følg med i dagens spennende episode: Sick-slim-girl. It's cool, it's hipt, it's all that and a chicken-hat. 

Søster Bilden er også blitt syk. NOEN er ute etter the family, for har jeg ikke sagt det ti ganger før sier jeg det igjen: Bildens blir ikke syke. Ble, that was. For noe har tydeligvis forandret seg, her ligger jeg, store jenta, og ser på Gossip Girl midt på dagen med en fresh og fin sykemelding på veggen, og stakkars Søster Tone ligger ikke helt så fornøyd, men ikke helt så ufornøyd og flørter med leger i Oslo. Hum.. Lillesøster B har tydeligvis noe å lære når det gjeller å tenke fremover. Spessielt siden det kan se ut som om en av mine romanser har latt meg ligge igjen med de søte kyss store, slimete, svigermor. 

Jeg venter på mine kjære som er på skolen. Heidi the Lady skal handle for meg og dagens handleliste så slik ut: 

Grønnskasuppe. (Helt plan, ittno tull ell basilikum)

Kjøttpølse. Type billig, helst. (Jeg la og ved en liten beskrivelse av hvilke butikker som har billige pølser men innså at det bare ble domt.)

Sjoko-mossè-pudding m/Krem. Type finsk. Den er kanskje ikke Finsk, men det ser litt Finsk ut og det er den eneste jeg liker og da er det viktig og prøve å beskrive særtrekkene, så man ikke blir sittende igjen med en kjip Toro greie. 

Alt er, som bofelle Ingvild påpekte, mage og halsvennelig mat som ikke krever for mye av en stakkars syking. 

Mer snadder? Som i sladder. 

Aha! Jeg kan ikke røre alkohol før levera mi er frisk. Den er nemlig og syk nå, en del av den herlige kyssesykepakken. Syk lever, og jeg som trodde jeg fremdeles var good to go et par år til. Jajaja. Også har jeg noe hvitt gørr nedi halsen, men det syns jeg er såpass ekkelt selv at jeg vil ikke skrive mer om det. 

JA, det var og en ting. Bofelleskapet har bestemt seg for at vi en dag når vi alle er i nogen lunde stand, skal stå opp til en anstendig tid og spise amerikanske pannekaker på Par'a'dize til frokost, HURRA. 

Nå er det nok. Stopp. 

Jeg er syk, og det er BARE drit på TV

Jeg føler meg lurt. 

Ikke bare, som HeidiTheLady fortalte om i sitt innlegg, fikk jeg ikke dopet jeg hadde forventet meg på legevakta når jeg hadde hostet og harket meg hele veien fra Ranheim og til St. Olavs, MEN jeg fikk og den livlige beskjeden om at jeg har ikke halsbetennelse, jeg har Kyssesyka. 

Hu-ra.  

Kyssesyka kan man nemlig ikke behandle. Det er like smertefult som halsbetennelse, det varer mye lenger, og man kan vistnok skade levra og milten hardt om man bedriver idrett (neivel, så var ikke det mitt største tap, men dog), men alt det vakre dopet man får ved halsbetennelse er strengt forbudt ved kyssesyke, da det faktisk gjør ting værre. 

Akk o sukk. 

Men det er greit. Alt dette, hvor irriterende det enn er, hadde jeg taklet hadde det ikke vært for søppelet de nekene av noen TV produsenter klarer å sende en arme søndagskveld! Uholdbart! Jeg føler meg 10 år igjen, alene hjemme med spysyka og intet annet enn God Morgen Tv å se på. Søppel sir jeg deg! 

Men jeg har jo Macen.. Og Mac er en trofast venn i nøden, her i morrest så jeg foreksempel Mulan på Youtube. Også har jeg jo bøker. Jeg skammer meg bare ved tanken på alt tullet jeg har sett på Tv når jeg kunne lest en fantastisk bok, men slik går det altså ofte. Jeg kan elske og lære og leve meg inn i herlige permer, men velger å glo åndesvakt på ti repiterende reklamer, for så å klage på de etterpå. Produktivt Marianne. 

Slutt å syte, gå å legg seg. God Plan.  

