Skriveri skrivera sa kråka

Hvem har lest Mamma Mø og Kråka? Jeg og mamma lo i alle fall så vi gråt på senga når det var nattatid for en 10 års tid siden. Med sitt vinnende varme vesen smeltet Mamma Mø både bondens og alle barnas hjerter, mens Kråka sto for underholdningen. Det var tider det. Mens jeg altså sitter her kl halv fire en natt til lørdag og ikke sover, innser jeg at jeg burde hatt en nattabok. Jeg har bøker, gode bøker til og med, men personelig har jeg aldri, i alle fall ikke de siste årene,  vært noen stor fan av å tung kveldslektyre. På kvelden, eller som i dette tilfelle natten, vil jeg bare kicke back med noe som lar øynene lese og hode slappe av. Noe luftig og tilfeldig. Noe som ikke står på pensumlister. Nå vet jeg at ingen som gidder å lese bloggen min vil aristere meg på dette, så jeg smører på og sier: Jeg vil lese søppel på senga, og det skal jeg!

Så for jeg får meg en nattlampe som faktisk gir lys. Den jeg har nå.. vel, den er rød. Og den står i vinduet mitt. Noen som har noen morsomheter å komme med til dette? Trodde ikke det nei. 

Det hadde selvfølgelig ikke gjort noe om den bare var litt rød, men den er altså rødere enn rubinen og Mads Gilbert tilsammen. (Se, jeg er og en utnyttende mediahore!) Rød lys er lik dårlig lys, i alle fall når det kommer til lesing. Helt uten underliggende propaganda. 

Neineinei, se hvor jeg rotet meg bort. Hvor er den røde tråden? Jeg får trøste meg med at røde streker er det nok av. Harrharr. 

Summa summarum: Skaff meg en tanteunge, evt gudunge, anyone; jeg vil lese om snakkende dyr på senga med myk stemme, og jeg vil gjøre det nå.