Gåte på en måte

Dette er en vits min kjære sammboer Ingvild har funnet på, signaturvitsen hennes som Heidi pleier å kalle den, og som jeg fortalte i en bil på tur hjem fra firmatur til tre svært, svært fyllesyke gutter:

Hva er forskjellen på mensenblod og sand? 

Du kan ikke gurgle sand. 

Da ble det jubel i baksete kan du tenke deg! Hehehe.. Slager, test selv, alltid en vinner i bakfulle omgivelser. 

I dag er jeg syk, på ordentilg. Tror jeg. Nå pleier ikke jeg å være syk uten at det innvolverer gråting og oppkast, men når jeg våknet opp i dag følte jeg meg som en usedvanelig våt, overkjørt, muggen katte og tenkte for meg selv: Fuck middelalderlatin. F u c k det. 

Så jeg sov litt til, så nattesøvnen min ble noe rundt 15 timer, hvor i jeg svettet som en liten gris, feberdrømte om Moses befrielse av israelittene fra egypt, selvfølgelig i moderne rammer m/ hippiklær og en ark som fungerte som studenthjem, og våknet regelmessig i vill pankikk. 

Med andre ord har jeg ikke gjort så mye fornuftig i dag. Døm selv, en list over dagens gjøremå hittill: 

- Lest hele innsettelsestalen til Obama O'babe

- Lest alt Wiki har skrevet om G.W. Bushs regjeringstid, valg, innen- og utenriks politikk.

- Sett teite filmer på Youtube med klipp av Bush som går på dører, drikker og prater tull.

- Irritert meg over Dagbladets evne til å kun fokusere på en ting av gangen. 

- Hørt på "A small town southern man", og skammet meg litt, men kjenn det rykker i country-skuldern! Ahh.. Kvalitetsmusikk med gode kjerneverdier altså. 

Chuck Norris CAN belive it's not butter!

 

Jeg er en blomst

Vi har jo forskjellige kvaliteter, slik er det og det er bra. Og jeg er absolutt ikke missfornøyd med mine, men om høyere makter skulle dele alt ut på nytt, hadde jeg nok campet med sovepose og stormkjøkken ganske lenge for å snike meg til en ok plass i køen. Blandt egenskaper jeg godt kunne tenke meg har vi morgenfulggenet, ryddeviljen, utholdenhet (til kjedelige ting), selvstrukturering, og spesielt greit hadde det vært med litt bedre økonomisk oversikt. Men hell i uhell sa jenta da hun fikk mensen, alt har flere sider. 

For det er sant at jeg ikke er så flink å stå opp, men nå er det jo en gang slik at jeg rett og slett forerekker kvelden over morgenen. Allora: Nadas Problemas.

Og det har lett for å bli litt rotete rundt meg, og jeg er ikke verdensmester i å vaske opp, MEN for de første bryr jeg meg ikke vilt, og for det andre; Bedre med system i rotet enn rot i systemet.

Jeg er utholden. På min måte. Speseielt under tvang eller når det gjeller ting jeg liker, nyttårsaften anyone?

Greit at jeg ikke er så strukturert, spesielt når det kommer til penger, men jeg prøver, og en dag, en vakker dag, vil alt bli bra og penger melk og honning vil flyte i gatene. 

Gud for et praktfult menneske jeg er. Neida. Joda. 

Chabby chic

Soundtrack: Machine Gun - Jimi Hendrix

Ja, jeg har et soundtrack i dag. Pretensiøs som jeg er. Tingen er at det er et lite under at jeg står på to ben i dag, selv om jeg riktignok ikke har gjort så mye av det. I går var det årsfest med jobben. Årsfest er julebord for de som ikke har tid å ha julebord i sessongen, men rent utenom denne lille forsyvningen er det liten annen forskjell. Så, for alle som aldri har vært på julebord: Julebord er pulebord. Neida, det er ikke det men det var et morsomt ordspill og hennviser til poenget mitt: Det tar helt av. Party of the year lizm. 

Janeinå, så jeg sitter her, i en velkjent, behagelig, bakfull tilstand og produserer få givende tanker. Jeg sliter også med å ikke oppsummere hva jeg drakk i går, men jeg skal klare å holde meg på matta. I motsettning til i går. NEIDA, jeg var så flink og sjarmerende at du vil ikke tro det. 

Ny låt: Going to California - Led Zeppelin

Så ja, Jeg har bestemt meg for å fortelle en hemmelighet. Et billig triks for å gi noe innhold til denne bloggen, men hei. Altså: Jeg har forelsket meg. Ikke i så rent få heller. Jeg veit ikke ha som skjer, jeg forelsker meg litt hver dag! Her en dag var det en tilfeldig mann jeg så ut av vinduet på bussen, et par andre var kunder i cafèen, og jeg har tydeligvis en ting for menn med forkle, for uansett hvor jeg går ut eller på cafe fins der minst en hunk av en barmann. Skummelt. 

Men akk, ta det med ro søster og mor, det blir som regel med drømmen. 

Litt av en hemmelighet. 

Nå Heidi spille Gitar Hero og jeg skal drikke varm te, en søndag på sitt beste.

Skriveri skrivera sa kråka

Hvem har lest Mamma Mø og Kråka? Jeg og mamma lo i alle fall så vi gråt på senga når det var nattatid for en 10 års tid siden. Med sitt vinnende varme vesen smeltet Mamma Mø både bondens og alle barnas hjerter, mens Kråka sto for underholdningen. Det var tider det. Mens jeg altså sitter her kl halv fire en natt til lørdag og ikke sover, innser jeg at jeg burde hatt en nattabok. Jeg har bøker, gode bøker til og med, men personelig har jeg aldri, i alle fall ikke de siste årene,  vært noen stor fan av å tung kveldslektyre. På kvelden, eller som i dette tilfelle natten, vil jeg bare kicke back med noe som lar øynene lese og hode slappe av. Noe luftig og tilfeldig. Noe som ikke står på pensumlister. Nå vet jeg at ingen som gidder å lese bloggen min vil aristere meg på dette, så jeg smører på og sier: Jeg vil lese søppel på senga, og det skal jeg!

Så for jeg får meg en nattlampe som faktisk gir lys. Den jeg har nå.. vel, den er rød. Og den står i vinduet mitt. Noen som har noen morsomheter å komme med til dette? Trodde ikke det nei. 

Det hadde selvfølgelig ikke gjort noe om den bare var litt rød, men den er altså rødere enn rubinen og Mads Gilbert tilsammen. (Se, jeg er og en utnyttende mediahore!) Rød lys er lik dårlig lys, i alle fall når det kommer til lesing. Helt uten underliggende propaganda. 

Neineinei, se hvor jeg rotet meg bort. Hvor er den røde tråden? Jeg får trøste meg med at røde streker er det nok av. Harrharr. 

Summa summarum: Skaff meg en tanteunge, evt gudunge, anyone; jeg vil lese om snakkende dyr på senga med myk stemme, og jeg vil gjøre det nå. 

Mot, mote og livstil. Eller livsstil?

Jeg er en blogger og påroper meg derfor retten til å mene saker og ting og kleskapet ditt, tv-serier og Mads Gilbert. Vi starter bakerst og jobber oss fremover: Mads Gilbert er en mediahore, men han gjor en bra ting for mange mennesker og hjelper til å sette Gaza på debattlista. Litt som Britney belyser barnevernssaker og kolamissbruk. Gossip girl er tv-serien i mitt hjerte for tiden, selv om jeg bare har sett tre episoder og overhode ikke kjenner storien. Jeg kunne også ha nevnt Californiacation, men jeg kan ikke stave det så thats it..

MOTE&LIV(s)STIL

Morsomt tema, her har jeg mye fornuftig å komme med. Mine tre ordtak er som følger: 

1. Ut er inn. Tolk, godta og vær enig. Alle er trendy. Bortsett fra five minutes ago. Det er bare så ut. 2004 ikke sant.

2. Dårlig stil er og en stil. Har jeg muligens skrevet et innlegg om temaet før? Rosa poncho, anyone?

3. Så lenge jeg ikke ser tjukk ut. Dårlig feniminist, fy Marianne, men saken er: Jeg liker ikke magen min når den folder seg i to lag uttpå en bukse, ERGO, jeg bruker høye busker og evt holdin. Holder det ikke med en holdin så tar man to! Det funker og jeg skammer meg bare litt. 

(se bildet øverst i innleggt, det hører til. Beklager den karftige posen, men jeg satt på cafe og turte ikke gjøre trutemunn.)

I dag har jeg vært trendy. Jeg tok mot til meg og gikk til en ekte frisør som fikk lekte seg vilt i jungelen jeg lenge har kaldt håret mitt. Etter 90 minutter med hodebunnsmassasje, saksing, småprat og, kremt, barbering, er jeg nå den stolte eier av en undercut. Hele mitt liv har alle frisører jobbet hardt og lenge for å forhindre at jeg har alt håret mitt liggende tungt på den ene siden, så nå tok jeg endelig det smådrastiske steget og barberte det bort. Den ene siden atså. Littegrann. Ikke alt. 

I heart it.

Trendy. 

Ny dag ny liste, sorrymac, i morgen skal jeg skjerpe meg. Kanskje. 

Vist kan man skrive om været

Ja, heldige er dere som har forvillet dere til bloggingens ytterste grenser, altså hit. For i natt skal jeg drøfte temaet pupper. Ikke mine pupper, eller noen spesielle andre pupper, bare brystområder generelt. For det er en selvfølgelig sannhet at vi alle har spurt oss selv: Hvorfor?Hvorfor denne overdrevne fasinasjonen? De er tross alt bare fett, FETT sier jeg dere, som i en valk, bare med et skille imellom midt på. Jeg er fristet til å komme med uttalelsen "Æsj".

Tiltrekkes man av pupper av rent mors-mat-instinkt, eller av andre hittil ukjente årsaker aner jeg ikke, men her er teorien min:

Pupper er saftige. 

Dette siste ordet er nøkkelen. Saftig gjør hele puppen, saftig er noe du har lyst på, saftig er lørdag, jul og bursdag. Saft lizzm. 

Sorry, dette var alt jeg klarte å tenke meg frem til som ikke skulle ha noe med livet mitt, alkohol, politikk, musikk, filosofi, film, verden eller emo. So there you go. Pupp. 

Kjedelig tittel, bra blogg.

LØGN. Jeg sier dere, snu i tide, dette vil ikke bli pent. 

Mye spennende og sladderverdig har skjedd i livet mitt de siste dagene, uten at jeg skal plage dere meg detaljer. Jeg skal nemlig snakke bissniss. 

Hvem vel trenger S.A.T.S når man jobber på cafè? Jeg er tilbake på gulvet etter det som sjefen min kaller "min siste lange juleferie", og startet med et tredagers marton som lett oppvarming. Hvilke tiltak, hvilke løft! Ja, jeg sier dere, i denne sporten får man sannelig kjenne at det tar i. I et samfunn som stadig forteller meg at trening er gøy og trening er toppen og trening er ti orgasmer på rad for hver meter jeg jogger har jeg følgende svar: Fuck DET.

Jobbing gir penger. Jobbing gir mat. Jobbing gir husleie og øl. Og jobbing på CAFE gir minst like gode kneslitasjer som handball. 

En liten smakebit: 

Oppvarming: 

Lett runde i Cafèen, rolige strekkøvelser etter skittne kopper. 

Opp trappa, ned trappa, opp trappa ned trappa - få med armene, balanser brett og fat som vekter. 

Utholdenhet: 

Stå i kassa. Smil til alle, hele tiden. Øv på krysspassningen din (ben) frem til tilbake langs disken mens kundene ikke bestemmer seg for hva de vil ha. 

Kjapp interval: Løp ut og hent alle kopper og fat på et brett, her har du liten tid før neste kunde i kassa så raska på, kombiner smidighet, fart og styrke i denne fantastiske øvelsen. Huske å smil, dette er en publikumsport

Styrke: 

På tide å hente og fylle på varer! Bruskassene skal først ned i kjelleren, så opp igjen. Tomme flasker ned, fulle kasser opp. Ta en tre fire runder og rund av med å gå med søppla. Til en annet bygg, innerst inni en parkeringsplass. (Tralla er for pyser, bær alle posene på strak arm) 

Cafèen er full av kopper! Få inn alle på en gang, si hei til din gode venn senebetenelsen, det var ikke for lenge siden sist. 

Uttøying:

Ta en pils, en browni, og en venninne og kolapps på en sofa, bli der til du får følelse i beina igjen. 

entotre...og vips:

LØNNING. Vær glad, spis ute og invester i bryggeri. 

 

Slakting av dikting

Jeg får ikke til. Den teknologiske inkompetansen min slår til igjen, jeg får ikke koblet meg på nett. Om dette er min eller nettverkets feil vet jeg heller ikke, men ille er det læll. Hvordan får jeg skrevet denne bloggen da spør du, på words svarer jeg. Kl er 02.05 og jeg er halvberuset og nettopp kommet ”hjem” fra vinkveld på Circa. Hjem i gåseøyne betyr hjemme hos min venn i Tromsø som for øyeblikket er på jobb, og kan derfor ikke fortelle meg hvordan jeg får logger på.  Mang en alkoholisert forfatter har hevdet at vinen bar med seg inspirasjon til de store verker. Bullshit sier jeg. Aldri har en dråpe alkohol gjort noe bra for mine skriveferdigheter, med dette som bevis. Nå har jeg riktignok ikke rørt vin i dag, men sprit og øl gir like mye krøll som vin. (Bevist fakta, spør hvem som helst, spør meg!)

Akkurat der disrespekterte jeg en hel kultur med vindrikkende hasjrøykende syrekunstnere. I alle fall der. Klipp deg og få deg en jobb sier jeg. Eller gi meg noe skikkelig å lese. Fritt frem, anyone.

Sovetid sier du, snart sier jeg. Skal krangle litt mer med internettet først, WWW my ass. 

Nattasang

Her ligger jeg, uten puling, alkohol, eller annen utmattelse, og lurer på hvordan sunne friske mennesker får sove om natta. 

For det får ikke jeg! 

Nå kan det ha noe med at jeg sto opp kl 14 i dag. I går. Sist jeg sto opp. Uansett, har du hatt en fin dag?

Nei, det ble feil. Poenget med blogg er vel at JEG skal leke forteller og DU har din rolle som passiv tillhører. Men jeg er så fryktelig pratsjuk. Egentlig er jeg lesesyk, jeg trenger noe interessant å lese. Nok en gang har jeg brukt kvelden til å lete etter gode blogger, uten store funn. Riktignok har jeg fått utvidet repertuaret mitt fra bare shopping og hudpleie, til også harde sosialistiske, svært politisk korekte, unge og sinte blogger, but still.. Litt ensformig i lengden. 

Been there, hørt det lizzm.   

Apropos sosialisme! Jeg satt å bladde gjennom Den Store Barnesangboken i dag, en samlebok med de 250 mest populære barnesangene i Norge (?). Den er stor og hvit med bilde av et tre på forsiden, og de fleste har nok vært bortom den om de bare tenker seg litt om. Jeg var veldig glad i den da jeg var liten, og satt å så i den av ren nostalgi. 

Propaganda! Hehehe, helt alvorlig! Det er ikke rart jeg ble rød som en strømpe, med slike tekster må jeg ha vært hjerevasket før jeg var 5!  

Jeg nevner i feng: 

Barn av regnbuen, Elinors vise, Herr President, Høvlerivisa, Internasjonalen, Virvelstevet, og mye mer. Jeg gadd rett og slett ikke lese alle, men sjekk det: Virvelstevet! I en barnesangbok, ka gjer du mæ? (Nordnorsk)

Herr President var forsåvidt yndlingsangen min. Jeg husker teksten fortsatt og her kommer den om du vil det eller ei: 

Herr president, jeg skrev et brev jeg nu vil sende, 
og får De tid, kan hende De leser dette brev. 
For jeg har mottatt selv et brev fra militæret, 
som sier jeg skal være ved fronten onsdag kveld. 
Men jeg er ikke sendt til jorden for å drepe, 
så meg kan ingen slepe i krig, herr president. 
Beklager hvis det gjør Dem sint å lese dette. 
Nå har De altså sett det: Jeg vil bli desertør! 

I krigen har jeg selv sett far og brødre falle, 
og selv forlot jeg alle de små som gråt farvel. 
Min mor fant hvilested hvor ingen sprenggranater 
og syngende soldater forstyrrer hennes fred. 
De årene jeg satt som fange, tok de fra meg, 
den kvinne livet gav meg, mitt hjerte har de tatt. 
I morgen tidlig går jeg ut av huset førenn 
det gryr, og stenger døren mot livets døde år. 

Som tigger vil jeg gå på veiene i riket, 
og der vil jeg predike for store og for små: 
Si nei til dette hat som krigens lov vil fordre. 
Nekt blankt å lystre ordre: Bli aldri mer soldat. 
Herr President: Om blod har De nå talt for meget. 
De bør gi Deres eget for slik apostel-tro. 
Men tar de meg, så meld til hæren at jeg bare 
kan skytes uten fare - jeg skyter ikke selv. 

Husmorsrock

Når jeg våknet i dag tenkte jeg: I dag blir dagen jeg skal gjøre ALT. Alt det jeg alltid utsetter til litt senere. Jeg var klar. Så da jeg sto opp kl 14 var jeg som man sier, tent. Jeg dusjet (haha, vilket jeg ikke gjør like sjeldent som man skulle tro når jeg skrev det slik), tok en "i handa" (altså en brødskive uten fat) og gikk i gang. Og her sitter jeg enda, hardt arbeidende med å legge all musikken min inn på den uskyldigrene macen min. 

Jeg er nemlig en ekte plateromantiker. Slike som meg, fra genrasjonen "Av Plata", skal liksom ikke betale for musikk. Men jeg liker det. Jeg liker å HA og EIE, et kapitalistisk svin som jeg er. Desutten, og til enda større skam, har jeg aldri hatt noe godt forhold til PCer av noe slag. Nå har jeg altså skaffet meg Mac og sitter med en sexy og villig liten ting på fanget, og er derfor klar til å la han passe på bebyene mine. Inn med CDen - vente litt - musikk trygt forvart. Gjennta. Herlig!

Det skal nevnes at jeg ikke akkurat har flest plater i verden, men det betyr jo intet annet enn at jeg har mye igjen å glede med til. Og mens vi snakker om sola: En annen ting jeg enda kan glede meg vilt til er å rydde og pakke alle tingene mine, for øyeblikket spred over minst to hus, en bil og et par tilfeldige nachspill. Jeg snur nemlig nesen mot Tromsø i morgen, som en forsiktig start på tilbaketuren til Trondheim. 

Listetid!

- Pakke, eller stappe som man og kaller det når alt man eier skal ned i en koffert på minst mulig tid. Pakking er kjedelig!

- Rydde skapet mitt. Mammas ordre. Hver gang jeg er hjemme utsetter jeg det men dette er nok siste frist, rydd nå, eller kom ikke tilbake. Jeg fryter flere farlige funn i samme dur som slengbukse og rosa poncho. 

- Fjerne negelakk. Urkjedelig, men luksusen neggelakkfjerner må brukes mens det er mulighet for det. 

- Ta en Takk&forvell runde, takk-for-gave-kake-kaffe-godt-nytt-år-vi-sees-til-påske!

This is one håpløst innlegg. 

Ha en trivelig dag da!

Linselus, exsjus me?

Jeg kom pluttselig på ordet linselus. Jeg veit jo hva det eeeer, men hva kommer ordet av? Linse Lus. Spørsmålstegn. Men ingen logisk forklaring åpnet seg for meg. Så: Jeg gikk inn på Wikipedia, sikker som stein (eller noe) på at de ville ha svaret. Men nei! Sjokkert tok jeg neste naturlige steg, I googled it. Nei igjen! Hva skjer med verden? Nå var jeg nærmest sjokkert og litt satt ut, hva var neste steg? Det er sjeldent hverken Wiki eller Google gir meg svar på mine innfall, og derfor har jeg ingen naturlig reaksjon på avvisning. What to do what do to. 

Mamma? Hva kommer linselus av? 

Linselus er en lus som alltid sitter på linsa, som du ikke får bort og er derfor med på alle bilder, som en flekk. Litt logisk. Selv om jeg aldri selv har opplevd en lus på linsa mi. 

Takk til mor. 

En annen bitteliten ting. Jeg registrerer at NOEN, visse steder i verden, jeg nevner ikke navn, host midtøsten&USA kremt, har tydeligvis ikke fått med seg at det er 2009 og vi er FERDI med krig og bombing og baksnakking og slikt. Dette har vi vært gjennom før og det skuffer meg at NOEN ikke ser ut til å vokse det av seg. De som føler seg skyldige kan melde seg på mitt kontor etter kl 3 og skrive straffelinjen "Jeg skal aldri mer oppføre meg som en snørrete dritunge"  100 ganger. Takk for i dag. 

Ut er inn, omtrent som 90-tallet

Jeg sier som jeg sa sist gang jeg tok et av mine mer ukritiske klesvalg: Dårlig stil er også en stil. 

I dag har jeg tatt på meg en rosa poncho og slengbukse for å bevise det. I shit you not, gikk gjennom gamle klær tidligere i dag og resultatet var farlig. For å si det slik, min allerede ganske fulle koffert vil på tilbaketuren være sprengt. Jeg klarte ganske enkelt ikke si nei til en bukse som i fjor var for liten, eller diversje sexy undertøy jeg kjøpte som 16 åring og aldri brukte, eller da: Den rosa ponchoen kjøpt på barneavdelingen på H&M da jeg var 12. Størlelse 14 år. 

Tilbake til undertøyet mitt. Når jeg var en femten - seksten år hadde jeg MYE penere undertøy enn hva jeg har i dag, og det er fortsatt penere av den enkle grunn at jeg aldri brukte det. Jeg, sannsynligvis med min nye og spirende seksualitet syns tyeligvis det var kjempegøy og bruke massevis av hardt tjente cafè-penger på blonder og synd, som jeg ikke var selvsikker nok til å bruke. I dag, når jeg faktisk kunne finne på å bruke disse små luksusartikklene, har jeg selvfølgelig ikke penger til å kjøpe de. Jeg overlever nok. Hei, man kan jo sove naken. 

Mamma stoppet nettopp for å si at hun er kjempe kjempe kjempe glad i meg. Sikkert i dere og, mamma dømmer ingen. Glad i deg og kjære mor. 

Rock your heart out at the disco - peace out. 

ELSK MEG!

Jeg her overgått meg selv. Det er ikke det at jeg ikke har prøvd hardt nok tidligere, neida, jeg har ofte annstrengt meg både hardt og lenge for å bevise min verd som nachspillgjest, og har ikke følt at jeg har gjort det direkte dårlig. Jeg har altså egentlig vært fornøyd med min egen ytelse. Så da nyttårsaften kom hadde jeg slått meg til ro med at det skulle bli en stille og mer moden feiring med mine nærmeste venner. Mat, litt vin og dessert.

Det var riktig koselig! Faktisk så koselig at når klokken hadde bikket midtnatt fant vi ut at vi skulle ta oss en liiiten tur ut på den lokale baren for å ønske enda flere nære og fjerne venner godt nytt år. Som tenkt så gjort, og vi toget opp. Ikke overaskende var det stor stemning i baren, og vi var knapt kommet innenfor da ivrige sjeler begynte å rope på nach. Hvem var vel jeg til å skuffe når det gjaldt? 

Nach det ble. Å du søte salige det ble nach. Med stjålet vin og medsammensvorne og fanalår og lovnader om gjenngjelldelse til verten, som tilga oss alle med smil og et svært kort skjørt på fanget. De spilte the clash når jeg kom inn, zeppelin, hendrix, jeg var hjemme! Ikke i ordets rette forstand dog, jeg var aldeles ikke der jeg hadde lovd meg selv dagen før (hjemme i min egen seng), men den arme sjela mi var akkuart der den skulle være. 

Her kunne jeg humoristisk kommentert litt om gamle sweethearts & lovers, som man er bound to meet i gamle kretser, men jeg hopper elegant over det og ender fult påkledd i vertens seng med tre andre sent sent på morgenen. Skjeldent har vel en dyne vært så god og dele og vi var en stor dynge av fred på jord. 

Klokken fire, ettermiddag, 1 januar 2009 kom min mor og hentet meg. Glad og sliten. Mamma er en engel, og det er ikke første gang hun henter sitt vakre barn fra diversje sosiale sammenkomster, men der gikk faktisk rekorden. For henne. 

Standard for 2009 er herved satt. Godt nytt år.